Bedre levekår, store forskjeller

Handlingsprogram Oslo indre øst, med oppstart høsten 1997, er statens og kommunens felles satsing for å bedre levekårene i de tre bydelene langs Akerselva. Nå er det publisert en rapport som beskriver levekårsendringene som har funnet sted i Oslo indre øst i løpet av perioden handlingsprogrammet har vært i virksomhet.

Bedre levekår

Hovedinntrykket av endringene i perioden fra 1997 og fram til 2003/2004 er en klar forbedring av levekårene. En rekke levekårsrelevante indikatorer tyder på dette, som nedgang i uførepensjonering, færre kvinner på overgangstønad, lavere arbeidsledighet og færre som mottar sosialhjelp. Handlingsprogrammet har en målsetning om å styrke tilbudet til personer med en særlig vanskelig situasjon på arbeidsmarkedet. Da er det interessant at arbeidsledigheten for 1. generasjon ikke-vestlige innvandrere (aldersgruppe 25-66 år) ble noe redusert i indre øst fra 1997 til 2004. I Oslo som helhet var det en svak økning av arbeidsledigheten i løpet av samme periode.

Høyere utdannings- og inntektsnivå blant yngre

Endringene i befolkningens sosiale og demografiske sammensetning peker også i retning av en bedring. Blant annet har det vært en påfallende sterk økning av andelen med høyere utdanning i de yngre aldersgruppene. Utdanningsnivået i bydel Sagene er nå på nivå med de vestlige bydelene. Inntektsnivået i aldersgruppene under 40 har nærmet seg gjennomsnittet for byen.

Store forskjeller

Indre øst er langt fra noe enhetlig område. Det er påfallende sosiale og geografiske ulikheter. På den ene siden har det flyttet inn mange unge voksne med høy utdanning og inntekt, på den andre siden har indre øst en økende overrepresentasjon av ikke-vestlige innvandrere i omtrent samme alder med langvarig behov for sosialhjelp. Mens bydel Sagene nå har et utdanningsnivå i yngre aldersgrupper på nivå med vest, har den forventede levealderen knapt økt og er 12 år lavere enn i enkelte vestlige bydeler (se artikkelen til Dybendahl og Skiri i Samfunnsspeilet nr 6, 2005. Inntektsnivået i aldersgruppene over 40 har sakket akterut sammenlignet med Oslo-gjennomsnittet. Også utviklingen i de kommunale gårdene bidrar til kontrastene i levekår. Her har det vært en tendens til økende konsentrasjon av de vanskeligst stilte i tråd med husleieøkninger og endringer i tildelingskriterier. Variasjonen fra "topp" til "bunn" ser ut til å ha blitt større.

Endringer i flyttemønstrene

Det har skjedd store endringer i flyttemønsteret, spesielt i etableringsfasen (fra ca. 25-35 år). I perioden før Handlingsprogrammet finner vi at flytteprosessene bidro til en økning av antallet personer med sosialhjelp, lav inntekt og lav utdanning i indre øst. I perioden hvor Handlingsprogrammet har virket, er hovedmønsteret helt motsatt. Endringer i flytteprosessene har åpenbart bidratt til å dreie inntrykket av levekårene i en positiv retning. På bakgrunn av foreliggende evalueringer og bydelenes egne erfaringer, konkluderes det med at Handlingsprogrammet sannsynligvis også har gitt viktige bidrag til en positiv utvikling, uten at det har vært mulig å kvantifisere dette bidraget.

Ikke alt har blitt bedre

Den mest negative siden av levekårsutviklingen ser ut til å være bomiljøet i de kommunale gårdene. I forhold til levealder og dødelighet har befolkningen i indre øst sakket akterut. Med hensyn til kriminalitet og utrygghet er stabile mønstre hovedinntrykket. Andelen av befolkningen som er sterkt plaget av støy fra veitrafikk har endret seg lite. Målsettingen om en mer stabil befolkning, ikke minst blant barnefamilier, har ikke blitt nådd. Misnøyen med oppvekstforholdene for barn og unge er ennå betydelig større i indre øst enn i de ytre bydelene. Denne misnøyen har blant annet sammenheng med trafikkforholdene og barns trygghet når de ferdes ute.

Fortsatt store utfordringer

På tross av forbedringene, er altså Oslo indre øst fortsatt preget av spesielle velferdsproblemer. Andelen fattige er høyere enn i noen kommune ( http://www.ssb.no/emner/00/02/30/rapp_200511/ ). Hvis vi ser bort fra kommuner/bydeler med lavt folketall, hadde ingen kommuner eller bydeler signifikant høyere dødelighet enn bydel Sagene i 1999-2003 ( http://www.ssb.no/emner/03/hjulet/tabell-08.1.html ). Ingen kommuner hadde flere sosialhjelpstilfeller per innbygger over 15 år enn bydel Gamle Oslo (definert etter nye bydelsgrenser) i 2004. På bydelsnivå hadde to bydeler registrert enda flere tilfeller per innbygger, men disse har et langt lavere folketall. Ingen kommuner og bare 4 bydeler hadde flere anmeldelser for vold per innbygger i 2003-2004. Selv om både flytteprosesser og egne tiltakspakker har gitt et mer positivt bilde av levekårene, er det fortsatt grunn til å se nærmere på mulighetene for ytterligere tiltak i denne delen av Oslo.

Programmet forholder seg til de gamle bydelsgrensene, som gjaldt fram til 1.1. 2004. Snaut 82 000 mennesker var da bosatt i de tre bydelene i Oslo indre øst (Sagene-Torshov, Grünerløkka-Sofienberg og Gamle Oslo). Etter innføringen av de nye bydelsgrensene bor vel 105 000 i indre øst, et folketall på nivå med flere av fylkene i Norge (Finnmark og Aust-Agder).

Se også: Levekår og flyttemønstre i Oslo indre øst (Rapport 2006/15)