Konsumprisindeks for Svalbard (opphørt), 2010

Regional konsumprisindeks. Prisnivåundersøkelsen omfatter kun Longyearbyen på Svalbard. På fastlandet er det landsomfattende dekning.

Fra og med 2014 har hverken konsumprisindeksen eller prisnivåundersøkelsen blitt produsert grunnet mangel på en helhetlig og oppdatert vektkilde. For mer informasjon, se http://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/forbruksundersokelsen-pa-svalbard-2012. Konsumprisindeksen er opprinnelig en årlig undersøkelse med publisering medio desember hvert år, omtrent tre måneder etter tellingstidspunktet. Prisnivåundersøkelsen ble planlagt gjennomført hvert 5. år fra og med 2010, med publisering i mars, omtrent 6 måneder etter tellingstidspunktet.

Ingen

Mikrodata er hovedsakelig lagret i excel regneark. Indeksserier og kataloger er lagret på unix og i fame.

Formålet er å måle den faktiske prisutviklingen på varer og tjenester som konsumeres av den norske bosettingen på Svalbard. Undersøkelsen ble første gang utført i 2001 på oppdrag fra Svalbard Samfunnsdrift og finansiert gjennom bidrag fra flere parter. Senere har finansieringen kommet over statsoppdraget til Statistisk sentralbyrå (SSB). Undersøkelsen har hovedsakelig vært årlig med unntak av 2007, da den ble beregnet på bakgrunn av data fra prisnivåundersøkelsen i 2007 og publisert sammen med KPI for Svalbard 2008. Fra og med 2009 ble KPI for Svalbard offisiell statistikk, og blir publisert hvert år.

Prisnivåundersøkelsens formål er å måle prisnivået på Svalbard sammenliknet med fastlandet, på et bestemt tidspunkt. Den første statistikken tallfestet prisnivåforskjellene mellom Svalbard og fastlandet i 1990, og ble fulgt opp av tilsvarende undersøkelser i 2001, 2007 og 2010.

Statistikken benyttes i stor grad av offentlig virksomhet både på fastlandet og på Svalbard. Andre viktige brukere er det lokale næringslivet og innbyggerne på Svalbard. KPI blir i stor grad benyttet som grunnlag ved regulering av kontraktsbeløp.

Ikke relevant

KPI for Svalbard er bygd opp etter fastlandsmodellen. I hovedsak er det de samme grunnleggende prinsippene, metodene og klassifiseringene som ligger til grunn. Det er kun mindre metodiske forskjeller mellom KPI for Svalbard og for fastlandet, noe som gir et best mulig sammenligningsgrunnlag. En del av datamaterialet innhentes også fra KPI for fastlandet samt Internett, da vi vet at en del varer blir kjøpt på fastlandet og via Internetthandel og konsumert på Svalbard.

Vektene i KPI for Svalbard bygger på forbruksundersøkelsen for Svalbard. Den kartlegger forbruksmønsteret til den norske bosettingen på Svalbard. Den siste forbruksundersøkelsen ble utført i 2007. Vektene i KPI for Svalbard 2013 bygger på forbruksundersøkelsen på Svalbard 2007, og er fremskrevet med forbruksundersøkelsen på fastlandet 2012, samt andre relevante støttekilder.

Prisnivåundersøkelsen bruker representantvarekatalogen fra KPI for fastlandet som varekatalog og utgangspunkt for undersøkelsen. Prismaterialet som representerer fastlandets priser er identisk med konsumprisindeksen for fastlandets prismateriale. Vektene som brukes i beregningene er hentet fra henholdsvis forbruksundersøkelsen for Svalbard og forbruksundersøkelsen for fastlandet.

Statistikkloven av 16. juni 1989 nr. 54, §§ 2-1, 2-2 og 2-3

Ingen

Populasjonen er alle varer og tjenester som tilbys private husholdninger bosatt på Svalbard. Det er to typer observasjoner for disse varene og tjenestene som måles, nemlig forbruksutgifter og priser. Forbruksutgiftene måles gjennom forbruksundersøkelsen for Svalbard, mens priser måles gjennom en tilnærmet totaltelling av bedrifter i Longyearbyen.

Svalbard-husholdningene har utgifter på varer og tjenester som kjøpes og konsumeres på fastlandet, slik som utgifter til egen bolig og til offentlige transportmidler. Prisene på varer og tjenester knyttet til disse utgiftene utelukkes fra KPI. Kjøp av varer og tjenester på fastlandet inkluderes i den grad konsumet av disse skjer på Svalbard, som for eksempel hvitevarer og klær.

