Solid prisvekst i PPI ved årets start

Ser man bort fra energivarer, viste PPI en mindre oppgang på 0,3 prosent. Prisene på energivarer totalt endte med en oppgang på hele 14,4 prosent. Et viktig bidrag her kom fra kraftforsyning. Prisene på kraftforsyning fikk en økning på 41 prosent i januar. I følge NVEs ukesrapporter skyldes økningene flere forhold, i all hovedsak relatert til værsituasjonen. Den største bidragsyteren var de lave temperaturene gjennom hele måneden. Lavere temperatur fordrer høyere forbruk, og blant annet kunne uke 2 skimte med det høyeste ukesforbruket siden 2008. I tillegg har det vært lite vind i Norden, samt lave nedbørsmengder i Norge. Dette har bidratt ytterligere til høyere priser. Som en dempende faktor kommer en relativt sett stor nedgang i nettleie på 3,9 prosent.

Prisene på råolje og naturgass er også svært viktige energivarer, og dermed også viktige i PPI. Oljeprisen fikk et nytt oppsving i januar, og fikk selskap av en sterk økning i gassprisen. Samlet sett fikk disse to en positiv prisendring på 11,7 prosent. Tjenester tilknyttet olje- og gassnæring fikk derimot en nedgang på 2,8 prosent. Det siste segmentet av energivarene, raffinerte petroleumsprodukter, gikk opp 7,3 prosent. Dette blir, som strømmen, delvis forklart med det kalde været i Europa i januar.

Økning innen industrien

Prisene i industrien samlet økte med 1,3 prosent i januar. Hvis man tar ut de raffinerte petroleumsproduktene, var økningen noe mer moderat, med 0,6 prosent. Både metallindustrien og maskinindustrien ble registrert med økning i prisene.

Næringsmiddelindustrien bidro ikke til prisoppgangen i industrien. Denne viktige næringen hadde et prisfall på 0,9 prosent. Dens største undergruppe er sjømatnæringen som fikk et prisfall på 1,6 prosent. Innen eksport er sjømat helt dominerende, og fikk på dette markedet en nedgang på 3,2 prosent. Også drikkevareindustrien hadde en nedgang, med 1,5 prosent samlet for begge markeder.

Metallindustrien, som er særlig viktig på eksportmarkedet, hadde en samlet oppgang på 0,8 prosent. Bidragene kommer både fra ikke-jernholdige metaller som aluminium og sink, men også fra økte priser på stål på verdensmarkedet. Maskinindustrien hadde en oppgang på 0,9 prosent.

Vel så interessant er det at tolvmånedersveksten har vært relativ stor for både metallindustri og maskinindustri. I alt økte prisene fra januar 2020 til januar 2021 med henholdsvis 9,7 prosent og 4,4 prosent.

Oppdaterte vekter for 2021

PPI beregnes som et veid gjennomsnitt av prisendringer. For at indeksen best mulig skal gjenspeile næringsstrukturen i Norge, oppdateres vektene ved overgangen til et nytt år. De nye vektene får effekt fra og med indeksen for januar.

Verdinedgangen i olje- og gassnæringa fortsatte fra 2019 og gjennom 2020, noe som gjenspeiles i vektene for 2021. Det er i hovedsak eksport av naturgass som får vektnedgang i år, da eksporten sank med rundt 80 milliarder kr fra 2019 til 2020. Dette ga en nedgang i vektandel på 8 prosentpoeng på eksportmarkedet, fra 25 til 17 prosent. På hjemme- og eksportmarkedet sammenlagt er vektnedgangen i naturgass på snaue 5 prosentpoeng. Råolje har kun en marginal nedgang i PPI som helhet, og veier dermed omtrent like tungt i totalindeksen som året før.

Ettersom de øvrige energivarene, raffinert petroleum og elektrisitet, også hadde verdinedganger i 2020, reduseres energivarenes totale vekt i PPI med 7,7 prosentpoeng fra fjoråret.

Industrisektoren som helhet får økt sin vektandel i 2021, og utgjør nå 62 prosent av total vekt i PPI, mot 57 prosent i fjor. Det er næringsmiddelindustrien som i størst grad bidrar til denne vektøkningen. Av andre næringer med oppgang kan nevnes tjenester til bergverksdrift og utvinning, samt maskinreparasjon og -installasjon. Disse tjenestenæringene får økt sine vektandeler i PPI med henholdsvis 1,4 og 0,7 prosentpoeng fra fjoråret.