Sammenlikning av prisnivå i Europa, 2016-2018, foreløpige tall

Landsomfattende dekning i hvert av de 37 deltakerlandene.

Årlig.

Referanseperiode er kalenderåret. De første, foreløpige resultatene foreligger og publiseres i juni, seks måneder etter utgangen av referanseåret. Resultatene revideres og publiseres på ny i desember, etter 12, 24 og 36 måneder. Etter dette foretas normalt ingen videre revisjon.

Den europeiske kjøpekraftsundersøkelsen er et internasjonalt statistikksamarbeid der deltakerlandenes statistikkbyråer ivaretar blant annet datafangsten i sine respektive land, mens Europakommisjonens statistikkontor Eurostat og Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling OECD har ansvaret for å beregne resultatene. Editering av data til bruk i beregningene er en interaktiv prosess som involverer deltakerlandene, Eurostat og OECD. Deltakerlandene godkjenner sine data før Eurostat og OECD beregner og publiserer resultatene

Prisdata i anonymisert form lagres i Eurostats produksjondatabase. SSB oppbevarer mikrodata og informasjon om utvalgsenheter og populasjon i henhold til sikkerhetsforskriftene.

Formålet med den europeiske kjøpekraftsundersøkelsen er å komme frem til indikatorer for det relative prisnivået i deltakerlandene. Et sentralt begrep her er kjøpekraftspariteter, se "Definisjoner".

Resultatene av undersøkelsen brukes til prisnivåjustering av nasjonalregnskapstall og andre verdistørrelser, slik at det i sammenlikninger mellom land på et gitt tidspunkt kun blir tatt hensyn til volum. Dette gir en for mange formål riktigere sammenlikning, da en sammenlikning av verditall (som består av en pris- og en volumkomponent) ellers vil føre til at land med høyt prisnivå får overvurdert nivået på sine tall, mens det motsatte vil være tilfelle for land med lavt prisnivå.

Arbeidet ledes og samordnes av Eurostat og OECD. Eurostat samordner i dag arbeidet i til sammen 37 europeiske land, deriblant Norge, mens OECD ivaretar de ikke-europeiske OECD-landene. Resultatene fra Eurostat og OECD inngår i en global sammenlikning, International Comparison Program (ICP), i regi av FN og Verdensbanken. Eurostat begynte å finansiere rundt 70% av driftskostnader fra 2011.

Første publisering med resultater for Norge var i 1980, deretter i 1985, 1990 og 1993. Etter dette er tall blitt fremlagt årlig innenfor rammen av Eurostats publisering. OECD utarbeider hvert tredje år indikatorer for alle OECD-landene, og fremskriver disse i de mellomliggende årene.

De viktigste institusjonaliserte brukerne er Europakommisjonen og Det internasjonale pengefondet IMF. Grunnlaget for fordeling av støtten til EUs fattigere regioner er det sammenliknbare, prisnivåjusterte inntektsnivået i de ulike regionene. Resultatene fra kjøpekraftsundersøkelsen ligger til grunn for denne prisnivåjusteringen, og Europakommisjonen bidrar derfor vesentlig til finansieringen av programmet. Hos IMF er prisnivåjustert BNP en av flere faktorer som bestemmer medlemslandenes bidragsforpliktelser.

Mer generelt kan kjøpekraftspariteter brukes som omregningsfaktorer mellom ulike land og valutaområder i stedet for valutakursen. Dette er aktuelt dersom en for eksempel ønsker å beregne hvor mye et gitt beløp i land A tilsvarer i land B under forutsetning av at kjøpekraften skal opprettholdes. En slik bruk av materialet forekommer både innen næringsliv, offentlig forvaltning, forskning og media, ikke minst i fattigdomsanalyser.

Kjøpekraftspariteter brukes ikke bare til prisnivåjustering, men kan i seg selv tjene som grunnlag for analyser av det relative prisnivået i ulike land.

Adgang til statistikken før publisering

SSB er ansvarlig for innsamling og kvalitetssikring av data i Norge, mens det er Eurostat som står for beregningen og den første publiseringen av resultater for alle deltakerlandene. Disse resultatene er da tilgjengelige for alle, også norske brukere. Dagen etter Eurostats publisering følger SSB opp med en egen publisering av de samme tallene, eventuelt med en noe annen vinkling.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Den primære hensikten med kjøpekraftsundersøkelsen er å beregne prisnivåjusteringsfaktorer for nasjonalregnskapstall. Klassifiseringen som ligger til grunn er derfor nasjonalregnskapets anvendelsesside i henhold til den europeiske nasjonalregnskapsstandard (ESA2010).

