Harmonisert konsumprisindeks, mars 2009

Kun på nasjonalt nivå.

Undersøkelsen er månedlig og publiseres den 10. i hver måned, - omlag 10 dager etter tellingsmåneden.

HKPI-tall rapporteres til EUROSTAT månedlig.

Mikrodata, informasjon om utvalgsenheter og populasjon, og kataloger er lagret i SAS og Oracle-databaser.

Det primære formålet med statistikken er internasjonale sammenlikninger av prisutviklingen.

I 1991 ble Maastricht-traktaten vedtatt og konvergenskravene gitt i traktaten økte kravet til sammenlignbare konsumprisindekser for EU-landene. Et internasjonalt samarbeid startet i 1993 hvor man ønsket å få et sammenlignbart mål på prisutviklingen. Det internasjonale samarbeidet hvor også Norge deltok resulterte i et konkret forslag om hvordan en harmonisert konsumprisindeks skulle utarbeides. Den ble første gang publisert i 1997. HKPI blir laget i alle EU-land, samt på Island og i Norge. 

HKPI er fundert på KPI der det i 1999 ble det foretatt en større revisjon av editeringsprosessen og beregningsopplegget ble modernisert og forbedret. Man foretok også en endring i konsumklassifisering (COICOP - Classification of Individual Consumption by Purpose). I 2005 ble det foretatt en større omlegging av delindeksen for matvarer og alkoholfrie drikkevarer som innebærer at delindeksen utelukkende er basert på strekkodedata. I 2011 ble Nasjonalregnskapet (NR) innført som vektkilde. NR erstatter Forbruksundersøkelsen som var vektkilde i KPI siden 1960. Fra 2016 er konsumklassifiseringen utvidet og benevnes som ECOICOP (European Classification of Individual Consumption by Purpose). I tillegg ble klassifiseringen etter leveringssektor revidert. 

Statistikken benyttes i stor grad av de samme brukerne som benytter den tradisjonelle KPI. Dette er offentlig virksomhet (departementene, Norges Bank med flere) og finans- og analysemiljøene. HKPI benyttes også til noe justering av kontraksbeløp. Primærmaterialet brukes innenfor analyse- og forskning i SSB. Den Europeiske sentralbanken (ECB) er også en viktig bruker, særlig brukes de aggregerte seriene for EU og Eurosonen. Det er månedlig rapportering til EUROSTAT og norsk HKPI ansees som foreløpige frem til tallene publiseres av EUROSTAT.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. For mer informasjon se her: likebehandlingsprinsippet.

HKPI er i det vesentlige basert på den tradisjonelle KPI.

Noe data innhentes fra Byggekostnadsindeksen (byggevarer), prisindekser for næringslivstjenester (andre transporttjenester og juridiske tjenester) og fra Lønnsstatistikk.

Statistikkloven av 21.juni 2019 nr. 32 

HKPI er regulert gjennom EUROSTATs lovforordning.

Populasjonen er alle varer og tjenester som tilbys private husholdninger bosatt i Norge. Det er to typer observasjoner for disse varer og tjenester som måles, nemlig konsumutgifter og priser. Konsumutgifter hentes årlig fra nasjonalregnskapets tall for konsum i husholdninger og omfatter alle personer, også beboere i institusjon. Priser måles månedlig gjennom et utvalg av virksomheter og foretak (Prisundersøkelsen). Utvalget av virksomheter trekkes fra Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF) med en sannsynlighet som stiger med omsetning, dvs. jo høyere omsetning, jo høyere sannsynlighet for å bli trukket ut. Disse trekkes innen næringene 45, 47, 55, 56, 77, 95 og 96 (SN2007 -Standard for næringsgruppering 2007). I tillegg innhentes priser med ulik hyppighet fra ulike aktører (inkludert husholdninger) gjennom separate prisundersøkelser på hovedsakelig tjenester innen næringene 35, 49, 50, 51, 53, 60, 61, 65, 66, 69, 77, 79, 85, 86, 88, 90, 91 og 93. Husholdninger trekkes fra Det sentrale personregisteret.

Vare- og tjenesteutvalget i HKPI er så godt som fullt harmonisert med utvalget i KPI, med unntak av beregnet husleie (viser boligkonsumet for selveierne og utgjør om lag 14 prosent av KPI) som ikke er inkludert i HKPI. I tillegg er lotteri- og totalisatorspill samt livsforsikring utelatt i HKPI. Følgelig er det enkelste større forskjeller på vektsiden i HKPI og KPI.  

I både KPI og HKPI er det nettoutgiftene til forsikring som benyttes i vektgrunnlaget.

Elektroniske data fra bedrifter og husholdninger, omsetningsdata fra VoF og varehandelsstatistikk, og vektandeler basert på konsum i husholdninger fra Nasjonalregnskapet utgjør grunnlaget for beregningene.

