12104_om_not-searchable
/priser-og-prisindekser/statistikker/kpi/arkiv
12104_om
statistikk
2003-05-09T10:00:00.000Z
Priser og prisindekser;Inntekt og forbruk
no
false

Konsumprisindeksen15. april 2003

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Konsumprisindeksen
Emne: Priser og prisindekser

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for prisstatistikk

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Pris referer til faktiske utsalgspriser på varer og tjenester som etterspørres av husholdningene. Det vil si priser inkludert indirekte skatter, avgifter og subsidier som legges på varer og tjenester. Tilbuds- og salgspriser registreres. Pris per 15. i tellingsmåneden.

Prisreferansemåned angir det tidspunktet i året hvor nye vekter og nytt vareutvalg innarbeides, samt oppdateringen av basispriser som brukes i beregningene.

Budsjettandeler er forholdstall mellom konsumet av de enkelte varer og tjenester og samlet konsum. Slike forholdstall baserespå konsum i husholdninger i NR og benyttes som vekter i konsumprisindeksen.

Laspeyre prisindeks er en prisindeks hvor basisperiodens vekter holdes konstant. En kjedet Laspeyre prisindeks er en indeks satt sammen av flere Laspeyres prisindekser med ulike vekter. I konsumprisindeksen endres vektene en gang i året. En Paasche prisindeks benytter vekter fra beregningstidspunktet. En rendyrket Paasche prisindeks er ikke i bruk i KPI.

Fisher prisindeks er et geometrisk gjennomsnitt av Laspeyre og Paasche prisindeks. Fisher prisindeks benyttes i KPI i beregning av indeks for biler og indeks for alkoholholdige drikkevarer som omsettes gjennom vinmonopolet.

COICOP (Classification of individual consumption by purpose) er en konsumklassifisering utarbeidet av EUROSTAT. Klassifiseringskriteriet er sluttformålet med konsumet.

Imputert verdi er en estimert pris hvor prisobservasjon mangler. Beregnes på grunnlag av andre prisobservasjoner på samme vare.

KPI-JE (KPI uten energivarer) er en indikator der prismaterialet og vektandelene til energivarene i KPI blir holdt utenfor beregningene. Øvrig beregning er identisk med beregningsopplegget for KPI.

KPI-JA (KPI justert for avgiftsendringer) har identisk vektgrunnlag og beregnes på samme måte som KPI. KPI-JA baserer seg også på faktisk observerte priser, men disse blir justert for reelle endringer i avgiftene. I KPI-JA er det tatt hensyn til følgende avgifter:

1. Merverdiavgift

2. Alkoholavgift

3. Tobakksavgift

4. Bensinavgift

5. Dieselavgift

6. Avgift på elektrisitet kraft

7. Avgifter på mineralske produkter

8. Sjokoladeavgift

9. Avgift på alkoholfrie drikkevarer

10. Sukkeravgift

11. Emballasjeavgift

12. Flyavgift - passasjer- og sikkerhetsavgift

13. Engangsavgift på biler, vektavgift

14. Engangsavgift på biler, slagvolumavgift

15. Engangsavgift på biler, motoreffektavgift

KPI-JAE (KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer) er en indikator som er bygd opp av KPI-JE og KPI-JA.

Sesongvarer er produkter som enten eller i kun liten grad er tilgjengelig i visse perioder av året. Eksempler er frukt, grønnsaker og enkelte klesplagg. Observerte priser for de aktuelle varene benyttes i beregningene bare i sesongperioden, utenfor sesongperioden estimeres prisene.

Standard klassifikasjoner

Det benyttes 2 ulike inndelinger. I beregningene og publiseringen av KPI benyttes COICOP og gruppering etter leveringssektor. Se notat: http://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/notat_9959/notat_9959.pdf

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Kun nasjonalt nivå

Hyppighet og aktualitet

Undersøkelsen er månedlig og publiseres den 10. i hver måned, om lag 3 uker etter tellingspunktet

Internasjonal rapportering

Harmonisert konsumprisindeks for Norge rapporteres til Eurostat hver måned.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Mikrodata, informasjon om utvalgsenheter og populasjon, og kataloger er lagret i Oracle-databaser.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet er å måle den faktiske prisutviklingen for varer og tjenester etterspurt av private husholdninger. Undersøkelsen ble etablert i 1960, og erstattet en levekostnadsindeks som ble publisert fra 1914. Det ble foretatt en større revisjon av konsumprisindeksen i 1999 hvor revisjonsprosessen og beregningsopplegget ble modernisert og forbedret. Man foretok også en endring i konsumklassifisering (COICOP - Classification of individual consumption by purpose). I 2005 ble det foretatt en større omlegging av delindeksen for matvarer og alkoholfrie drikkevarer som innebærer at delindeksen utelukkende er basert på strekkodedata. I 2011 ble Nasjonalregnskapet (NR) innført som vektkilde. NR erstatter Forbruksundersøkelsen som var vektkilde i KPI siden 1960. I tillegg ble prisreferansemåneden endret fra juli til desember.

