Familievernet - brukere og innhold i tjenesten, 2002 og 2007

Dette er første analyse som Statistisk sentralbyrå har gjort i tilknytning til den offisielle familievernstatistikken som er samlet inn siden 2001. Analysen konsentrerer seg om to statistikkårganger, 2002 og 2007. Hensikten med analysen er å få et oversiktsbilde av familievernet og se hvordan utviklingen har vært i denne femårsperioden.

Familieverntjenesten har siden 2002 opplevd en økning på nær 19 prosent i antall saker sammenlignet med 2007. Hele 74 prosent av brukere som henvender seg til familievernkontoret fikk time innen en måned i 2007. Dette viser at tjenesten er lett tilgjengelig og stabil til tross for økt pågang i denne femårsperioden. Det er heller ikke så lang behandlingstid i tjenesten sett på nasjonalt nivå, men det er relativt store fylkesvise forskjeller i den gjennomsnittlige varigheten på familievernsakene. Halvparten av sakene ble avsluttet innen det var gått to måneder i 2007, noe som også var situasjonen i 2002. I begge år hadde Troms fylke den korteste varigheten, mens Hordaland hadde den lengste.

Analysen undersøker nærmere hvem som er brukerne av tjenesten og hva som kjennetegner dem. Et viktig hovedtrekk, som også har vært stabilt fra 2002 til 2007, er at det i første rekke er kvinners arena. I underkant av 70 prosent av brukerne som tar kontakt er kvinner. Dette gjenspeiler seg på nasjonalt nivå, og det er omtrent ingen geografisk variasjon mellom de ulike regioner. Både i 2002 og i 2007 er det relativt få brukere i aldersgruppen under 25 år og aldergruppen over 55 år. Hovedtyngden av primærklientene er i alderen fra 35 til 44 år og med sivilstatus gift. Det viser seg at brukerne også har et relativt høyt utdanningsnivå sammenlignet med befolkningen for øvrig. Kvinner har generelt sett et høyere utdanningsnivå enn menn og siden kvinner er overrepresentert på familievernkontorene, kan dette være en medvirkende forklaringsfaktor. De aller fleste som brukte familievernkontoret var i full jobb både i 2002 og i 2007. Andelen som jobbet deltid eller var hjemmeværende er blitt redusert fra 2002 til 2007.

Parforhold først, deretter samarbeid om barn. Dette er hovedinntrykket når vi ser på primærklientenes viktigste grunn for henvendelsen. Dette er også et stabilt trekk som ikke har endret seg fra 2002 til 2007. Både i 2002 og i 2007 var hovedfokus på familievernkontorene samtaler med par. Dersom vi ser på viktigste tema i samtalene ser vi at det har vært en kraftig økning i femårsperioden når det gjelder samarbeid om barn og dette var tilfelle for alle aldersgrupper.

Dette gjenspeiler også relasjon mellom hovedperson i familievernsakene og viktigste samtalepartner. I sakene med mer enn èn deltaker hadde 66 prosent av klientene med seg partner til samtaler, og 30 prosent hadde med ekspartner. Det er likevel relativt vanlig å gå alene for hjelp på familievernkontorene, selv om det var noe mer vanlig i 2002 enn 2007. Nær 4 av 10 saker i 2007 hadde kun en deltaker.

Samtaler i tilknytning til individuelle problem var oftere tema blant de yngste og eldre aldersgruppene. For aldersgruppen 25 til 44 år var det i større grad samtaler knyttet til parforholdet som var tema. Dette er sannsynligvis et uttrykk for at problemer og dermed tema for samtale på familievernkontoret vil kunne variere avhengig av livsfaser og alder.

I analysen har det vært et ønske å se spesielt på barns deltakelse i familieverntjenesten. Syv av ti av de under 18 år som tar kontakt med familievernet er jenter. Samtaler mellom barn og foreldre var hovedtiltak i 7 prosent av det totale antallet familievernsaker i 2002, og 5 prosent av sakene i 2007. Dette sier noe om omfanget der barn deltar, men lite om i hvilken grad barn har vært aktive deltakere. Det har vært en liten økning fra 2002 til 2007 i antall saker der barn selv har tatt kontakt med familievernet, 349 saker i 2002 og 385 saker i 2007.

Seks av ti barn som selv tok initiativ til hjelp fra familievernet kom alene i 2007, og dette var oftere enn fem år tidligere.

De aller fleste sakene der barn selv har tatt kontakt med familievernkontor, og dermed er hovedperson i saken, omhandler forhold til foreldre. I halvparten av sakene der barn tok kontakt ble det oppgitt at relasjon mellom barn og foreldre var årsak til henvendelsen. Barn og unge tar også i stor grad kontakt med familievernet på grunn av individuelle problemer.

Prosjektet er finansiert av Barne- og likestillingsdepartementet