Store prisforskjeller på svenskegrensen

Les hele rapporten om grensehandelen med Sverige og Danmark.

Prisforskjellene mellom de ulike regionene langs grensen er betydelige. Den mest markerte tendensen er at prisene i åre-/östersund-regionen i Midt-Sverige gjennomgående er vesentlig høyere enn i grensehandelsområdene lenger sør. I Strömstad-regionen ser vi en viss tendens til lavere gjennomsnittspriser enn i årjäng- og Arvika-regionen.

Tidligere undersøkelser har pekt i retning av at prisforskjellene også er betydelige mellom de mest typiske grensehandelsbutikkene i umiddelbar nærhet av grensen og butikker lenger inn i Sverige med et større lokalt kundegrunnlag. Vår undersøkelse bekrefter dette: Hele 47 av 58 produkter har en høyere gjennomsnittspris et stykke inn i landet enn rett over grensen. For 33 av disse er imidlertid avvikene relativt små (under 10 prosent). Dette gjelder særlig meieriprodukter, frukt, grønnsaker og "andre matvarer." For kjøttvarer er derimot avvikene for mange produkter store: 110 prosent for grillede kyllingvinger, 42 prosent for kyllingbryst, 37 prosent for grillribbe og lammestek, 33 prosent for wienerpølser og 32 prosent for spekeskinke.

Rapporten bygger på et omfattende prismateriale samlet inn i de svenske kommunene Strömstad, årjäng, Eda, Arvika, åre og östersund, i de danske fergeanløpsbyene Frederikshavn og Hirtshals, på ferjene mellom Norge og nabolandene, og i Oslo. Resultatene totalt sett peker i retning av at prisforskjellene mellom Oslo og grensehandelsområdene i Sverige er større for kjøttvarer enn for meieriprodukter, frukt, grønnsaker og gruppen "andre matvarer." Særlig produkter av kylling har et lavt prisnivå på grensen. I byene på Nord-Jylland er det spesielt kyllingprodukter og bearbeidede kjøttvarer som utmerker seg med et lavt prisnivå sammenliknet med Oslo. For storfe- og svinekjøtt, samt meieriprodukter, er bildet mindre entydig. Her kan man finne enkeltprodukter med høyere gjennomsnittspris enn i Oslo, mens andre varer i samme produktkategori er priset ned mot halvparten av norsk nivå eller sågar laverere.

Momseffekten "spist opp"

Prismaterialet som rapporten bygger på, ble samlet inn i januar 2001. Den 1. juli ble den norske merverdiavgiften på matvarer satt ned fra 24 til 12 prosent. Konsumprisindeksen for juli 2001 indikerer at matvareprisene i Norge gikk ned med 9,1 prosent som en følge av dette, noe som kan antas å ha redusert prisforskjellene mellom Oslo og grensehandelsstedene i Sverige og Danmark tilsvarende.

Over tid har imidlertid valutakursutviklingen bidratt til å veie opp for denne effekten. Fra tidspunktet for vår prisinnsamling i januar og frem til juni 2001, styrket den norske kronen seg med 6,8 og 3,5 prosent mot henholdsvis svenske og danske kroner. En slik utvikling gjør innkjøp i Sverige og Danmark tilsvarende rimeligere for norske forbrukere. Ser vi på perioden fra juli 2000 til juni 2001, har den norske kronen styrket seg med 11,4 prosent mot den svenske kronen. Endringen mot den danske kronen er mindre, kun 2,9 prosent.

Når det gjelder grensehandelen med Sverige, er dermed hele effekten av momsreformen "spist opp" av valutakursutviklingen i løpet av de tolv månedene forut for reformen. Dersom kronen svekkes mot nabolandenes valuta, vil imidlertid grensehandelen i nabolandene blir mindre gunstig for norske konsumenter.

Rapporten påpeker at norske konsumenters grensehandel i nabolandene har både fordeler og ulemper, og derfor ikke nødvendigvis må betraktes som et problem, blant annet fordi kjøpekraft kanalisert ut av landet bidrar til å lette presset i innenlandsk økonomi. Andre problemstillinger som tas opp er det generelle prisnivået på matvarer i de aktuelle landene, kvalitetsforskjeller, produktenes opphavsland og bruken av lokkevarer. Priser og avgifter på alkohol og tobakk i de tre landene er også viet plass.