Vekter for KPI og HKPI 2021

Fra og med januarindeksene for KPI og HKPI som publiseres 10. februar, vil vekter og vare- og tjenesteutvalget være oppdatert. Prisindekser utformes i praksis ved at en «kurv» av varer og tjenester med tilhørende konsumandeler holdes konstant gjennom et kalenderår. I KPI og HKPI beregnes konsumandelene (vektene) som husholdningenes utgifter til kjøp av bestemte varer og tjenester sett i forhold til deres samlede utgifter til varer og tjenester. Vektene skal ideelt sett bygge på husholdningenes utgifter til varer og tjenester så tett opp mot det kalenderåret som KPI og HKPI beregnes for, slik at prisutviklingen fanges opp på en så representativ «kurv» som mulig.

Basert på internasjonale anbefalinger og nasjonale forhold, har Statistisk sentralbyrå (SSB) besluttet at vektene for både KPI og HKPI skal reflektere endringer i konsumet som har oppstått under pandemien. For KPI er det besluttet at vektene bygger på et gjennomsnitt av konsumet i 2019 og 2020. For HKPI, hvor SSB er bundet av EUs reguleringer, vil hele effekten av endret konsumsammensetning i 2020 påvirke vektene.

Under følger mer informasjon om SSBs valg av vektprosedyre for 2021.

Vesentlig endret konsumsammensetning i 2020

Pandemien har gitt vesentlige endringer i konsumsammensetningen hos husholdninger i Norge, særlig ser vi en vridning fra tjenester til varer. Endringer skyldes først og fremst restriksjoner i form av nedstenging, sosial distansering og begrensninger i reiseaktivitet. Konsumet i 2020 er derfor vesentlig endret i form av et «tvunget» etterspørsels- og tilbudssidesjokk ved at produksjonen av visse tjenester uteble og redusert etterspørsel ved at konsumentene ble oppfordret til å holde seg mer hjemme. Særlig er konsumet av alle reiserelaterte tjenester betydelig lavere i 2020. Samtidig har en del tjenester som konsumeres utenfor hjemmet som kultur- og fritidstjenester samt restauranttjenester vært utilgjengelig for konsumentene i deler eller hele landet i perioder i 2020.

Hvordan husholdningenes konsum vil utvikle seg i 2021 er også usikkert. Det avhenger av når restriksjonene kan lempes på, noe som igjen avhenger av progresjon i vaksineringen og hvor effektiv vaksinene er. Vi vet heller ikke i hvilken grad pandemien fører til varig endring i vaner og dermed endret konsummønster blant husholdninger. Økt bruk av hjemmekontor i fremtiden kan føre til lavere bruk av kollektivtransport også på mer permanent basis. Mer bruk av strømmetjenester (under pandemien) kan fortsette også etter pandemien og gå på bekostning av etterspørsel etter kino- og teatertjenester. Pandemien har tvunget husholdninger over til utendørsaktiviteter, noe som kan få varige konsekvenser for enkelte innendørstjenester også på sikt som innendørs treningsaktiviteter.

To år gamle tall

Som vektkilde i både KPI og HKPI brukes tall fra årlige nasjonalregnskap (NR). Husholdningenes konsum av varer og tjenester i NR er anbefalt som en god vektkilde fordi tallene gir et helhetlig bilde av konsumet av varer og tjenester. Når vektene i KPI og HKPI skal oppdateres er det foreløpige tall fra årlig NR, som er to år gamle, som er tilgjengelige. De offisielle vektene som har vært benyttet i 2020, har dermed bygget på årlige NR-tall fra 2018. I tillegg til årlig NR bruker SSB en rekke andre kilder på mer detaljert nivå, som annen egnet statistikk, transaksjonsdata og bransjeinformasjon, når vektene oppdateres. Disse kildene vil normalt være mer oppdaterte enn årlig NR.

Vanligvis er det ikke noe stort problem å bruke NR-tall som er to år gamle. Fra et år til en annet er det ikke store endringene i konsumsammensetningen. To år gamle tall kan derfor betraktes å være et godt bilde på husholdningenes konsum for det kalenderåret KPI og HKPI måler prisutviklingen.

Dette er imidlertid ikke tilfelle i 2020. Pandemien har gitt et vesentlig endret konsummønster i Norge i 2020 noe som ikke fanges opp i de to år gamle NR-tallene, altså årlig NR 2019. Internasjonalt er det derfor anbefalt å fravike vanlig prosedyre for vektoppdateringen slik at vektene bedre reflekterer 2020.

Hva skal KPI og HKPI måle og hva brukes de til?

KPI og HKPI bygger i all hovedsak på samme metoder, men innholdet i «varekurven» som det følges priser for hver måned er noe forskjellig. Både formål og bruk er ulikt. KPI har som formål å måle endringene i husholdningenes levekostnader. I praksis vil KPI aldri være en fullverdig levekostnadsindeks, men den måler utviklingen i levekostnadene som fremkommer ved at husholdningenes konsumandeler holdes konstant for en periode. KPI har mange bruksområder; fra et mål på generell prisvekst til et kompensasjonsmål og brukes hyppig i kontrakter og lønnsjusteringer. De siste 20 årene er den avledede serien; KPI-JAE, blitt et svært populært mål på underliggende inflasjon.

HKPI har et mye mer rendyrket inflasjonsformål og brukes først og fremst for å sammenligne prisveksten mellom land i Europa, samt at HKPI inngår i ulike europeiske aggregater. HKPI er regulert gjennom EUs forordninger. Ifølge reguleringen for HKPI skal årlig NR benyttes som vektkilde. Samtidig understreker reguleringen at konsumet som bygger på to år gamle tall, skal tilpasses slik at det representerer et konsummønster som er så tett opp mot kalenderåret hvor prisene skal måles.