I en populasjonstilnærming vil kjøpekraftspariteten for et gitt land i år t+1 være lik kjøpekraftspariteten i år t multiplisert med landets prisendringstakt relativt til basislandet. Dette gir en link til konsumprisindeksen, selv om kjøpekraftsundersøkelsens fokus på sammenliknbarhet i rom snarere enn i tid gjør det umulig å rekonstruere den ene statistikken på basis av den andre.

Statistikkloven av 16.juni 1989 nr. 54, §§2-1, 2-2 og 2-3.

Forordning (EF) nr. 1445/2007 av 11. desember 2007 om fastsettelse av felles regler for framlegging av grunnleggende opplysninger om kjøpekraftpariteter og for beregning og spredning av dem .

Populasjonen er definert i henhold til ESA2010 som sluttkonsum i private husholdninger og ideelle organisasjoner, offentlig konsum og bruttoinvesteringer i realkapital. Det innebærer at varer og tjenester som anvendes til disse formålene dekkes av prisundersøkelsene.

Priser på varer og tjenester til konsum i husholdningene samles inn fra næringslivet i utvalgsundersøkelser som gjennomføres parallelt i alle deltakerlandene. Prisinnsamlingen for konsum i husholdningene er delt opp i seks delundersøkelser som gjennomføres over en treårssyklus.

Produktutvalget for hver delundersøkelse bestemmes i nært samarbeid mellom de deltakende landene, og kan variere fra en undersøkelse til den neste. Antallet produkter (varer og tjenester) totalt er rundt 2500. Utvalget baseres på informasjon om produkter og markeder som hentes inn fra bedrifter og bransjeorganisasjoner i hvert enkelt land. Utvalgskriterier er sammenliknbarhet, representativitet og like-representativitet (se "Definisjoner").

Bedriftsutvalg: Bedriftsutvalget trekkes fra Virksomhets- og foretaksregisteret (VOF), og er det samme som benyttes i KPI. Utvalget trekkes på basis av bedriftenes omsetning. I tillegg vil det ofte være nødvendig å supplere utvalget.

Vekter: De enkelte produktene som prises innenfor rammen av kjøpekraftsundersøkelsen, aggregeres opp til stadig mer omfattende konsumgrupper. Fra det laveste aggregeringsnivået ("basisgruppenivå") og oppover vektes konsumgruppene med utgiftsandeler fra det enkelte lands nasjonalregnskap.

For boligtjenester brukes data fra Leiemarkedsundersøkelsen (LMU) samt statistikk over boligbestanden.

Offentlige tjenester mangler markedspriser, og som en tilnærming brukes derfor lønnskostnader i offentlig sektor for et utvalg yrker definert i henhold til "International Standard Classification of Occupations" (ISCO-08). Dette sikrer sammenliknbarheten mellom land. Tallene hentes årlig fra Statistisk sentralbyrås inntekts- og lønnsstatistikk.

Offentlige tjenester som konsumeres av private husholdninger mangler også markedspriser. Dette gjelder utdannings- og sykehustjenester, og prissammenlikninger for disse organiseres i egne undersøkelser. For utdanning estimerer Eurostat en enhetspris per elev eller student på basis av eksisterende utdanningsstatistikk. For sykehustjenester estimeres det kvasi-priser for et utvalg spesifiserte tjenester som for eksempel hjerteoperasjon, prostataoperasjon og keisersnittoperasjon.

Kapitalvareundersøkelsene består av en undersøkelse for investeringsvarer, og en for bygge- og anleggsprosjekter. Undersøkelsen for investeringsvarer gjennomføres hvert annet år. Produktutvalget foretas i samarbeid mellom deltakerlandene, ut fra de samme kriterier som i undersøkelsene for privat konsum. For bygge- og anleggsprosjekter hentes det hvert år inn et representativt prismateriale fra eksterne eksperter.

Data hentes i hovedsak inn ved hjelp av butikkbesøk, telefon og internett. For enkelte konsumgrupper benyttes elektroniske data som Statistisk sentralbyrå mottar fra større foretak og kjeder i næringslivet. Husleier basert på data fra Leiemarkedsundersøkelsen og Folke- og boligtellingen hentes fra nasjonalregnskap, og opplysninger om lønnskostnader i offentlig sektor fra Statistisk sentralbyrås lønns- og inntektsstatistikk.