Brukere og bruksområder

Statistikken benyttes i stor grad av offentlig virksomhet (departementene, Norges Bank m.fl.) og finans- og analysemiljøene. Arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene er en annen viktig brukergruppe. Konsumprisindeksen er også i utstrakt grad benyttet som grunnlag ved regulering av kontraktsbeløp. Internt i SSB er Nasjonalregnskapet en sentral bruker. Datagrunnlaget nyttes også i beregninger av deflatorer for detaljomsetningsindeksen. Primærmaterialet brukes også på annen måte innen analyse og forskning i SSB.

Sammenheng med annen statistikk

Noe data innhentes fra Byggekostnadsindeksen (byggevarer), prisindekser for næringslivstjenester (leie av bil og juridiske tjenester) og fra Lønnsstatistikk . Resultater overføres til Nasjonalregnskapet og brukes også i deflatering av detaljomsetningsindeksen.

Lovhjemmel

Statistikkloven av 16.juni 1989 nr. 54 , §§2-1, 2-2 og 2-3

EØS-referanse

Ingen. Derimot er harmonisert konsumprisindeks regulert gjennom lovforordningene RF 2494/95, KF 1749/96, KF 2214/96, KF 2454/97, RF 1687/98, RF 1688/98, KF 2646/98, KF 1617/1999, KF 1749/1999, R1749R/1999, R1920/2001, R1920R/2001, R1708/2005, R1334/2007, R330/2009, R1114/2010, R93/2013, R119/2013

Produksjon

Omfang

Populasjonen er alle varer og tjenester som tilbys private husholdninger bosatt i Norge. Det er to typer observasjoner for disse varer og tjenester som måles, nemlig konsumutgifter og priser. Konsumutgifter hentes årlig fra NR’s tall for konsum i husholdninger og omfatter alle personer, også beboere i institusjon. Priser måles månedlig gjennom et utvalg av virksomheter og foretak (Prisundersøkelsen). Utvalget av virksomheter trekkes fra Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF) med en sannsynlighet som stiger med omsetning, dvs. jo høyere omsetning, jo høyere sannsynlighet for å bli trukket ut. Disse trekkes innen næringene 45, 47, 55, 56, 77, 95 og 96 (SN2007 -Standard for næringsgruppering 2007). I tillegg innhentes priser med ulik hyppighet fra ulike aktører (inkludert husholdninger) gjennom separate prisundersøkelser på hovedsaklig tjenester innen næringene 35, 49, 50, 51, 53, 60, 61, 65, 66, 69, 77, 79, 85, 86, 88, 90, 91 og 93. Husholdninger trekkes fra Det sentrale personregisteret.

Datakilder og utvalg

Skjemadata, elektroniske data fra bedrifter og husholdninger, omsetningsdata fra VoF og varehandelsstatistikk, og vektandeler basert på konsum i husholdninger fra Nasjonalregnskapet utgjør grunnlaget for beregningene

Det er definert et utvalg av varer og tjenester på rundt 650 representantvarer og -tjenester. Strekkodedata på om lag 14 000 varer som benyttes for beregning av delindeks for matvarer og alkoholfrie drikkevarer kommer i tillegg.

Representantvarene er valgt ut blant annet på grunnlag av informasjon fra Forbruksundersøkelsen og annen bransjeinformasjon. Dette utvalget av varer og tjenester holdes i all hovedsak konstant fra år til år. Nye varer og tjenester som representerer en vesentlig del av konsumet innlemmes regelmessig i utvalget og foreldede representantvarer lukes ut. For å hente inn månedlige priser på varene og tjenestene brukes det et utvalg av virksomheter, husholdninger og kommuner. Virksomhetene utgjør et panelutvalg der 1/6 av utvalget rulleres hvert år. Utvalgets størrelse er om lag 2 200 virksomheter. I husleieindeksen som bygger på en delundersøkelse, inngår et fast utvalg på om lag 2 500 utleieboliger basert på Leiemarkedsundersøkelsen (LMU). Utvalget skiftes med ny, årlig LMU. Bedriftene/ forretningene til hovedundersøkelsen trekkes fra VoF proporsjonalt med størrelse målt ved omsetning (store virksomheter er trukket med større sannsynlighet). Trekningen gjennomføres stratifisert etter næring og geografisk område. Dette utvalget er trukket slik at det har minst mulig overlapp med utvalget av virksomheter i Detaljomsetningsindeksen .

