Den første levekårsundersøkelsen

Den første undersøkelsen som ble gjennomført i 1973/74, var et regjeringsoppdrag gjennomført av en forskergruppe. SSBs første levekårsundersøkelse kom i 1980, og har siden inngått som en fast del av statistikken. Fra 1980 ble den gjennomført om lag hvert fjerde år, og fra 1996 hvert år.

Det er velkjent at de materielle levekårene er kraftig forbedret siden begynnelsen av 1970-årene. Levekårsundersøkelsen i 1973 dokumenterer dette. Den viser for eksempel at bare litt over halvparten av befolkningen (56 prosent) da hadde telefon. På det tidspunkt var det også betydelige deler av befolkningen som hadde utilfredsstillende boforhold. For eksempel manglet 27 prosent av husholdningene WC i leiligheten. Nå mangler nesten ingen WC.

Det er en vanlig forestilling at det har gått fram materielt sett, men vi har fått dårligere kår på det ikke-materielle området. Det er neppe mulig å gi noe entydig svar på om dette er riktig. Vi skal imidlertid presentere enkelte mål på utviklingen i de ikke-materielle levekår.

Kontakten med nærmeste familie har blitt sterkere siden 1973. Det er blitt flere som har foreldre i live (60 prosent i 1973 og 69 prosent i 1995). Kontakten mellom voksne barn og foreldre er blitt styrket. Spesielt er det blitt flere som har ukentlig kontakt. Derimot er det ikke blitt vesentlige endringer i kontakten mellom søsken.

Det er ikke blitt flere som har gode venner på bostedet, men tall fra 1980 tyder på at også kontakten med venner er blitt noe hyppigere. Derimot har kontakten med naboer blitt klart redusert. I 1973 hadde 28 prosent daglig omgang med naboer. Dette var redusert til 11 prosent i 1995.

Aktiviteten i samfunnslivet mer generelt synes ikke å ha økt. Andelen som er aktive i en eller flere organisasjoner har vært omtrent uendret de siste 20 årene. Derimot har medlemskap og aktivitet i politiske partier og organisasjoner blitt redusert. I 1973 var 13 prosent medlem i politisk parti eller organisasjon, i 1995 gjaldt det 9 prosent (spørsmålene de to årene var ikke helt sammenlignbare, men med sammenlignbare spørsmål ville forskjellen antakelig vært større). Nedgangen i medlemskap var større blant menn enn blant kvinner. Blant menn var nedgangen minst blant unge.

Økende vold er en forestilling som knyttes til samfunnsutviklingen. Kriminalstatistikken viser en sterk økning i voldskriminalitet. Også levekårsundersøkelsene viser en økning i andelen som er utsatt for vold, men vesentlig svakere enn kriminalstatistikken. Andelen som i løpet av ett år har blitt utsatt for vold eller alvorlige trusler, økte fra 3 prosent i 1973 til 6 prosent i 1997. Det er stort sett blant yngre det har vært en økning. Særlig gjelder det blant unge under 25 år og særlig blant unge kvinner.

Litt overraskende finner en at frykten for å bli utsatt for vold ikke ser ut til å ha økt. Både i 1973 og 1995 var i overkant av 10 prosent urolig for å bli utsatt for vold. Spørsmålene er ikke helt sammenlignbare. Etter 1973 gjelder spørsmålet frykt for vold på bostedet, mens stedet ikke er spesifisert i 1973.