For de fleste deler av privat konsum foregår prisinnsamlingen kontinuerlig over en treårsperiode, slik at om lag en tredel av privat konsum dekkes i et gitt år. For de mellomliggende årene foretas fremskrivninger basert på konsumprisindeksen.

Husleier hentes inn årlig, i likhet med lønnskostnader i offentlig sektor. Priser på investeringsvarer samles inn hvert annet år, mens priser på bygg og anleggsprosjekter samles inn årlig. Vektgrunnlaget for undersøkelsen oppdateres hvert år.

Vektgrunnlaget for undersøkelsen oppdateres hvert år.

Kontroll og editering foretas i tre faser. Først blir de innsamlede data kontrollert ved hjelp av standardiserte ekstremkontroller på produktnivå, spesielt med tanke på å luke ut åpenbare feil. Neste editeringsrunde foretas når norske data er blitt sammenstilt med data fra de andre deltakerlandene – i alt 37 land. Etter omfattende kontroll, beregner Eurostat de endelige resultatene for samtlige deltakerland. En siste kontroll-/godkjennelsesrunde med alle land gjennomføres før publisering.

De aller fleste landene samler inn hovedstads-priser, og justeringsfaktorer for beregning av landsgjennomsnitt er derfor nødvendig. Alle land er også pålagt å levere justeringsfaktorer slik at de innsamlede prisene representerer et årsgjennomsnitt. Disse justeringsfaktorene (i rom og tid) beregnes for hver basisgruppe. For sesongvarer justeres prisene om til årsgjennomsnitt også på produktnivå.

Det gjeldende beregningsopplegget er den såkalte Éltetö-Köves-Szulc- (EKS-) metoden. Metoden tar utgangspunkt i alle deltakerlandenes gjennomsnittspriser for alle produkter innen hver basisgruppe. For hvert par av land beregnes alle mulige prisrelativer, først med basislandets produktvekter (indekser av Laspeyres-type), deretter med referanselandets produktvekter (indekser av Paasche-type). Det geometriske gjennomsnittet av Laspeyres- og Paasche-indeksene (indekser av Fisher-type) gjøres transitive gjennom å beregne et uvektet geometrisk gjennomsnitt av Fisher-indeksene for et hvert par av land. Disse EKS-indeksene standardiseres slik at gjennomsnittsverdien for alle land, og ikke et enkelt land, blir basis. Disse standardiserte EKS-indeksene utgjør kjøpekraftsparitetene for basisgruppen.

I beregningen av kjøpekraftspariteter for høyere aggregater, aggregeres paritetene for basisgruppene opp på samme måte som for produktene i en gitt basisgruppe, med unntak av at paritetene tilknyttes vekter hentet fra nasjonalregnskapet, og at man benytter aritmetiske gjennomsnitt i stedet for geometriske. For mer om metode, se Eurostat og OECDs metodemanual for kjøpekraftspariteter.

Månedlige data fra Konsumprisindeksen (KPI) brukes i arbeidet med sesongjustering.

Bruk av innsamlede data fra oppgavegivere skjer i samsvar med krav stilt av Datatilsynet. Innsamlede opplysninger er underlagt taushetsplikt (Statistikkloven, §2-4) og blir oppbevart og eventuelt tilintetgjort på en forsvarlig måte.

Siden arbeidet med kjøpekraftspariteter i sin natur er et internasjonal samarbeid, må data nødvendigvis gjøres tilgjengelig for deltakerlandenes statistikkbyråer, Eurostat og OECD. Data anonymiseres før de gjøres tilgjengelige for andre aktører i samarbeidet. Eksterne brukere kan etter søknad til Eurostat eller OECD få tilgang til slike anonymiserte data til forskningsformål under forutsetning av at data ikke publiseres.

Kjøpekraftsundersøkelsen er primært en kartlegging av det relative prisnivået i deltakerlandene på et gitt tidspunkt. Fokus er derfor på sammenliknbarhet mellom land i et bestemt år, mens sammenliknbarhet over tid kommer i annen rekke. Det følger av dette at tidsserier må tolkes varsomt, ikke minst på lavt aggregeringsnivå.

Prisnivåjustering av nasjonalregnskapstall i løpende, innenlandske priser gir en tidsserie i løpende, felles priser. Man kan derfor ikke beregne realvekst på grunnlag av en slik tidsserie.