Prisinnsamlingen på Svalbard er avgrenset til å kartlegge priser på varer og tjenester i Longyearbyen.

SSB kartlegger prisutviklingen for en gjennomsnittlig Svalbard-husholdning.

Prisnivåundersøkelsen er definert for den samme populasjonen som KPI for fastlandet og for Svalbard.

Prisinnsamling på Svalbard, Internett, elektroniske data fra bedrifter, telefon samt forbruksandeler fra forbruksundersøkelsen utgjør grunnlaget for beregningene.

I prisnivåundersøkelsen samles det i tillegg inn et sett med priser fra fastlandet. Dette stammer fra et identisk utvalg av butikker som er trukket ut etter statistiske metoder for å delta i KPI for fastlandet.

Prisindeksen for Svalbard er basert på til sammen ca. 600 representantvarer. Størrelsen på vare- og tjenesteutvalget er klart mindre sammenlignet med utvalget for fastlandet. Dette skyldes både manglende prisobservasjoner i enten prisreferanseperioden eller i aktuell periode, og at visse representantvarer fra fastlandsprisindeksen er fjernet på grunn av liten representativitet for Svalbard.

I KPI for Svalbard er det tatt utgangspunkt i det samme vare- og tjenesteutvalget som benyttes i KPI for fastlandet. Representantvarene er valgt ut blant annet på grunnlag av informasjon fra forbruksundersøkelsen og annen bransjeinformasjon, men er også tilpasset konsummønsteret på Svalbard. KPI for Svalbard inkluderer dermed enkelte representantvarer slik som snøscootere, våpen og scooterdresser. Samtidig har det vært nødvendig å fjerne representantvarer som er ubetydelige i Svalbard-husholdningenes konsum.

Utvalget av varer og tjenester holdes i all hovedsak konstant fra år til år. Nye varer og tjenester som representerer en vesentlig del av konsumet innlemmes regelmessig i utvalget og foreldede representantvarer lukes ut.

Konsumprisindekser er i stor grad basert på utvalgsprinsipper, og det blir foretatt trekkinger av blant annet bedriftsutvalg. I KPI for fastlandet blir bedriftene, hvorfra det innhentes månedlige prisopplysninger, trukket etter statistiske metoder. Til tross for et økende antall bedrifter gjennom de siste årene er Svalbard et svært avgrenset område, noe som gjør det mulig å foreta en tilnærmet totaltelling blant bedriftene. Det vil si at det innhentes priser fra alle butikkene i Longyearbyen som tilbyr varer og tjenester rettet mot privat konsum. En tilnærmet totaltelling av butikker har den fordelen at vi unngår eventuelle feilkilder som utvalgs- og registerfeil.

Datainnsamlingen for KPI for Svalbard skjer tredje uke i september hvert år. Hovedsakelig blir prisdata på varer samlet inn i Longyearbyen ved bruk av prisinnsamlere. Prisinnsamlingen av tjenesteutvalget har stort sett blitt foretatt fra Oslo gjennom bruk av Internett, e-post og telefon. Prisene fra dagligvarehandelen er innhentet elektronisk ved hjelp av strekkodedata. Siden Svalbard-husholdningene handler mye klær på postordre, er også prisen hentet gjennom Internett hos utvalgte postordrebedrifter.

Datainnsamling for prisnivåundersøkelsen foregår hvert 5. år, og samkjøres da med datainnsamlingen for KPI-Svalbard og KPI for fastlandet.

I prisindeksen for Svalbard blir datamaterialet på mikronivå kontrollert for dataregistreringsfeil og andre opplagte feil, ekstremverdier identifiseres, kontrolleres og enten godkjennes eller forkastes. På grunn av en relativ liten datamengde i prisindeksen for Svalbard er kontroll- og revisjonsprosessen langt mer manuell sammenlignet med KPI for fastlandet. I prisindeksen for Svalbard skjer kontrollene og revisjon i stor grad samtidig med selve datainnsamlingen. Bruk av prisinnsamler gir den fordelen at det er mulig å stille tilleggsspørsmål og avklare eventuelle ekstremverdier under selve prisinnsamlingen.

Bedrifter blir kontaktet ved spesielt usikre prisendringer. Ferdige prisindekser blir gransket både på representantvarenivå og konsumgruppenivå. Prisendringene blir kontrollert mot endringsrater på fastlandet og mot annonserte prisendringer.

