Færre foreldremeklinger, flere familievernsaker
Publisert:
Det var drøyt 20 000 avsluttede foreldremeklingssaker i 2015 – en nedgang på nesten 4 prosent fra året før. Samtidig var det i overkant av 27 000 nye familievernsaker, en relativt sterk økning på 8 prosent.
- Tallene er hentet fra
- Familievern
- Artikkelen er en del av serien
- Familievern (arkiv)
Økningen i antall nye familievernsaker gjaldt for alle regioner. Kraftigst prosentvis økning var det for Region Sør med 12 prosent. Region Nord hadde flest saker per 1 000 innbyggere med 9,1 saker. I likhet med tidligere år lå Region Vest lavest med 5,4 saker per 1 000 innbyggere.
Færre avsluttede meklinger i familievernet
Det ble gjennomført 20 013 foreldremeklinger i 2015. Av disse ble 16 325 gjennomført ved et familievernkontor, og 3 688 gjennomført av eksterne meklere. Totalt sett innebærer dette en reduksjon på snaut 4 prosent fra året før. Ved familievernkontorene var reduksjonen i meklingssaker på 3,7 prosent. For eksterne meklere var det en reduksjon på 3,3 prosent. 82 prosent av alle meklingene som ble avsluttet i 2015, ble dermed gjennomført ved et familievernkontor, mens de eksternt oppnevnte meklerne stod for 18 prosent av alle meklingssakene. Disse andelene er på nivå med året før. 58 prosent av alle sakene ble avsluttet etter den ene timen som er obligatorisk, mot 60 prosent året før.
Når det gjelder hva som var årsak til mekling, gjaldt 33 prosent av sakene mekling ved separasjon eller skilsmisse. Oppløste samboerskap var meklingsårsak for 32 prosent av sakene. Saksanlegg etter barneloven var årsak for 35 prosent av meklingssakene. 54 saker ble i 2015 sendt tilbake til mekling hos familievernet etter å ha vært i rettssystemet mot 31 saker året før.
Det ble det inngått skriftlig avtale i drøyt halvparten av alle meklingssakene, og det var totalt sett 1 578 barn som deltok ved mekling i 2015.
Flere nye familievernsaker…
Det var nesten 27 300 nye familievernsaker i 2015. Dette er en økning i nye saker på nesten 8 prosent fra året før. I 42 prosent av disse sakene var tematikk relatert til parforholdet den viktigste årsaken til å oppsøke familievernkontoret. For 40 prosent var foreldresamarbeid eller veiledning primærklientens viktigste henvendelsesgrunn. 14 prosent gjaldt «andre eller sammensatte problemer i familien». 4 prosent av alle henvendelsene handlet om hjelp til barn og ungdom mot 5 prosent året før.
…men kortere ventetid og varighet
For de 27 300 nye sakene i familievernet i 2015 var den gjennomsnittlige ventetiden – fra klienten kontaktet familievernet til første oppmøte – 27 dager. Det er en reduksjon på 3 dager i forhold til året før. Samme år var det nesten 24 600 avsluttede saker i familievernet, en økning på 4 prosent fra 2014. Når det gjelder sakenes varighet, ble det i 2015 brukt i gjennomsnitt 143 dager på en sak, som er 4 dager mindre enn i 2014.
Om man ser på sakenes varighet, var det en økning på nesten 2 prosentpoeng i andelen familievernsaker med varighet på under 2 måneder mot en reduksjon på drøyt 1 prosentpoeng i andelen saker med varighet på 6 til 11 måneder.
Dette viser at det var flere nye saker og flere avsluttede saker i 2015 enn året før. Det ble brukt kortere tid på sakene målt i antall dager. Det var sterkest økning i antall familievernsaker med varighet på under 2 måneder.
Flere foreldresamtaler – færre individuelle samtaler
Når det gjelder behandlingstilbudets hovedform, var det i 2015 kun små forskjeller med hensyn til året før. Som året før utgjorde andelen parsamtaler 39 prosent av de 34 679 sakene familievernet arbeidet med, og andelen familiesamtaler holdt seg på 6 prosent. Foreldresamtaler økte til 26 prosent av alle samtaler mot 25 prosent året før, mens andelen individualsamtaler ble redusert fra 30 til 29 prosent.
Det er det to typer tematikk som dominerer når det gjelder hovedtema for avsluttede familievernsaker i 2015: å styrke parforholdet og samarbeid om felles barn for foreldre som ikke bor sammen. Begge typer tema utgjorde 22 prosent av alle avsluttede saker. 14 prosent av sakene hadde ønske om å avklare eller avslutte parforholdet som hovedtema, og 9 prosent av sakene omhandlet i hovedsak bostedsavklaring og samvær.
Familievernkontorene arbeidet i 2015 også med i alt 80 kliniske grupper. 24 av gruppene hadde samlivsbrudd som tema, og 12 grupper hadde samliv/parforhold som tema. Det var imidlertid flest grupper (38) som hadde vold eller overgrep som problemstilling.
Vesentlig økning i antall årsverk i familievernet
Det var 489 årsverk i familievernet i 2015. Dette er en økning på 77 årsverk fra året før. Denne økningen må sees i sammenheng med en solid økning i bevilgningene til familievern i 2015.
I gjennomsnitt arbeidet familievernets ansatte med 71 saker hver i løpet av 2015 mot 79 saker i 2014. Dette er en reduksjon på i snitt 8 saker per ansatt i forhold til året før.
Noe reduksjon i utadrettet virksomhet
Familievernsakene utgjør bare én av mange oppgaver familievernet arbeider med. I tillegg kommer kurs og veiledning for studenter, hjelpeapparatet og publikum for øvrig. Antall timer brukt til denne delen av arbeidet var snaut 14 700 i 2015. Det er en reduksjon på 4 prosent fra året før i timer brukt til utadrettet virksomhet.
Det statlige barne- og familievernet brukte nesten 433 millioner kroner på familievernet i 2015. Dette er en markant økning på 17 prosent fra 2014 og må også sees i sammenheng med de økte bevilgningene til familievernet i 2015.
Kontakt
-
Vibeke Sky
-
Unni Beate Grebstad
-
SSBs informasjonstjeneste