Konsumprisindeksen, september 2016

Kun nasjonalt nivå.

Undersøkelsen er månedlig og publiseres den 10. i hver måned, om lag 1,4 uker etter tellingsmåneden.

Harmonisert konsumprisindeks for Norge rapporteres til Eurostat hver måned.

Mikrodata, informasjon om utvalgsenheter og populasjon, og kataloger er lagret i Oracle-databaser.

Formålet er å måle den faktiske prisutviklingen for varer og tjenester etterspurt av private husholdninger. Undersøkelsen ble etablert i 1960, og erstattet en levekostnadsindeks som ble publisert fra 1914. Det ble foretatt en større revisjon av konsumprisindeksen i 1999 hvor revisjonsprosessen og beregningsopplegget ble modernisert og forbedret. Man foretok også en endring i konsumklassifisering (COICOP - Classification of Individual Consumption by Purpose). I 2005 ble det foretatt en større omlegging av delindeksen for matvarer og alkoholfrie drikkevarer som innebærer at delindeksen utelukkende er basert på strekkodedata. I 2011 ble Nasjonalregnskapet (NR) innført som vektkilde. NR erstatter Forbruksundersøkelsen som var vektkilde i KPI siden 1960. I tillegg ble prisreferansemåneden endret fra juli til desember. Fra 2016 er konsumklassifiseringen utvidet og benevnes som ECOICOP (European Classification of Individual Consumption by Purpose). I tillegg ble klassifiseringen etter leveringssektor revidert. 

Statistikken benyttes i stor grad av offentlig virksomhet (departementene, Norges Bank m.fl.) og finans- og analysemiljøene. Arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene er en annen viktig brukergruppe. Konsumprisindeksen er også i utstrakt grad benyttet som grunnlag ved regulering av kontraktsbeløp. Internt i SSB er Nasjonalregnskapet en sentral bruker. Datagrunnlaget nyttes også i beregninger av deflatorer for detaljomsetningsindeksen. Primærmaterialet brukes også på annen måte innen analyse og forskning i SSB.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08:00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Ser her for mer om likebehandlingsprinsippet.

Noe data innhentes fra Byggekostnadsindeksen (byggevarer), prisindekser for næringslivstjenester (leie av bil, andre transporttjenester og juridiske tjenester) og fra Lønnsstatistikk . Resultater overføres til Nasjonalregnskapet og brukes også i deflatering av detaljomsetningsindeksen.

Statistikkloven av 16.juni 1989 nr. 54 , §§2-1, 2-2 og 2-3

Med unntak av beregning av selveiernes boligkonsum følger KPI stort sett de samme lovforordningene som harmonisert konsumprisindeks (HKPI). Mer om EUROSTATs reguleringer: Lovgivning relatert til HKPI

Populasjonen er alle varer og tjenester som tilbys private husholdninger bosatt i Norge. Det er to typer observasjoner for disse varer og tjenester som måles, nemlig konsumutgifter og priser. Konsumutgifter hentes årlig fra NR’s tall for konsum i husholdninger og omfatter alle personer, også beboere i institusjon. Priser måles månedlig gjennom et utvalg av virksomheter og foretak (Prisundersøkelsen). Utvalget av virksomheter trekkes fra Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF) med en sannsynlighet som stiger med omsetning, dvs. jo høyere omsetning, jo høyere sannsynlighet for å bli trukket ut. Disse trekkes innen næringene 45, 47, 55, 56, 77, 95 og 96 (SN2007 -Standard for næringsgruppering 2007). I tillegg innhentes priser med ulik hyppighet fra ulike aktører (inkludert husholdninger) gjennom separate prisundersøkelser på hovedsaklig tjenester innen næringene 35, 49, 50, 51, 53, 60, 61, 65, 66, 69, 77, 79, 85, 86, 88, 90, 91 og 93. Husholdninger trekkes fra Det sentrale personregisteret.

Elektroniske data fra bedrifter og husholdninger, omsetningsdata fra VoF og varehandelsstatistikk, og vektandeler basert på konsum i husholdninger fra Nasjonalregnskapet utgjør grunnlaget for beregningene.

Det er definert et utvalg av varer og tjenester på rundt 650 representantvarer og -tjenester. Strekkodedata på om lag 14 000 varer som benyttes for beregning av delindeks for matvarer og alkoholfrie drikkevarer kommer i tillegg.

