Ungdomskriminalitet blant nordmenn og ikke-vestlige innvandrere født i 1977

Er unge innvandrere mer kriminelle?

Publisert:

I løpet av sen ungdomstid (15 og 24 år) ble 17 prosent av ikke-vestlige innvandrere siktet for minst en forbrytelse. Tilsvarende tall for nordmenn er 10 prosent. Blir forskjellen mindre hvis man tar høyde for forskjell i levekår og sammenligner grupper med like levekår?

Forfatter: Torbjørn Skarðhamar

Ut fra vanlig kriminologisk teori vet vi at kriminalitet er nært forbundet med vanskelige sosiale forhold. Vi kan altså forvente at det er noe høyere kriminalitetsrater i de deler av befolkningen der slike velferdsproblemer forekommer hyppigst. De ikke-vestlige innvandrerne i utvalget er mer eksponert for faktorer som er kjent for å ha en sammenheng med høyere kriminalitetsrater. De bor i større grad i byer (særlig Oslo), har lavere utdanning, høyere arbeidsledighet, og vanskeligere økonomisk situasjon enn befolkningen ellers.

Ikke-vestlige overrepresentert

Vi har fulgt enkeltpersoner gjennom statistikken over siktelser i tiårsperioden 1992 - 2001. Ungdom født i 1977 var da mellom 15 og 24 år, som er den perioden av livet der lovbrudd forekommer hyppigst. Det er her talt opp hvor mange forbrytelser den enkelte har blitt siktet for i løpet av hele perioden, og de ikke-vestlige innvandrerne er overrepresentert i alle gruppene. 17 prosent av de med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn hadde blitt siktet for minst en forbrytelse i løpet av tiårsperioden mot 10 prosent av de uten innvandrerbakgrunn. Fem prosent av de siktede for forbrytelser var ikke-vestlige innvandrere, og 92 prosent av totale antall registrerte forbrytelser med kjent gjerningsperson var begått av nordmenn. Innvandrernes andel av den totale registrerte kriminaliteten er derimot mer beskjeden som følge av at de utgjør en begrenset gruppe av den totale befolkningen. Som for resten av befolkningen er den store majoriteten hovedsakelig lovlydige.

Overrepresentasjon reduseres når "alt annet er likt"

I analysen kontrolleres det for kjennetegn vi har informasjon om gjennom SSBs registrene, blant annet bosted, utdanning, yrkestilknytning og mottak av sosialhjelp. Hvis vi bare kontrollerer for kjønn har ikke-vestlige innvandrere tre ganger så høy odds for å bli siktet som resten av befolkningen, og menn har 11 ganger så høy odds for siktelse som kvinner. Deretter ble analysen gjentatt med også de andre forklaringsvariablene. Da sank oddsraten for ikke-vestlige innvandrere fra 2,7 til 1,3. Reduksjonen innebærer at det meste av den observerte overrepresentasjonen kan forklares ut fra ulik fordeling langs de andre forklaringsvariablene. Dersom "alt annet er likt" har ikke-vestlige innvandrere 1,3 ganger høyere odds for å bli siktet enn resten av befolkningen. Mye av overrepresentasjonen kan altså forklares ut fra noen grunnleggende sosiale forhold, men det gjenstår fremdeles en ikke ubetydelig forskjell som ikke lar seg forklare ut fra de tilgjengelige forklaringsvariablene.

Antall forklaringsvariablene som har vært tilgjengelige for denne analysen er imidlertid begrenset og er forholdsvis grove indikatorer. I praksis får man ikke kontrollert for alle relevante variable, og visse forhold er en særegen side ved innvandrernes status. Eksempler kan være betydning av flukt og opprivende flyttinger fra hjemlandet, eller språkvansker og opplevd diskriminering i Norge, som har betydning for deres livssituasjon selv når "alt annet er likt".

Innvandrerbakgrunn

Definisjonen av innvandrere er her personer som har innvandret til Norge selv, eller personer som har både en mor og en far som har innvandret til Norge. Personer som har en norsk og en utenlandsk forelder, regnes her som nordmenn sammen med bla. adopterte. Dette skillet mellom innvandrerbefolkningen og nordmenn tilsvarer SSBs standardinndeling. Begrepet nordmenn benyttes dermed om alle uten innvandrerbakgrunn.

