Børn som kommer under uheldige Livsvilkaar

Barnelovene likestilte barn født i og utenfor ekteskap og gav uekte barn arverett.

Publikasjonen «Om Børn, fødte udenfor Ægteskab» i serien Socialstatistik ble skrevet på bestilling fra Justis- og politidepartementet som ønsket «en fremstilling af de udenfor Ægteskab fødte Børns Livsvilkaar til Brug ved Revisjonen af Lovgivningen om disse Børns Retstilling.» Rapporten ble utarbeidet av sekretær Nicolai Rygg, senere direktør i Statistisk sentralbyrå og sentralbanksjef.

Den tok for seg tema som:

• Omfanget av barn født utenfor ekteskap i by og land og i de ulike fylkene
• Omfanget av «legitimering» av slike barn, det vil si barn hvis foreldre senere giftet seg
• Foreldrenes alder og yrke
• Dødeligheten blant spedbarn født utenfor ekteskap
• Vilkårene for «uekte» barns oppfostring
• Fattigunderstøttede ugifte mødre og deres barn
• Bruk av tvangsmidler for å få inn bidrag fra fedrene.
• Kriminalitet blant barn født utenfor ekteskap
• Forbrytelser i forbindelse med fødsler utenfor ekteskap, som barnemord og fosterfordrivelse
• Farskapssaker

Tabellkontoret i Indredepartementet og senere Statistisk sentralbyrå hadde publisert statistikk over uekte barn siden 1847. Hensikten bak denne statistikken var bl.a. å belyse sedelighetstilstanden i Norge – om folkets moral ble bedre eller dårlige på dette området.  Synet var at «dersom de illegitime Forbindelser, hvoraf de uægtefødte Børn ere en Frugt» ikke hadde funnet sted, ville det ha vært flere lykkelige og fruktbare ekteskap og det ville vært færre barn som døde og som «kommer under uheldige Livsvilkaar og ikke sjelden blive en Byrde for det Samfund i hvilket de ere opvoxede.»^. Etter hvert uttrykte SSB ved flere anledninger at dette var en ytterst ufullkommen målestokk i så måte.

Rygg tok i sin analyse et mer sosialpolitisk utgangspunkt. «Den første Kjendsgjerning, som paa den mest utvetydige Maade bekræftes af Tabellerne, er, at det store Flertal af Forældre baade paa Fædrenes og Mødrenes Side — er af den arbeidende Klasse.»

Statistikken viser at det i perioden 1850-1900 årlig ble født 4 - 5 000 barn utenfor ekteskap i Norge, og at det var ca. 125 000 levende personer med denne bakgrunnen i 1900 ifølge Ryggs beregninger. Høyest barnedødelighet var det i Kristiania.  Av 100 levendefødte døde her 29 prosent av de uekte fødte og 13 prosent av de ektefødte barna i løpet av første leveår (1891-1900).

 

 SSB har nå digitalisert all statistikk fra 1828 - 1999.

Kilder:

 Oversigt over de vigtigste resultater af de statistiske tabeller vedkommende folkemængdens bevægelse 1866-1885 (NOS III 106)

 Om Børn, fødte udenfor Ægteskab, Socialstatistik hefte 5 (NOS V 37)