Prisutviklingen innenfor petroleums- og kullvareindustrien, 2000-2010

Sterk prisvekst på petroleumsprodukter

Publisert:

Petroleums- og kullvareindustrien var kjennetegnet av kortsiktige, store prisbevegelser og gjennomgående sterk prisoppgang i perioden 2000-2010. Sterkest prisstigning var det fra januar 2007 til juli 2008, grunnet kraftig vekst i verdensøkonomien.

Forfatter: Elisabeth Mælum

Petroleums- og kullvareindustrien er i stor grad basert på bearbeiding av råolje og kull til anvendelige produkter. Den dominerende prosessen er petroleumsraffinering, hvor man blant annet fremstiller produkter som marine gassoljer, bensin, diesel og smøreoljer. Industrien kan sies å ha vokst i takt med det økende oljeforbruket, og prisene i næringen påvirkes i stor grad av råolje- og gassprisene. Fokuset i denne artikkelen vil være på raffinerte petroleumsprodukter, og prisutviklingen er hentet fra produsentprisindeksen .

Petroleums- og kullvareindustrien kjennetegnes av store prissvingninger, og fra 2000 til 2008 steg prisene relativt kraftig for denne næringen. Fra januar 2000 til juli 2008 økte prisene med hele 164 prosent. Finanskrisen som rammet verden høsten 2008, gjorde at prisene innenfor petroleums- og kullvareindustrien stupte i løpet av siste halvår av 2008.

Synkende priser etter millenniumskiftet

Årene 2001 til 2003 var kjennetegnet av en generelt svak økonomisk utvikling, med avtakende priser innenfor petroleums- og kullvareindustrien som nådde bunnen ved årsskiftet 2001/2002. I perioden 2004-2005 steg prisene imidlertid kraftig for næringen, med en prisstigning på litt over 80 prosent fra januar 2004 til september 2005. Gjennom siste kvartal av 2005 falt prisene på nytt. I første halvår av 2006 var det ny prisstigning før prisene tok til å falle igjen siste halvår.

Figur 1. Prisindekser for industri og petroleums- og kullvareindistrien. Januar 2000-desember 2010. Indekser (2000=100)

Sterk vekst i verdensøkonomien fra 2007

Prisoppgangen som startet i 2007, fortsatte fram til høsten 2008. I likhet med i 2007 skyldtes prisoppgangen i første del av 2008 i hovedsaklig den sterke veksten i verdensøkonomien. Dette førte i sin tur til en markert økning i etterspørselen etter energi og derigjennom høyere priser på råolje og ulike petroleumsprodukter. Spesielt kraftig etterspørselsvekst fra Kina var en av årsakene til prisoppgangen på råolje og energivarer, men også lite ledig produksjonskapasitet utenfor OPEC og usikkerhet om framtidig levering fra viktige produsentland som Iran, Irak, Venezuela og Nigeria var med på å drive prisoppgangen på råolje. Optimismen i oljemarkedet i dette tidsrommet kan ha ført til at prisen på råolje ble drevet spekulativt høyt.

Forbigående fall i energietterspørsel etter finanskrisen

Finanskrisen som inntraff med full kraft fra høsten 2008, sendte prisene innenfor petroleums- og kullvareindustrien kraftig ned fram mot 1. kvartal 2009. Prisfallet var nært knyttet til prisnedgangen på råolje og skyldtes først og fremst en svakere etterspørsel etter energivarer. Et fall i prisen på råolje kan også ha kommet som en konsekvens av at finansielle aktører trakk seg ut av oljemarkedet, noe som medførte at den spekulativt drevne prisoppgangen forsvant. De bakenforliggende årsakene til finanskrisen var blant annet kollaps i det amerikanske boligmarkedet og innstramming i kredittmarkedet.

Figur 2. Pris på råolje Brent blend sammenlignet med petroleums- og kullvareindistrien. Januar 2000-desember 2010. Indekser (2005=100)

Prisene opp 57 prosent på to år

Prisene innenfor petroleums- og kullvareindustrien begynte å stige igjen fra og med 1. kvartal 2009, og finanskrisen fikk dermed ingen langtidseffekt på prisene innenfor denne næringen. Hovedgrunnen til oppgangen var at Brent blend-prisen tok seg raskt opp etter det kraftige fallet fra 150 dollar fatet sommeren 2008. Råoljen økte med 43 prosent fra januar til desember 2009 og bidro i sin tur til at petroleumsprodukter fortsatte prisveksten gjennom 2009 og 2010. Fra januar 2009 til desember 2010 økte prisene innenfor petroleums- og kullvareindustrien med 57 prosent, råoljen steg med 82 prosent i samme periode.

 

I produsentprisindeksen måler man prisutviklingen på petroleumsprodukter som produseres i Norge, og som selges til norsk marked samt eksport. Prisoppgangen 1. kvartal 2009 var hovedsakelig styrt av økte priser på eksportmarkedet. Hovedgrunnen til oppgangen kunne tilskrives økte priser på blyfri bensin, som gikk opp fordi den amerikanske dollaren styrket seg.

For 2010 var prisene innenfor både hjemme- og eksportmarkedet omtrent like delaktige i den fortsatte prisoppgangen, med unntak av 1. kvartal da prisene hovedsakelig var styrt av økte eksportpriser. Gasskonflikten mellom Russland og Ukraina samt krigen i Gaza hadde også sitt å si for en stadig økende råoljepris i 2009 og 2010, og dermed økende priser på petroleumsprodukter.

Det er som nevnt en sterk samvariasjon mellom prisen på råolje, Brent blend fra 2000-2010 og prisene innenfor og petroleums- og kullvareindustrien. Prisen på råoljen svinger imidlertid mer enn prisene innenfor petroleums- og kullvareindustrien, og toppene er høyere og bunnene som regel lavere for råoljen.

Figur 3. Pris på råolje. Brent blend og utvalgte petroleumsprodukter. Januar 2006-desember 2010. Indekser (2005=100)

Avgiftene demper prissvingningene for bensin

Gruppen "raffinerte petroleumsprodukter" består blant annet av parafin, fyringsparafin, fyringsolje, bensin, diesel og gassolje. Blyfri bensin, gassolje og tung fyringsolje er tre produkter som er viktige for petroleums- og kullvareindustrien.

De ulike petroleumsproduktene beveger seg noenlunde i takt i perioden 2006-2010. Tung fyringsolje stiger imidlertid mer enn de andre produktene i perioden fra juli til november 2007 og fra januar til juli 2008.

Gruppen "drivstoff og smøremidler" i konsumentprisindeksen er mye styrt av prisen på bensin og diesel. Mens produsentprisene for blyfri bensin svinger en del og i større grad følger prisen på råolje, Brent blend, vil konsumentprisene for drivstoff og smøremidler kjennetegnes av mindre volatilitet sammenlignet med produsentprisene. Ettersom to tredjedeler av bensinprisen er avgifter, og kun én tredjedel utgjør selve prisen, vil dette dempe de månedlige prissvingningene som en konsument står overfor.

Figur 4. Pris på drivstoff og smøremidler i KPI sammenlignet med blyfri bensin og råolje. Januar 2006-desember 20010. Indekser (2005=100)

 

Les også på ssb.no

Statistikker

Kontakt