Det er definert et utvalg av varer og tjenester på rundt 650 representantvarer og -tjenester. Strekkodedata benyttes som eneste datakilde for mat- og drikkevarer samt øvrige dagligvarer, apotekvarer og drivstoff, i tillegg til enkelte konsumgrupper innen klær og utstyr til sport og friluftsliv.

Representantvarene er valgt ut blant annet på grunnlag av informasjon fra Forbruksundersøkelsen og annen bransjeinformasjon. Dette utvalget av varer og tjenester holdes i all hovedsak konstant fra år til år. Nye varer og tjenester som representerer en vesentlig del av konsumet innlemmes regelmessig i utvalget og foreldede representantvarer lukes ut. For å hente inn månedlige priser på varene og tjenestene brukes det et utvalg av virksomheter, husholdninger og kommuner. Virksomhetene utgjør et panelutvalg der 1/6 av utvalget rulleres hvert år. Utvalgets størrelse er i underkant av 2000 virksomheter. I husleieindeksen som bygger på en delundersøkelse, inngår et fast utvalg på om lag 2 500 utleieboliger basert på Leiemarkedsundersøkelsen (LMU). Utvalget skiftes med ny, årlig LMU. Bedriftene/ forretningene til hovedundersøkelsen trekkes fra VoF proporsjonalt med størrelse målt ved omsetning (store virksomheter er trukket med større sannsynlighet). Trekningen gjennomføres stratifisert etter næring og geografisk område. Dette utvalget er trukket slik at det har minst mulig overlapp med utvalget av virksomheter i Detaljomsetningsindeksen .

Utvalgsplan for indeksene for matvarer og alkoholfrie drikkevarer er basert på populasjon i næring 47.11 og 47.12 hentet fra Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF). Trekkpopulasjonen består av virksomheter som tilhører de største butikkjedene samt deres kioskkjeder, så sant disse kan levere strekkodedata. Deler av utvalget blir skiftet ut hvert år, for å sikre et representativt utvalg. 

For delundersøkelser rettet mot kommuner brukes blant annet KOSTRA og utdanningsdirektoratets rapporteringskanal BASIL.

Webbasert hovedundersøkelse med utsending rundt den 10. hver måned, frist for innsending er første arbeidsdag etter den 15. i måneden. Det mottas strekkodedata fra virksomheter innen dagligvarehandelen, apotek, sport, klær og bensinstasjoner månedlig. Bilpriser mottas elektronisk fra Opplysningsrådet for veitrafikk. Datagrunnlaget fra Vinmonopolet mottas også på elektronisk form. Elektrisitetspriser innhentes fra internett. Husleier for utleieboliger samles inn ved bruk av elektroniske skjema og CATI (Computer Assisted Telephone Interview) direkte fra husholdninger.

En oppgavegiver bruker i gjennomsnitt 90 minutter i året til å fylle ut skjema. Dette gir en tidsbruk for hele utvalget på om lag 3 300 timer eller i underkant av 520 dagsverk i året. 

Oppgaven skal fylles ut av den enkelte virksomhet. Virksomheter som unnlater å svare innen fristen mottar "vedtak om tvangsmulkt". Det sendes ut ca. 3 virkedager etter fristen er utgått. For å unngå at vedtaket blir satt ut i livet, må oppgaven komme SSB i hende innen den nye fristen i vedtaket.

Alle skjemaene gjennomgår en kontroll av administrative kjennetegn. Deretter gjennomføres maskinelle kontroller av punchefeil, dubletter og observasjoner med store endringer fra forrige måling. Det utføres videre kontroller av prisobservasjonene tilhørende den enkelte representantvare sortert etter hvilket geografisk område observasjonene er hentet fra. Til slutt utføres det kontroller på varenivå og på varegruppenivå. I hovedsak kontaktes ikke oppgavegiverne i forbindelse med editeringen.

På mikronivå beregnes indekser per representatvare for hver region (Norge er delt inn i 8 regioner) ved et uveid geometrisk gjennomsnitt. hver regional indeks vektes til en natsjonal indeks per representantvare basert på omsetningsandeler fore regionene. Videre aggregering til ulike konsumgrupper og totalindeksen, baseres på Laspeyres formel hvor vektene som inngår er hentet fra Nasjonalregnskapet. De publiserte indeksseriene - langtidsindeksen - er utviklet ved at korttidsindeksenes (desember=100) utvikling på alle aggregeringsnivåer kjedes til de tilsvarende indeksserier med basis i 2015, dvs. 2015 = 100.

Ikkje relevant

Bruk av innsamlede data fra oppgavegivere vil skje i samsvar med krav stilt av Datatilsynet. Opplysningene vil bli oppbevart og eventuelt tilintetgjort på en forsvarlig måte.

SSB publiserer indekstall, månedsendring og 12-månedersendring for Norge hver måned, i tillegg til årsveksten. Eurostat publiserer samlet tall for Norge og andre europeiske land, samt vektede tall for EU, EØS og Eurosonen. Totalindeksen for hvert enkelt land er tilgjengelig tilbake til januar 1996.