Utvidelse av Leiemarkedsundersøkelsen

Fra og med Leiemarkedsundersøkelsen (LMU) for 4 kvartal 2012, som publiseres 18. april 2013, vil det bli publisert mer detaljerte leieestimater med hensyn på geografi og boligstørrelse enn tidligere. Basert på leiekontrakter inngått på det åpne markedet, dvs. kontrakter med profesjonelle utleieaktører (utleieselskaper) og privat personer som ikke leier ut til familie og venner, er det predikert detaljerte månedlige leier ved hjelp av en regresjonsmodell. Disse markedsstyrte leie­kontraktene utgjør i underkant av 70 prosent av det totale norske leiemarkedet.

Utvidelsen av LMU med tanke på mer detaljerte leienivåer har sin bakgrunn i et eksternt oppdrag. Hovedformålet med prosjektet, som har pågått gjennom 2012, har vært å se på mulighetene for å predikere mer detaljerte leieestimater særlig med hensyn på geografi ved hjelp av en regresjonsmodell. Utredningsprosjektet konkluderte positivt til dette.

 Leiemarkedet er svært heterogent både når det gjelder boligtype og hvem som er utleier noe som gir seg utslag i store variasjoner i leienivåene. Mange faktorer påvirker leiene, slik som blant annet boligens beliggenhet, boligens karakteristika, forholdet utleier - leietaker, leieforholdets lengde med mer. Ved hjelp av en regresjonsmodell kan vi se nærmere på hvilken effekt disse faktorene har på leienivået. En regresjonsanalyse er en statistisk metode som anvendes for å analysere hvordan en avhengig variabel, her; husleien, er forklart av et sett med forklaringsvariabler, her; beliggenhet, boligstørrelse osv. Med grunnlag i de observerte målingene i LMU kan det lages en matematisk funksjon som gir en sammenheng mellom leien og dens karakteristika. Ved å beregne summen av bidragene fra de ulike forklaringsvariablene kan modellen brukes til å predikere månedlige leier.

 Resultatene fra regresjonsanalysene er gode. Modellens forklaringskraft, målt ved justert R ² er på 0,62, som betyr at regresjonsmodellen forklarer 62 prosent av variasjonen i leiene som må anses som relativt høyt gitt det heterogene leie­markedet. På grunn av disse resultatene er det vedtatt å publisere detaljerte predikerte leier i LMU fra og med 4 kvartal 2012.

I utredningsprosjektet ble også muligheter for å ta i bruk alternative datakilder for LMU utredet. LMU er en svært ressurskrevende undersøkelse med tanke på datainnsamlingen og SSB er ved flere anledninger blitt oppfordret til å vurdere andre mer tilgjengelige datakilder. I prosjektet er det særlig lagt vekt på analyser av annonserte leier fra Finn.no. Med bakgrunn i disse analysene konkluderte utredningsprosjektet med at LMUs gjeldende datainnsamlingsmetode basert på datainnhenting fra et tilfeldig trukket utvalg av leietakere, kombinert med registerdata fra de største kommunene/studentsamskipnadene, er en godt egnet og foretrukket metode for å lage representativ husleiestatistikk.

Denne rapporten oppsummerer de analysene som er gjort gjennom utrednings­prosjektet og som utgjør grunnlaget for de endringer som gjennomføres for LMU med tanke på dens detaljgrad, fra og med publisering av LMU for 4 kvartal 2012.