Utvalgsplan for matvareindeksen er basert på populasjon i næring 47.11 og 47.12 hentet fra Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF). Trekkpopulasjonen består av virksomheter som tilhører de største butikkjedene samt deres kioskkjeder, så sant disse kan levere strekkodedata. Det er etablert en årsrutine for utvalgstrekking for å forhindre skjevheter i forhold til trekkpopulasjonen. Deler av utvalget blir skiftet ut hvert år, for å sikre et representativt utvalg. Utvalget blir trukket etter en proporsjonal allokering etter omsetning stratifisert etter profilkjede, og i hvert stratum blir butikkene trukket tilfeldig uten tilbakelegging.

For delundersøkelsene rettet mot kommuner brukes fulltelling via KOSTRA

Datainnsamling, editering og beregninger

Skjemabasert hovedundersøkelse med utsending den 10. hver måned, frist for innsending er første arbeidsdag etter den 15. i måneden. Priser innhentes også på elektronisk form. Det mottas strekkodedata fra bedrifter innen dagligvarehandelen månedlig. Bilpriser mottas elektronisk fra Opplysningsrådet for veitrafikk. Også datagrunnlaget fra Vinmonopolet mottas på elektronisk form. Elektrisitetspriser innhentes fra internett. Husleier for utleieboliger samles inn ved bruk av elektroniske skjema og CATI (Computer Assisted Telephone Interview) direkte fra husholdninger.

En oppgavegiver bruker i gjennomsnitt 90 minutter i året til å fylle ut skjema. Dette gir en tidsbruk for hele utvalget på om lag 3 300 timer eller i underkant av 520 dagsverk i året. 

Oppgaven skal fylles ut av den enkelte virksomhet. Virksomheter som unnlater å svare innen fristen mottar "Påminnelse" cirka 2 dager etter at denne er utgått.  Enheter som fortsatt unnlater å svare mottar "Vedtak om tvangsmulkt" cirka en uke etter fristens utløp. For å unngå at vedtaket blir satt ut i livet, må oppgaven komme SSB i hende innen 6-7 dager.

Hovedandelen av den skjemabaserte undersøkelsen leses optisk. Alle skjemaene gjennomgår en manuell kontroll av administrative kjennetegn. Deretter gjennomføres maskinelle kontroller av punchefeil, dubletter og observasjoner med store endringer fra forrige måling. Det utføres videre kontroller av prisobservasjonene tilhørende den enkelte representantvare sortert etter hvilket geografisk område observasjonene er hentet fra. Til slutt utføres det kontroller på varenivå og på varegruppenivå. I hovedsak kontaktes ikke oppgavegiverne i forbindelse med revisjonen.

På mikronivå beregnes et uveid geometrisk gjennomsnitt for hver representantvare innenfor hvert av de 8 områdene landet er inndelt i. De regionale mikroindeksene veies deretter sammen til en nasjonal indeks for representantvaren ved å benytte områdevekter basert på omsetning fra varehandelsstatistikken. Videre aggregering til ulike konsumgrupper og totalindeksen, baseres på Laspeyres formel hvor vektene som inngår er hentet fra Nasjonalregnskapet. De publiserte indeksseriene - langtidsindeksen - er utviklet ved at korttidsindeksenes (desember=100) utvikling på alle aggregeringsnivåer kjedes til de tilsvarende indeksserier med basis i 1998, dvs. 1998 = 100.

Totalindeksen presenteres også med sesongjusterte tall. Ved sesongjustering benyttes X12ARIMA.

Konfidensialitet

Bruk av innsamlede data fra oppgavegivere vil skje i samsvar med krav stilt av Datatilsynet. Opplysningene vil bli oppbevart og eventuelt tilintetgjort på en forsvarlig måte.

