Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Prisoppgang på råolje og petroleumsprodukter
Produsentprisindeksen (PPI) steg 0,8 prosent fra mars til april. Dette var andre måned på rad med oppgang i PPI etter nedgang de tre foregående månedene. Det var i hovedsak prisøkning på råolje og raffinerte petroleumsprodukter som bidro til oppgangen.
Næring | Indeksendring i prosent | Indeks | Vekter1 | |
---|---|---|---|---|
Mars 2016 - April 2016 | April 2015 - April 2016 | |||
1Vektene oppdateres årlig og gjelder for hele året. | ||||
Utvinning, bergverk, industri og kraftforsyning | 0,8 | -14,3 | 199,1 | 1 000,0 |
Utvinning og utvinningstjenester | 0,9 | -29,0 | 235,5 | 405,4 |
Bergverksdrift | 0,9 | 6,9 | 183,1 | 7,6 |
Industri | 0,8 | -3,0 | 155,8 | 544,6 |
Næringsmiddelindustri | 0,5 | 6,1 | 176,2 | 117,0 |
Petroleums- og kullvareindustri | 6,7 | -23,7 | 147,1 | 79,1 |
Metallindustri | -1,3 | -14,0 | 168,9 | 45,7 |
Maskinindustri | 0,0 | 4,8 | 158,9 | 59,2 |
Kraftforsyning | -0,2 | 8,1 | 227,5 | 42,4 |
Prisene på olje og gass, samlet sett, gikk opp 1,2 prosent fra mars til april og steg dermed for andre måned på rad. Gassprisen gikk noe ned, men bidraget fra oljeprisen førte likevel til at den samlede prisutviklingen på utvinning av råolje og naturgass var positiv. Tolvmånedsveksten, fra april 2015 til april 2016, var minus 33,5 prosent, som er på samme nivå som de to foregående månedene. Sist det var positiv tolvmånedsvekst i prisene på olje og gass, var februar 2014.
Petroleumsprodukter og kjemiske råvarer trakk i hver sin retning
Prisene i petroleums- og kullvareindustrien, hvor raffinerte petroleumsprodukter er viktigste varegruppe, gikk opp 6,7 prosent. Dette var viktigste bidragsyter til at industrien samlet sett opplevde en prisøkning på 0,8 prosent. Prisoppgangen for petroleums- og kullvareindustrien kan blant annet forklares med oppadgående oljepris.
Dersom petroleums- og kullvareindustrien holdes utenfor, gikk prisene i industrien ned 0,1 prosent. Kjemiske råvarer og metaller var blant varene som hadde prisnedgang fra mars til april. Prisene på kjemiske råvarer gikk ned 3,7 prosent, og dette var andre måned på rad med fall i prisene. Prisfallet de siste to månedene bidro i stor grad til at tolvmånedsveksten var negativ for første gang siden februar 2015.
Synkende priser i metallindustrien
Prisene i metallindustrien gikk ned 1,3 prosent fra mars til april og fortsetter dermed en nedadgående trend. Sist det var prisoppgang i denne næringen, var i mars 2015. Prisendringen på tolvmånedsbasis var i april minus 14 prosent, og denne nedgangen har i all hovedsak kommet på eksportmarkedet hvor globale råvarepriser er viktige. Blant annet har det vært prisnedgang de siste tolv månedene på aluminium og nikkel som er betydelige norske eksportvarer.
Størst prisoppgang på hjemmemarkedet
Samlet sett var prisoppgangen kraftigst på hjemmemarkedet hvor den totale PPI gikk opp 1 prosent fra mars til april. Dette kan blant annet forklares med at flere av næringene som opplevde fall i prisene denne måneden, i større grad er eksportører. Dette gjelder blant annet naturgass, kjemiske råvarer og metaller. I tillegg kom prisoppgangen fra petroleums- og kullvareindustrien i stor grad på hjemmemarkedet, hvor prisene gikk opp 8,1 prosent. En faktor som likevel motvirket prisoppgangen på hjemmemarkedet, var utvinningstjenester. Prisene gikk ned 0,4 prosent fra mars til april og har dermed falt 5,4 prosent siden april 2015.
Oppdaterte vekter for 2016Åpne og lesLukk
PPI beregnes som et veid gjennomsnitt av prisendringer. For at indeksen best mulig skal gjenspeile næringsstrukturen i Norge, oppdateres vektene ved overgangen til et nytt år. De nye vektene får effekt fra og med indeksen for januar og representerer verdien av næringenes produksjon i året før. I 2016 fortsetter trenden vi har sett i foregående år, hvor oljerelaterte næringer relativt sett får mindre betydning for norsk økonomi. Fra 2015 til 2016 går vektandelen til ‘utvinning og utvinningstjenester’ ned fra 46 prosent til 41 prosent.
Industrinæringene får derimot økt innflytelse på totalen og vektes nå sammen til 54 prosent, opp fra 49 prosent i 2015. Næringsmiddelindustri får økt vekt og forblir dermed den største av industrinæringene, etterfulgt av petroleums- og kullvareindustri som får noe mindre vekt enn i 2015. Maskinindustri og tjenestenæringen ‘maskinreparasjon og – installasjon’ får begge større betydning for norsk industri, og utgjør nå til sammen 11 prosent av totalen.
De resterende vektene deles mellom elektrisitetsproduksjon og bergverksdrift.
Flere detaljer om vektene finnes i Statistikkbanken og i figur 4.
Tilleggsinformasjon
Kontakt
-
Produsentprisindeksen
E-post: produsentpris@ssb.no
tlf.: 21 09 40 00
-
Elisabeth Mælum
E-post: elisabeth.maelum@ssb.no
tlf.: 97 01 28 49
-
Morten Madshus
E-post: morten.madshus@ssb.no
tlf.: 40 90 26 94
-
Monika Græsli Engebretsen
E-post: monika.graesli.engebretsen@ssb.no
tlf.: 40 90 23 71
-
Håvard Georg Jensen
E-post: havard.jensen@ssb.no
tlf.: 40 90 26 86