 

Denne artikkelen er imidlertid fokuset på ikke-vestlige innvandrere, dvs. den delen av innvandrerbefolkningen som kommer fra ikke-vestlige land. Her regnes Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Latin Amerika og øst-Europa som ikke-vestlige. Hvis personen er født i Norge og foreldrene har forskjellig utenlandsk landbakgrunn, benyttes mors landbakgrunn. De innvandrerne som har en vestlig landbakgrunn blir dermed betegnet som vestlige innvandrere. Personer født i utlandet av norske foreldre, omtales her som nordmenn.

Siktet

En siktelse = ett oppklart lovbrudd med én utpekt gjerningsperson.

En person mistenkt for å ha begått lovbrudd kan få en juridisk status som siktet på forskjellige tidspunkt under etterforskningen av en straffesak. Personer som har hatt status som siktet under, men ikke ved avsluttet, etterforskning - er ikke med i statistikken. Lovbrudd som henlegges fordi den utpekte gjerningspersonen er under den kriminelle lavalder, er med i statistikken hvis personen hadde en juridiske status som 'mistenkt' (dvs. ikke nødvendigvis siktet) ved avsluttet etterforskning. Hvis en person har vært siktet, men siktelsen er frafalt før avsluttet etterforskning, vil personen altså ikke være med i statistikken. SSBs bruk av begrepet siktet er derfor ikke synonymt med tilsvarende begrep i straffeprosesslovens §82.   (1)

Se også: http://www.ssb.no/lovbrudde/

Registrert og ikke-registrert kriminalitet

Kriminalstatistikken inneholder ikke informasjon om alle lovbrudd begått av denne kohorten, men kun de oppklarte lovbruddene. Det er dermed ikke nødvendigvis slik at de personene som ikke ble siktet for lovbrudd reelt sett er lovlydige, eller at de registrerte lovbryterne kun har begått de lovbruddene de er siktet for. Størstedelen av de anmeldte lovbruddene blir ikke oppklart. Oppklaringsprosenten varierer litt fra år til år i perioden, men ligger stort sett rundt 30 prosent. Vi vet ikke i hvilken grad de uoppklarte lovbruddene blir begått av personer som også er siktet for andre forhold, eller om det er helt andre personer som står for disse lovbruddene. Vurderinger av utbredelse av den virkelige kriminaliteten blir derfor mer usikkert.

En viktig side ved forskjellen mellom registrert og ikke-registrert kriminalitet er effekten av politiets kontroll. I denne sammenhengen er det derfor viktig å fastholde at dette er en analyse av registrert kriminalitet.

Andel av kohorten siktet for minst ett lovbrudd, minst en
forseelse, minst en forbrytelse og fordelt etter antall
siktelser for forbrytelser i perioden 1992-2001.
Nordmenn og ikke-vestlige innvandrere
 
  I alt Nordmenn Ikke-vestlige innvandrere
  N Prosent N Prosent N Prosent
 
I alt 51 842  100 50 290  100 1 552  100
Siktet i alt 10 937 21 10 472 21  465 30
Siktet forseelse 8 820 17 8 439 17  381 25
Siktet forbrytelse 5 139 10 4 876 10  263 17
             
Ingen forbrytelser 46 703 90 45 414 90 1 289 83
1 forbrytelse 2 235 4 2 150 4 85 5
2-3 forbrytelser 1 274 2 1 206 2 68 4
4-10 forbrytelser 1 051 2  983 2 68 4
11-30 forbrytelser  415 1  390 1 25 2
>30 forbrytelser  164 <0.5  147 <0.5 17 1
 

Se også :

Kriminalitet gjennom ungdomstiden blant nordmenn og ikke-vestlige innvandrere

Lovbruddskarrierer og levekår. En analyse av fødselskullet 1977

(1) For nærmere informasjon se http://www.ssb.no/lovbrudde/om.html

Kontakt