Sammenlignbarhet over tid og sted

På totalnivå er det beregnet en tilbakegående serie til 1865. For perioden 1865-1900 er Nasjonalregnskapets prinsindeks for det private konsum lagt til grunn. Videre er Oslo kommunes levekostnadsindeks, beregnet av Oslo kommunes statistiske kontor, benyttet i perioden 1901-1913. Statistisk sentralbyrås levekostnadsindeks danner grunnlaget for perioden 1914-1959.

Det publiseres serier ned til 4 sifferet COICOP nivå og etter leveringssektor. Det blir også publisert indekser for et utvalg representantvarer. For de publiserte indeksene går seriene tilbake til januar 1979. I tillegg publiseres rensede serier som går tilbake til september 1999.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Spørreskjemaet er utformet slik at det fremgår hvilken pris oppgavegiver har rapportert de 2 forutgående månedene. Dette har til hensikt å sikre at det er prisen på den samme varen som oppgis ved hver innsamling. Denne løsningen kan imidlertid legge til rette for at oppgavegiver av bekvemmelighetshensyn unnlater å innrapportere prisendringer, og bare fyller ut priser fra forrige måned. Det utføres manuelle kontroller for å identifisere de mest opplagte feil av denne typen. I tilfeller hvor den varen oppgavegiver har rapportert tidligere har gått ut eller er utsolgt og man rapporterer prisen på en annen vare skal dette markeres i en egen avkrysningsboks på skjema. Unnlater oppgavegiver å gjøre dette registreres prisforskjellen på to ulike produkter som en prisendring. Omfanget av denne type feil er ukjent.

Skjemaene leses optisk med automatisk verifisering og overføring til elektronisk lagringsform. Den optiske lesingen viser seg svært pålitelig. I samme operasjon produseres også elektroniske bilder av skjema. Dette gjør det praktisk mulig for revisor å sammenligne de optisk leste dataene med opplysningene gitt på skjema.

Frafall : Ved fristens utløp ligger svarprosenten på 85 til 90 prosent. Etter purring ligger svarprosenten på rundt 95 prosent. Totalt og partielt frafall imputeres maskinelt. Det benyttes fire forskjellige algoritmer for å beregne den imputerte prisen. Det imputeres enten gjennomsnittspriser eller priser basert på endringsrater for innrapporterte priser i region, eventuelt hele landet.

Skjevhet : Utvalget av varer og tjenester oppdateres en gang i året for å få inn nye produkter. Utvalget av husholdninger som brukes til å beregne forbruksandeler oppdateres også en gang i året for å gjøre utvalget av husholdninger mer representativt. Det samme er tilfellet med utvalget av bedrifter der som tidligere nevnt 1/6 av utvalget rulleres ut hvert år. Det er ikke gjort beregninger av utvalgskjevheten i konsumprisindeksen. Internasjonale undersøkelser antyder at utvalget av varer og tjenester er opphavet til størst skjevhet.

Tradisjonelt deles ikke-utvalgsfeil i konsumprisindeksen inn tre hovedtyper målefeil som baseres på forutsetningen om at konsumprisindeksen er en indikator for en sann levekostnadsindeks. De tre hovedtypene er

a) inntektseffekter som påvirker konsummønsteret over tid. Husholdninger som over tid får endringer i inntekten endrer også forbruksandelene på ulike varer og tjenester. For å vekte prisendringer riktig i konsumprisindeksen bør vektgrunnlaget til en hver tid reflektere forbruksandelene. For å tilfredsstille dette kravet til representativitet revideres vektene i konsumprisindeksen en gang i året. Det er ikke gjort beregninger på målefeil forårsaket av ikke-representative vekter.

b) priseffekter forårsaket av endringer i relative priser. Prisforholdet mellom ulike varer og tjenester endres over tid. Dette påvirker også forbruksandelen til husholdningene, og forårsaker samme måleproblemer som inntektseffektene.

c) utilfredsstillende behandling av kvalitetsendringer.

Statistisk sentralbyrå har ikke foretatt separate beregninger av betydningen av disse målefeilene i den norske konsumprisindeksen. Derimot har en sammenholdt flere lands undersøkelser på dette området og sammenlignet de respektive landenes konsumprisindekser med den norske. De analyser som er gjort i USA, Canada, Sverige og Storbritannia anslår at den samlede målefeilen ligger i intervallet 0,4 til 1,1 prosent målt som årlig vekstrate. Tallene er imidlertid beheftet med stor usikkerhet. Alt i alt er det grunn til å anta at den norske konsumprisindeksen overestimerer utviklingen i levekostnadene, men at nivået med stor grad av sannsynlighet ligger godt under en prosent målt som årlig endring.