4 av 5 i det kommunale barnevernet har høyere utdanning

Publisert:

I 2018 var 8 500 personer ansatt i den kommunale barnevernstjenesten. 4 av 5 hadde utdanning på bachelornivå eller høyere. De fleste er utdannet barnevernspedagog eller sosionom.

Barnevernets hovedoppgave er å påse at barn og unge får nødvendig hjelp og omsorg. Alle kommuner skal ha en barnevernstjeneste som utfører det daglige arbeidet etter barnevernloven. I den kommunale barnevernstjenesten var det i 2018 ansatt 8 500 personer.

I sin kompetansestrategi for perioden 2018-2024 skriver Barne- og likestillingsdepartementet blant annet at det er et stort behov for kvalifisert arbeidskraft i barnevernstjenesten. SSBs tall viser at 4 av 5 som jobbet i den kommunale barnevernstjenesten i 2018 hadde utdanningbachelornivå eller høyere. Over halvparten av alle ansatte er utdannet som barnevernspedagoger eller sosionomer, utdanninger som i all hovedsak er på bachelornivå.

Forskjell i datagrunnlag

Datakilden i denne artikkelen er registerbasert sysselsettingsstatistikk for helse- og sosialpersonell. Den kommunale barnevernstjenesten er definert utfra de sysselsattes arbeidsted registrert med næringskoden 88.991 «Barnevernstjenester» i Brønnøysundregisteret. SSB publiserer offisiell statistikk for Barnevern, der kommunene rapporterer årsverk på skjema etter KOSTRA-funksjonene 244, 251 og 252. De to datakildene er tilnærmet like, men ikke identiske. Forskjellene er små og gjelder som regel de minste kommunene, som ikke skiller ut barnevernstjenesten som egen næring, og tallene kommer derfor ikke med i registerbasert sysselsettingsstatistikk. I barnevernsstatistikken er det tall for årsverk, mens i denne artikkelen er det tall for antall personer ansatt.

Behov for kompetanseheving

Kartlegging av læringsutbyttebeskrivelsen til de aktuelle utdanningene for barnevernsansatte viser at det er noen utfordringer knyttet til å tilfredsstille kompetansebehovene i tjenesten (Røsdal m.fl., 2017).

Ansatte i barnevernstjenesten kan øke sin kompetanse gjennom videreutdanning. I følge datagrunnlaget hadde i underkant av 30 prosent av barnevernspedagoger og sosionomer en videreutdanning, mens 4 prosent av dem var i gang med en masterutdanning i 2018.

Det er ulike faggrupper som jobber sammen i den kommunale barnevernstjenesten, og noen av profesjonene har oftere utdanning på masternivå. Figur 1 viser at det i alt er 7 prosent av de ansatte i barnevernstjenesten som har utdanning på masternivå. Grunnlagstallene viser at utdanning på mastergradsnivå er mest vanlig innen sosialfag, psykologi og barnevern. De samme tallene viser også at ansatte med mastergrad i barnevern utgjør knappe 13 prosent av alle med utdanning på masternivå.

Figur 1. Ansatte i barnevernstjenesten, etter utdanningsnivå og alder. 2018

Totalt (N=8538) 29 år eller yngre (N=1274) 30-44 år (N=3622) 45-59 år (N=2769) 60 år eller eldre (N=873)
Utdanning på masternivå eller høyere 6.97 4.63 8.59 6.86 4.01
Utdanning på bachelornivå 75.91 79.59 82.27 70.68 60.71
Utdanning på videregående nivå eller lavere (inklusiv uoppgitt) 17.12 15.78 9.14 22.46 35.28

Figuren viser at det ikke er store forskjeller i utdanningsnivå etter alder, men at det er i de eldste aldersgruppene at andelen med det laveste utdanningsnivået er størst.

Grunnlagstall viser at ansatte med utdanning på videregående nivå eller lavere i første rekke jobber som støttekontakter, avlastere eller i diverse assistentstillinger. Dette er oppgaver som ofte gjøres av studenter, pensjonister eller lignende. Andelen med masterutdanning blant dem som har ledende stillinger er noe større, med 10 prosent.

Flest med sosialfaglig bakgrunn

Arbeidet i barnevernstjenesten krever ulik kompetanse, og barnevernspedagoger og sosionomer jobber ofte sammen med vernepleiere, psykologer, jurister og andre utdanninger.

