Deltaking, støtte, tillit og tilhørighet

Det har blitt en stadig økende oppmerksomhet, både innen politikk og forskning, om betydningen av sosiale nettverk og gode mellommenneskelige relasjoner for helse og velferd. I denne rapporten redegjøres det innledningsvis for hvordan sosiale relasjoner kan måles, med utgangspunkt i levekårsundersøkelsene som gjennomføres av Statistisk sentralbyrå.

Rapporten gir så en oversikt over hvordan egenskaper ved de sosiale relasjonene fordeler seg i befolkningen, med særlig vekt på forskjeller etter utdanning og inntekt. Den ser på seks ulike aspekter: barrierer for deltaking, tillit, sosial deltaking, sosial støtte, demokratisk medvirkning og ensomhet.

Helse største hinder til deltakelse

En av fire opplever at de blir hindret i å delta sosialt. Kvinner opplever oftere barrierer for deltakelse, mens barrierene generelt øker med alderen. Helse er den fremste årsaken til at man blir hindret i å delta, og personer med lav inntekt og lavt utdanningsnivå blir oftere hindret på grunn av helsen enn andre med høyere sosioøkonomiske ressurser.

Det samme mønsteret går igjen i både deltakelse, sosiale nettverk og ensomhet. Høyere utdanning innebærer mer deltaking i ulike sosiale grupper. Tilgangen til et stort nettverk øker også med størrelsen på de sosioøkonomiske ressursene, i tillegg synker forekomsten av ensomhet med stigende husholdningsinntekt.

Mindre nettverk for arbeidsledige og uføre

Lav husholdningsinntekt er forbundet med mindre deltaking, enten det er i form av å være uten partner, ha liten familie- eller vennskapskontakt, være sosialt isolert, ikke delta i organisasjoner, eller gjøre frivillig arbeid. Arbeidsledige og uføre har mindre sosiale ettverksammenlignet med heltids yrkesaktive. Når det kommer til sosial støtte og nettverksressurser viser rapporten også at innvandrere har mindre tilgang til dette enn norskfødte, mens enslige uten barn har færre nettverksressurser enn gifte eller samboende.

Prosjektet er finansiert av Helsedirektoratet.