Representantvarene er valgt ut blant annet på grunnlag av informasjon fra Forbruksundersøkelsen og annen bransjeinformasjon. Dette utvalget av varer og tjenester holdes i all hovedsak konstant fra år til år. Nye varer og tjenester som representerer en vesentlig del av konsumet innlemmes regelmessig i utvalget og foreldede representantvarer lukes ut. For å hente inn månedlige priser på varene og tjenestene brukes det et utvalg av virksomheter, husholdninger og kommuner. Virksomhetene utgjør et panelutvalg der 1/6 av utvalget rulleres hvert år. Utvalgets størrelse er om lag 2 200 virksomheter. I husleieindeksen som bygger på en delundersøkelse, inngår et fast utvalg på om lag 2 500 utleieboliger basert på Leiemarkedsundersøkelsen (LMU). Utvalget skiftes med ny, årlig LMU. Bedriftene/ forretningene til hovedundersøkelsen trekkes fra VoF proporsjonalt med størrelse målt ved omsetning (store virksomheter er trukket med større sannsynlighet). Trekningen gjennomføres stratifisert etter næring og geografisk område. Dette utvalget er trukket slik at det har minst mulig overlapp med utvalget av virksomheter i Detaljomsetningsindeksen .

Utvalgsplan for indeksene for matvarer og alkoholfrie drikkevarer er basert på populasjon i næring 47.11 og 47.12 hentet fra Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF). Trekkpopulasjonen består av virksomheter som tilhører de største butikkjedene samt deres kioskkjeder, så sant disse kan levere strekkodedata. Det er etablert en årsrutine for utvalgstrekking for å forhindre skjevheter i forhold til trekkpopulasjonen. Deler av utvalget blir skiftet ut hvert år, for å sikre et representativt utvalg. Utvalget blir trukket etter en proporsjonal allokering etter omsetning stratifisert etter profilkjede, og i hvert stratum blir butikkene trukket tilfeldig uten tilbakelegging.

For delundersøkelsene rettet mot kommuner brukes fulltelling via KOSTRA.

Webbasert hovedundersøkelse med utsending rundt den 10. hver måned, frist for innsending er første arbeidsdag etter den 15. i måneden. Det mottas strekkodedata fra virksomheter innen dagligvarehandelen, apotek og bensinstasjoner månedlig. Bilpriser mottas elektronisk fra Opplysningsrådet for veitrafikk. Datagrunnlaget fra Vinmonopolet mottas også på elektronisk form. Elektrisitetspriser innhentes fra internett. Husleier for utleieboliger samles inn ved bruk av elektroniske skjema og CATI (Computer Assisted Telephone Interview) direkte fra husholdninger.

En oppgavegiver bruker i gjennomsnitt 90 minutter i året til å fylle ut skjema. Dette gir en tidsbruk for hele utvalget på om lag 3 300 timer eller i underkant av 520 dagsverk i året. 

Oppgaven skal fylles ut av den enkelte virksomhet. Virksomheter som unnlater å svare innen fristen mottar "Påminnelse" cirka 2 dager etter at denne er utgått.  Enheter som fortsatt unnlater å svare mottar "Vedtak om tvangsmulkt" cirka en uke etter fristens utløp. For å unngå at vedtaket blir satt ut i livet, må oppgaven komme SSB i hende innen 6-7 dager.

Alle skjemaene gjennomgår en kontroll av administrative kjennetegn. Deretter gjennomføres maskinelle kontroller av punchefeil, dubletter og observasjoner med store endringer fra forrige måling. Det utføres videre kontroller av prisobservasjonene tilhørende den enkelte representantvare sortert etter hvilket geografisk område observasjonene er hentet fra. Til slutt utføres det kontroller på varenivå og på varegruppenivå. I hovedsak kontaktes ikke oppgavegiverne i forbindelse med editeringen.

På mikronivå beregnes hovedsakelig et uveid geometrisk gjennomsnitt for hver representantvare.Videre aggregering til ulike konsumgrupper og totalindeksen, baseres på Laspeyres formel hvor vektene som inngår er hentet fra Nasjonalregnskapet. De publiserte indeksseriene - langtidsindeksen - er utviklet ved at korttidsindeksenes (desember=100) utvikling på alle aggregeringsnivåer kjedes til de tilsvarende indeksserier med basis i 1998, dvs. 1998 = 100.

Totalindeksen presenteres også med sesongjusterte tall. Ved sesongjustering benyttes X12ARIMA. For mer inngående informasjon se: sesongjustering.

Bruk av innsamlede data fra oppgavegivere vil skje i samsvar med krav stilt av Datatilsynet. Opplysningene vil bli oppbevart og eventuelt tilintetgjort på en forsvarlig måte.

På totalnivå er det beregnet en tilbakegående serie til 1865. For perioden 1865-1900 er Nasjonalregnskapets prinsindeks for det private konsum lagt til grunn. Videre er Oslo kommunes levekostnadsindeks, beregnet av Oslo kommunes statistiske kontor, benyttet i perioden 1901-1913. Statistisk sentralbyrås levekostnadsindeks danner grunnlaget for perioden 1914-1959.

Det publiseres serier ned til 4 sifferet ECOICOP nivå og etter leveringssektor. Det blir også publisert indekser for 5 sifferet ECOICOP samt enkelte utvalgte detaljerte varegrupper og representantvarer. For de publiserte indeksene går seriene tilbake til januar 1979. I tillegg publiseres justerte serier tilbake til september 1999.