Figur 2 viser sammensetningen av utdanningsnivå innenfor de ulike fagfeltene, som grupperer utdanningene etter likhet i faglig innhold.  

Figur 2. Ansatte i barnevernstjenesten, etter utdanningsnivå og fagfelt. Utvalgte fagfelt. 2018

Utdanning på masternivå eller høyere Utdanning på bachelornivå Utdanning på videregående nivå eller lavere (inklusiv uoppgitt)
Psykologi og andre akademiske fag (N=224) 64.73 35.27 0.00
Undervisningsfag (N=431) 16.24 83.53 0.23
Sosialfag (N=5521) 4.08 94.20 1.72
Helsefag (N=861) 4.30 70.73 24.97
Administrasjons- og økonomifag (N=301) 5.98 20.27 73.75
Allmenne fag (N=583) 0.17 0.17 99.66

Figuren viser at de fleste som jobber i den kommunale barnevernstjenesten, 65 prosent av alle ansatte, har sosialfaglig bakgrunn. Det mest vanlige utdanningsløpet for dem med sosialfaglig bakgrunn er barnevernspedagog og sosionom.

Utdanningsnivå henger ofte sammen med utdanningsløpet til profesjonen. Alle psykologer vil som et minimum ha en mastergrad, sykepleiere og vernepleiere vil ha en bachelorgrad som minimum, mens for eksempel kontormedarbeidere og sekretærer i all hovedsak vil ha utdanning på videregående nivå. 

Regionale forskjeller i utdanningsnivå

Utdanningsnivået i den kommunale barnevernstjenesten varierer med kommunens sentralitet. Figur 3 viser at utdanningsnivået er høyest i de meste sentrale kommunene. Trolig er det lettere å rekruttere og beholde kvalifisert personell i disse kommunene, blant annet som følge av muligheten til å jobbe i et større fagmiljø, nærhet til utdanningsinstitusjonene og flere jobbmuligheter.

Figur 3. Ansatte i barnevernstjenesten, etter utdanningsnivå og sentralitet. 2018

Radetiketter Utdanning på masternivå eller høyere Utdanning på bachelornivå Utdanning på videregående nivå eller lavere (inklusiv uoppgitt)
Gruppe 1: 930-1000 10.09 73.47 16.44
Gruppe 2: 870-929 9.82 74.78 15.40
Gruppe 3: 770-869 4.85 79.41 15.74
Gruppe 4: 650-769 3.92 76.48 19.60
Gruppe 5: 550-649 3.86 75.26 20.88
Gruppe 6: 0-549 3.91 71.30 24.78

Sentralitet

Klassifikasjonen viser ulike grupperinger av sentralitetsindeksen, der gruppe 1 er kategorien med de mest sentrale kommunene (høyeste sentralitetsindeksene) og gruppe 6 inneholder de minst sentrale (laveste sentralitetsindeksene). Hvilke kommuner som tilhører hvilke grupper, vises i den tilhørende korrespondansetabellen. Beregningen av indeksen er basert på reisetid til arbeidsplasser og servicefunksjoner fra alle bebodde grunnkretser. Forskjellen mellom denne versjonen og forrige versjon av sentralitetsindeksen er beskrevet i publikasjonen Ny sentralitetsindeks for kommunene.

1 av 4 med utdanning på mastergradsnivå slutter

Offentlige utredninger har vist at barnevernet trenger et kompetanseløft. For å møte regjeringens framtidige mål om en høyere andel ansatte med mastergrad, vil det i tillegg til å utdanne flere med mastergrad, også være viktig å beholde dem med mastergrad som allerede er ansatt i den kommunale barnevernstjenesten.

Grunnlagstall viser at mellom 2017 og 2018 sluttet om lag 25 prosent av de som hadde utdanning på masternivå eller høyere. En vesentlig andel av disse var psykologer og jurister. Til sammenligning var det om lag 15 prosent som sluttet blant dem med utdanning på bachelornivå, som i all hovedsak er barnevernspedagoger og sosionomer, hvor utdanningen er rettet mot nettopp barnevernstjenesten eller lignende tjenester.

For å kunne beholde eksisterende kompetanse og sette inn nødvendige tiltak bør vi vite mer om hvem det er som slutter og hvorfor de gjør det. I denne forbindelse kan det være interessant å se nærmere på avgang og rekruttering for relevant personell. Er det for eksempel slik at psykologer og jurister har en annen vei inn og eventuelt ut av barnevernstjenesten enn barnevernspedagoger og sosionomer?

Kontakt