Bonden bekymret for fremtiden - trives i hverdagen

Undersøkelsen er en oppfølger til en tilsvarende studie fra 1995. Begge er utført på oppdrag av Norges forskningsråd. Den nye undersøkelsen blir et viktig grunnlag for Forskningsrådets nye satsing på forskning om levekår i landbruket. Resultater vil bli publisert både av Statistisk sentralbyrå og av andre forskningsinstitusjoner etter hvert som datamaterialet blir analysert.

Misfornøyde med inntekten fra bruket

De aller fleste gårdbrukere mener næringen kaster for lite av seg økonomisk. En av fire er ikke tilfreds med inntekten fra bruket i det hele tatt, mens bare 1 prosent er helt tilfreds. Misnøyen er sterk uansett gårdbrukers kjønn, alder, gårdens størrelse eller hva som produseres. Misnøyen har vokst de siste årene. I en tilsvarende undersøkelse i 1995 uttrykte 34 prosent av gårdbrukerne at de var mer fornøyd enn misfornøyd, mot bare 18 prosent i 2002.

Økonomi som folk flest

Gårdbrukere flest er likevel tilfreds med husholdningens økonomi. Åtte av ti har aldri problemer med løpende utgifter, og ni av ti klarer en uforutsett regning på 3 000 kroner. Dette er fullt på høyde med sysselsatte i befolkningen for øvrig. Gårdbrukere er imidlertid litt mindre tilfreds med økonomien i dag enn i 1995. Gårdbrukerhusholdenes økonomi må vurderes i lys av at mange har arbeid utenom bruket, og at over halvparten av gårdbrukerne har ektefelle eller samboer med inntekt fra annet arbeid.

Flere har arbeid utenfor bruket

39 prosent av gårdbrukerne har gårdsdriften som eneste inntektsgivende arbeid. Omtrent like mange har sitt hovedyrke utenom bruket. Om gårdbrukere har annet arbeid, henger naturlig nok sammen med gårdens størrelse og hvilken produksjon som drives. På bruk over 200 dekar har annenhver gårdbruker arbeid ved siden av bruket, mot tre av fire blant dem med små bruk (under 50 dekar). Blant melkeprodusentene har 40 prosent arbeid utenom, mot hele 79 prosent av kornprodusentene. Eldre gårdbrukere har i mindre grad arbeid utenfor bruket enn sine yngre kolleger. Andelen gårdbrukere som bare arbeider på bruket, har falt siden 1995, da 46 prosent ikke hadde annet arbeid. Endringen er størst blant de aller yngste.

Slitsomt, men givende

Både undersøkelsen fra 1995 og den nye undersøkelsen viser at landbruksarbeid er fysisk tungt. Arbeidet innebærer mye støy, skitt, støv, fare for arbeidsulykker, lange arbeidsdager, sterke svingninger i arbeidsmengden og begrensete muligheter for ferie. Gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid på bruket er 38 timer i vinterhalvåret og 50 timer i sommerhalvåret (60 timer for dem uten annet arbeid). Annenhver gårdbruker hadde færre enn seks frihelger, og 5 prosent hadde ikke en eneste dag fri i 2001. Likevel påpeker to av tre gårdbrukere at de har mye frihet i arbeidet, og at de når alt kommer til alt er mer fornøyd enn misfornøyd med arbeidet på bruket. Nesten alle fremhever at arbeidet er interessant og variert. Dette gjelder uansett produksjonstype eller gårdens størrelse. Eldre er litt mindre positive til arbeidet enn yngre.

Usikker fremtid

Fremtidsutsiktene i næringen er usikre. Mange gårdbrukere er stadig bekymret for gårdens økonomi, og annenhver gårdbruker tror inntektsmulighetene på bruket vil bli dårligere de nærmeste årene. Når det gjelder gårdens fremtid er bare annenhver gårdbruker sikker på at noen vil overta driften etter dem. En av tre er usikre, og en av fem tror driften legges ned når de selv gir seg. Gårdens størrelse og produksjonstype påvirker ikke fremtidsutsiktene i noen særlig grad. I 1995 var det færre enn i dag som mente at gårdsdriften ville opphøre.

Fornøyd med livet

Ni av ti gårdbrukere har gode venner i nærheten og over halvparten er ukentlig sammen med naboer. Få mener de har dårlig helse (7 prosent). Nær ni av ti gårdbrukere er alt i alt mer fornøyd enn misfornøyd med livet, uansett alder. Andelen som er svært godt fornøyd med tilværelsen ser riktignok ut til å ha sunket litt siden 1995.

Mer om undersøkelsen

Dette er de første resultatene fra en intervjuundersøkelse om levekår i landbruket der 1 552 gårdbrukere samt deres ektefeller/samboere ble intervjuet på nyåret 2002. Gårdbrukerne i undersøkelsen er hentet fra registeret over søkere av produksjonstilskudd i jordbruket, og må eie eller leie minst 20 dekar fulldyrket mark eller ha et visst antall dyr. Småbrukere er dermed i liten grad representert. En av tre gårdbrukere har melk som viktigste produksjon, like mange driver annet husdyrhold/kjøttproduksjon, og knapt en av fem er kornbønder. Ni av ti gårdbrukere er menn, og åtte av ti er gift eller samboende. Tre av fire gårdbrukerektefeller og -samboere deltar i gårdsdriften.

Resultater fra 1995-undersøkelsen finner du i Samfunnsspeilet 2/98, SSB-Rapport 25/98, Økonomiske analyser 3/98, 3/00 og 8/00.

Mer om endringene i landbruket de siste årene finner du i jordbruksstatistikken.

 

Tabeller

• Tabell 1 Yrkeskombinasjon, syn på inntekten fra bruket, andel som er sikker på at gården vil drives videre, andel uten fri/ferie og gjennomsnittlig arbeidstid på bruket blant gårdbrukere etter bakgrunnsvariable. Prosent og timer. 2002
• Tabell 2 Syn på inntekten fra bruket, framtidsutsikter, syn på husholdningens økonomi, syn på arbeidsmiljø og syn på tilværelsen, etter gårdbrukers alder. 2002. Prosent
• Tabell 3 Syn på inntekten fra bruket, framtidsutsikter, syn på husholdningens økonomi, syn på arbeidsmiljø og syn på tilværelsen, etter gårdbrukers alder. 1995. Prosent