Rapporter 2003/9
Barnefamiliers tilsynsordninger, yrkesdeltakelse og bruk av kontantstøtte våren 2002
- Publikasjonen er en del av serien
- Barnetilsynsundersøkelsen (resultater)
I denne rapporten legger Statistisk sentralbyrå frem hovedresultatene fra en undersøkelse om barnefamiliers tilsynsordninger, yrkesdeltakelse og bruk av kontantstøtte våren 2002. Formålet med rapporten er å gi en beskrivelse av barnefamiliers atferd, valg og holdninger på arenaer som berøres av innføringen av kontantstøtte, samt å gi en bred oversikt over bruk av, og ønsker om, ulike tilsynsordninger for barn generelt.
Undersøkelsen viser at barn i kontantstøttealder (1-2 år) i hovedsak passes av foreldrene, mens barn i alderen 3-5 år i hovedsak passes i barnehage. Uansett faktisk hovedtilsynsordning er barnehage en hovedtilsynsordning som svært mange foretrekker, også blant de som passes av foreldre eller dagmamma/praktikant. Det ønskes ofte lang deltidsplass i form av en eller flere dager fri i uken, eventuelt i kombinasjon med kortere daglig oppholdstid. I tillegg er det relativt mange som ville foretrekke en kombinasjon av ulike tilsynsordninger.
For barna som ikke går i barnehage, og som det ikke er søkt om barnehageplass for høsten 2002, er det flest mødre som oppgir som årsak til ikke å søke om barnehageplass at de ikke ønsker barnehageplass nå. Deretter oppgis "annet", at "tilbudet ikke passer" og at "det er for dyrt". Kun litt over halvparten av disse barnas mødre er villig til å ta imot en heltidsbarnehageplass, enten gratis eller til en pris på inntil 4000 kroner. Andelen som vil ta imot en deltidsplass er litt høyere.
Nesten tre av fire barn i kontantstøttealder mottar kontantstøtte. Da mødre fikk spørsmål om grunnen til at de valgte kontantstøtte, var det høyest andel mødre som oppga "mer tid til barnet" som årsak. Flest mødre og gifte eller samboende fedre ser på "barnehageplass til alle" som et godt tiltak for å få mer tid til å være sammen med barna og for å få en mindre stressende hverdag.
Mødre som faktisk er i arbeid har en gjennomsnittlig arbeidstid på 31 timer per uke, mens gifte eller samboende fedre arbeider 42 timer i uken. Når vi inkluderer dem med permisjon i beregningene, synker mødres gjennomsnittlige arbeidstid til 24 timer per uke, mens fedres arbeidstid forblir nærmest uendret. Over en tredel av heltidsarbeidende mødre ønsker seg kortere arbeidstid, og over 50 prosent av disse oppgir at de har mulighet til å få redusert arbeidstid hvis de ønsker det. Deltidsarbeidende mødre og heltidsarbeidende fedre er i stor grad fornøyde med arbeidstiden sin.
Arbeidsdelingen i hjemmet er i stor grad tradisjonell i disse småbarnsfamiliene. Mødre gjør storparten av inneaktivitetene, mens fedre gjør utearbeid. Men fedre er på banen på områder som lek, samvær med og pass av barn, og bringing og henting av barn.
Både mødre og fedre mener at gjennomsnittlig 7 uker av fødselspermisjonen bør forbeholdes fedre, forutsatt at det ikke innvirker på lengden av den totale permisjonen
Prosjektstøtte: Barne- og familiedepartementet.
Om publikasjonen
- Tittel
-
Barnefamiliers tilsynsordninger, yrkesdeltakelse og bruk av kontantstøtte våren 2002
- Ansvarlig
-
Silje Vatne Pettersen
- Serie og -nummer
-
Rapporter 2003/9
- Utgiver
-
Statistisk sentralbyrå
- Emner
-
Trygd og stønad, Barnehager
- ISBN (elektronisk)
-
82-537-6365-4
- ISBN (trykt)
-
82-537-6364-6
- ISSN
-
0806-2056
- Antall sider
-
131
- Målform
-
Bokmål
- Om Rapporter
-
I serien Rapporter publiseres analyser og kommenterte statistiske resultater fra ulike undersøkelser. Undersøkelser inkluderer både utvalgsundersøkelser, tellinger og registerbaserte undersøkelser.
Kontakt
-
SSBs informasjonstjeneste