Prisnivåundersøkelsen har tilleggskontroller for å sikre at kriterier for sammenliknbarhet og likerepresentativitet er oppfylt. Krav til sammenliknbarhet betyr i praksis å sikre at prismaterialet for Svalbard og fastlandet er direkte sammenliknbart, det vil si at de prisede varer og tjenester i begge områder er av tilnærmet lik kvalitet. Med krav til likerepresentativitet menes at vareutvalget i størst mulig grad bør være et kompromiss &– de utvalgte varene og tjenestene som skal prises bør være like representative i begge områdene. I motsatt tilfelle, kan resultatet bli at området med det mest avvikende forbruksmønsteret i forhold til varekurven vil få overvurdert sitt prisnivå.

KPI for Svalbard er bygd opp etter fastlandsmodellen. Det er kun mindre metodiske forskjeller og det gir et godt sammenligningsgrunnlag. Beregningsmessig er prisindeksen for Svalbard noe mindre komplisert ettersom det ikke foretas noen stratifisering i ulike geografiske områder slik som i fastlandsmodellen.

Indeksene på mikronivå blir i all hovedsak beregnet ved å ta et uveid geometrisk gjennomsnitt av prisobservasjonene i en aktuell periode (for eksempel oktober 2009), sett i forhold til tilsvarende gjennomsnitt i prisreferanseperioden (for eksempel oktober 2008). Det beregnes prisindekser for hver enkelt representantvare. Videre aggregering opp fra representantvarenivå til indekser på konsumgruppenivå og videre opp til totalindeks skjer etter Laspeyres prisindeksformel med forbruksandeler fra forbruksundersøkelsen på Svalbard.

Fisher prisindeks benyttes i KPI i beregning av indeks for alkoholholdige drikkevarer som omsettes gjennom vinmonopolet. Fisher prisindeks benyttes i tillegg på laveste konsumgruppenivå for indeksen for matvarer og alkoholfrie drikkevarer.

I KPI for fastlandet blir det beregnet korttidsindekser med desember som basis, som deretter kjedes til en langtidsindeks der 1998 settes lik 100. I KPI for Svalbard blir det først beregnet korttidsindekser med september som basis som så kjedes til en langtidsserie med mars 2001 lik 100.

I prisnivåundersøkelsen benyttes to sett priser og to sett forbruksandeler (for henholdsvis Svalbard og fastlandet) for å aggregere prismaterialet slik at varegrupper med lav/høy forbruksandel får mindre/større betydning for hovedresultatet. For å komme frem til et prisrelativ for en enkelt vare i undersøkelsen blir det laget en indeks hvor gjennomsnittsprisen for en vare i ett område settes lik 100 og gjennomsnittsprisen i det andre området regnes i forhold til dette. For deretter å komme frem til et prisrelativ for en gruppe av varer, beregnes et vektet aritmetisk gjennomsnitt av prisrelativene per vare i denne gruppen. Slik starter man på laveste nivå og aggregerer ved hjelp av vektinformasjon trinn for trinn helt opp til en total for undersøkelsen. Utgangspunktet kan for eksempel være prisrelativet for representantvaren loff, som aggregeres med andre prisnivåindekser for ulike typer av brød til et prisrelativ for konsumgruppen brød. Dette aggregeres på samme måte videre til neste undergruppe som er brød og kornprodukter, og deretter til hovedgruppen matvarer. Til slutt vektes resultatet for hovedgruppen matvarer sammen med resultatene for de andre hovedgruppene (klær og skotøy, transport m. fl) til et totalresultat.

Ikke relevant

Bruk av innsamlede data fra oppgavegivere vil skje i samsvar med krav stilt av Datatilsynet. Opplysningene vil bli oppbevart og eventuelt tilintetgjort på en forsvarlig måte.

KPI for Svalbard ble etablert i mars 2001. Siden 2001 har KPI for Svalbard vært publisert hvert år, med unntak av 2007 da data fra prisnivåundersøkelsen i 2007 ble brukt. Siden 2009 har statistikken vært offisiell statistikk og blir publisert årlig medio desember hvert år.

Det publiseres serier ned til 3-sifret COICOP-nivå i tillegg til utvalgte 4-sifrede grupper.

Selvstendige prisnivåundersøkelser mellom Svalbard og fastlandet er gjennomført i 1990, 2001, 2007 og 2010. Formålet med en prisnivåundersøkelse er først og fremst en sammenlikning av priser mellom to områder på et bestemt tidspunkt. Endringer over tid i for eksempel markedsforhold og forbruksmønster fører ofte til at man må foreta andre valg enn ved tidligere undersøkelser for å sikre en god sammenliknbarhet for slike undersøkelser. Dette går på bekostning over sammenliknbarheten fra et år til et annet. Det knytter seg derfor normalt stor usikkerhet til sammenlikninger av prisnivå over tid.