Hva har vi av kilder for vektoppdateringen i 2021?

For å oppdatere vektene i KPI og HKPI kreves det en helthetlig kilde for det totale konsumet av varer og tjenester i husholdninger og som dekker et helt år. Som nevnt over regnes årlig NR som en god kilde, særlig supplert med tilleggskilder som kan brukes på vare og tjenestenivå i KPI og HKPI. For 2020 er ikke årlig NR ennå tilgjengelig.

Den mest opplagte kilden for å identifisere vridninger i husholdningenes konsum av varer og tjenester i 2020 er derfor kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) og månedlig nasjonalregnskap (MNR). For å lage så presise konsumsandeler som mulig, kreves det optimalt sett en større detaljeringsgrad for husholdningers konsum enn det som fremkommer i KNR og MNR. I tillegg er ikke KNR og MNR tilgjengelig for 2020 sett under ett når vektene må ferdigstilles.

Gjennom 2020 har det vært fokus på korttransaksjoner som løpende har identifisert hva konsumentene har betalt med kort og hvilke vridninger i konsumet som har oppstått under pandemien. Korttransaksjoner kan være verdifull støtteinformasjon i oppdatering av vektene, men gir ingen uttømmende oversikt over hele konsumet av varer og tjenester som husholdninger etterspør. Den beste, men ikke helt optimale kilden for å identifisere husholdningenes konsum i 2020 er derfor KNR og MNR 2020, men disse må også kombineres med årlig NR 2019.

Mulige løsninger for vektene for 2021

SSB har konsentrert valget av prosedyre for vektoppdatering rundt tre løsninger.

1. Normal vektprosedyre hvor vektene baseres på årlig NR 2019 og ingen korrigering av NR-tallene basert på konsumutviklingen i 2020. Løsningen innebærer at vektene i 2021 er helt upåvirket av pandemien. Denne løsningen bryter med reguleringen for HKPI, men kan benyttes for KPI som ikke er bundet av reguleringer.
   
   
2. NR-tallene for 2019 korrigeres i sin helhet med det som er tilgjengelig av KNR og MNR for 2020. Løsningen impliserer full overvelting av endret konsummønster fra 2020 i vektene for 2021 og er i tråd med reguleringen for HKPI.
   
   
3. NR-tall for 2019 korrigeres med KNR og MNR 2020, men i stedet for full overvelting, tas det et gjennomsnitt av konsumutgiftene i 2019 og 2020. Løsningen impliserer at omfanget av endret konsummønster i 2020 dempes noe av konsumet i 2019.

Vektene både i KPI og i HKPI vil reflektere pandemien

Ved å følge den vanlige prosedyren for vektoppdatering, løsning 1, antas det at konsummønsteret i 2019 gir et godt bilde på konsummønsteret i 2020, noe som ikke er tilfelle grunnet pandemien som oppstod for fullt i siste halvdel av mars 2020. Selv om det kan stilles spørsmål om i hvor stor grad vektene i KPI og HKPI bør gjenspeile pandemien, må det tas i betraktning at visse deler av konsumet vil bli påvirket også gjennom 2021. Så lenge pandemien ikke kan isoleres utelukkende til 2020 har SSB konkludert med at løsning 1 ikke er tilfredsstillende for oppdateringen av vekter for 2021.

Løsning 2 innebærer at hele den vridningen som har funnet sted i konsumet i 2020 vil gjenspeile seg i vektene for KPI i 2021. For KPI som bygger på teorien om en levekostnadsindeks og i stor grad brukes som et kompensasjonsformål, bør vektene gjenspeile en så korrekt konsumsammensetning som mulig basert på de valg husholdningene gjør i et velfungerende marked. For høye eller for lave konsumandeler basert på en periode hvor markedsmekanismer har vært satt til side og husholdningene er påtvunget vridninger i konsumet som ikke ville vært like markante uten pandemien, kan få uheldige konsekvenser på KPI når markedet normaliseres. Hvis deler av husholdningenes konsum i 2021 returnerer til et nivå før pandemien, kan en full overvelting i vektene for 2021 gi uheldige konsekvenser i form av over- eller underestimering av prismålingene utover i 2021.

Løsning 1 og 2 må betraktes som to ytterpunkter hvor det enten antas at hele den vridningen i konsumet som har oppstått i under pandemien vil i 2021 endre seg tilbake til før pandemien, eller at konsumsammensetningen under pandemien representerer konsumet slik det vil arte seg gjennom hele 2021. Det finnes ikke et fasitsvar på hvordan konsumet i 2021 vil utvikle seg. SSB har derfor landet på løsning 3 for KPI hvor det antas at pandemien vil prege husholdningenes konsum, men at det etter hvert vil lettes på restriksjoner slik at konsumet til en viss grad normaliseres.

For HKPI er SSB bundet av reguleringen og løsning 2 er eneste mulige valg for denne prisindeksen.

Bortfall av konsum – implisitt omfordeling av vekter

SSB vil gjennom 2021 foreta den samme implisitte omfordeling av vekter som i 2020 dersom det grunnet restriksjoner, f.eks. nasjonal nedstenging, blir et fullstendig eller tilnærmet fullstendig bortfall av tjenester. KPI og HKPI vil altså på samme måte som i 2020, til en viss grad også fange opp løpende pandemieffekter i konsumet.

På detaljert nivå vil SSB i henhold til den vanlige vektprosedyren også benytte tilleggskilder som blant annet vil inneholde tall fra 2020. Tilleggskildene benyttes først og fremst til å «balansere» mellom varer og mellom tjenester for å fange opp innbyrdes endringer.