Færre unge mottar sosialhjelp

Antall sosialhjelpsmottakere økte fra 2017 til 2018, men veksten var svakere enn de fem foregående år. I alt mottok drøyt 133 000 personer sosialhjelp i løpet av året, som utgjør en vekst på 0,4 prosent fra 2017. I likhet med årene før økte utbetalt beløp relativt sett mer enn antall mottakere. I 2018 ble det utbetalt 6,95 milliarder kroner i økonomisk sosialhjelp, en sum som er 3,2 prosent over 2017-tallene, målt i faste priser.

Fra 2017 til 2018 har antallet mottakere av sosialhjelp i de yngste aldersgruppene gått ned. I aldersgruppen 18-24 år var det 1 300 færre personer i 2018 enn i 2017, mens det blant 25-29-åringer var 500 færre. I de eldre aldersgruppene øker imidlertid antallet mottakere av sosialhjelp, og da især for dem mellom 50 og 66 år der det ble 1 400 flere. Dette bekrefter tendensen i tallene fra året før.

Innføringen av vilkår for stønad til personer under 30 år fra og med 1. januar 2017 kan ha bidratt til at det blir færre yngre mottakere. Tilsvarende kan færre mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) i 2018 ha bidratt til at flere i de eldre aldersgruppene blir henvist til å søke om sosialhjelp. Det var 1 000 færre sosialhjelpsmottakere som samtidig mottok AAP i 2018 enn i 2017, mens det var 1 300 flere mottakere som hadde sosialhjelp som hovedinntekt.

Flest ugifte sosialhjelpsmottakere

I 2018 var 16 prosent av sosialhjelpsmottakerne gift, mens 7 prosent var samboende. Videre var 17 prosent skilt eller separert, 2 prosent var enker eller enkemenn, mens ugifte utgjorde den klart største gruppen med 58 prosent. Kjønnsfordelingen var 56 prosent menn og 44 prosent kvinner.

35 200 sosialhjelpsmottakere forsørget barn under 18 år i løpet av 2018. I alt var det 71 300 barn i disse familiene. Over 30 prosent, eller 22 000 barn, var i en familie der forsørgeren mottok sosialhjelp i 10 måneder eller mer

Innvandrerandelen bremser opp

Innvandrernes andel av sosialhjelpsmottakerne viste for første gang på mange år ingen tegn til økning. Fra 2017 til 2018 har andelen vært uforandret på 44,5 prosent. Dette kan ha sammenheng med redusert tilstrømning av flyktninger til Norge i perioden. Fra 2017 til 2018 var det for eksempel en nedgang i tallet på sosialhjelpsmottakere som fulgte introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere.

Det ser videre ut til at innføringen av vilkår for stønad til unge mottakere av sosialhjelp nå slår ut også for innvandrere. Mens vi i tallene for 2017 ikke så noen effekt av vilkårskravet for unge innvandrere med sosialhjelp, viser 2018-tallene en større nedgang i antall mottakere hos innvandrere enn i befolkningen ellers. For norskfødte med innvandrerforeldre ser vi imidlertid så langt ingen effekt av regelendringen.

Ved siden av sosialhjelp yter mange kommuner livsopphold til flyktninger etter kommunalt reglement. Man kunne tenke seg at stagnasjonen i antall innvandrere med sosialhjelp skyldtes at disse reglementsutgiftene økte. Det er imidlertid lite som tyder på at dette er tilfellet. Antall kommuner som praktiserte slike alternative ytelser, gikk ned fra 198 til 168 siste år, og vi ser heller ingen generell økning i utgiftene i kommuner som beholdt slike ordninger.

 

Færre med arbeidsavklaringspenger og introduksjonsstønad 

I 2013 hadde nesten én av tre sosialhjelpsmottakere en form for trygdeytelse som sin hovedinntekt, mens det i 2018 bare var én av fire. Her virker især den synkende forekomsten av arbeidsavklaringspenger (AAP) inn.

AAP er fortsatt den hyppigst forekommende trygdeytelsen blant sosialhjelpsmottakerne. Innslaget av mottakere som også mottar AAP, har imidlertid gått ned fra 14 til 11 prosent de siste tre år og ligger nå godt under 15 000 personer. Også innslaget av sosialhjelpsmottakere med overgangsstønad og dagpenger går ned, mens mottakere med alderstrygd og sykepenger er svakt økende. Disse motsatte tendensene kan ha en sammenheng med dreiningen mot en eldre sosialhjelpsbefolkning.

Personer med uføretrygd og sosialhjelp er for øvrig med godt over 12 000 personer den nest største etter gruppen med AAP.

Ved siden av en synkende andel sosialhjelpsmottakere som har trygdeytelser som hovedinntekt, har det fra 2017 til 2018 også blitt 1 800 færre som mottar sosialhjelp samtidig som de deltar på introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere. Denne gruppen ble mer enn firedoblet i tiåret frem til 2017, men er nå gått tilbake i takt med at det har vært færre deltakere på introduksjonsprogrammet siste år.

Ellers er det grunn til å nevne at det blant sosialhjelpsmottakerne har blitt 600 flere med arbeidsinntekt som hovedinntekt fra 2017 til 2018, og at tilsvarende økning fant sted blant dem som i hovedsak lever av stipend og/eller lån.

Færre med korte stønadsperioder

Gjennomsnittlig stønadsperiode økte fra 5,3 til 5,4 måneder fra 2017 til 2018. Økningen medførte at det hver måned var drøyt 60 000 personer som mottok sosialhjelp i gjennomsnitt, som er 1 400 flere per måned enn året før. Antall personer som fikk hjelp i 1-3 måneder i 2018, falt med 1 000 personer sammenlignet med 2017, mens det ble 1 100 flere som hadde utbetalinger i samtlige tolv måneder. At stønadsperioden øker, gir seg også utslag i at den enkelte mottaker blir «dyrere». Gjennomsnittlig utbetalt beløp per mottaker lå i 2018 på vel 52 000 kroner, som tilsvarer en økning i faste priser på 2,8 prosent fra året før.