Kontantstøttebruk hos barn med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn, 1999-2004
Flere innvandrerbarn bruker kontantstøtte
Publisert:
Siden innføringen av kontantstøtte for ett- og to-åringer i 1999, har det vært en nedgang i andel barn som er brukere av kontantstøtte. Blant barn med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn har det imidlertid vært en svak økning i andelen kontantstøttebrukere i samme periode.
Fra andre analyser av kontantstøttebruk vet vi at de med lav utdanning og lav arbeidstilknytning i større grad mottar kontantstøtte enn de med høy utdanning og sterkere arbeidstilknytning (bl.a. Vatne Pettersen 2003 og Rønsen 2005). I rapporten Omfang av bruk av kontantstøtte blant barn med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn har vi sammenlignet ett- og toåringers bruk av kontantstøtte i ulike grupper av befolkningen. Analysen er gjennomført på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet, og er basert på opplysninger fra administrative registre.
Begreper:
Innvandrere = personer med to utenlandsfødte foreldre. Ikke-vestlig landbakgrunn = personer med bakgrunn fra øst- Europa, Asia m Tyrkia, Afrika og Sør- og Mellom-Amerika Bruker = barn som det mottas kontantstøtte for |
Flere barn med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn er brukere av kontantstøtte
En betydelig større andel barn i kontantstøttealder med ikke-vestlig bakgrunn er brukere av kontantstøtte, enn barn i hele befolkningen. Blant alle barn i kontantstøttealder har det vært en nedgang i andelen barn som bruker kontantstøtte i perioden 1999-2004. I 1999 var det 74 prosent som var brukere av kontantstøtte, mens andelen hadde gått ned til 62 prosent i 2004, en nedgang på 12 prosentpoeng. Blant barn med ikke-vestlig bakgrunn har det derimot vært en vekst i andelen kontantstøttebrukere i samme periode på 2 prosentpoeng, fra 76 til 78 prosent.
Færre barn er brukere i Oslo enn i resten av landet
Hele 44 prosent av ikke-vestlige barn i alderen 1 og 2 år som bruker kontantstøtte, var bosatt i Oslo per 1. september 2004. Det er også større forskjeller i bruk av kontantstøtte mellom barn med og uten innvandrerbakgrunn i Oslo, enn i landet sett under ett. Bruk av kontantstøtte blant barn uten innvandrerbakgrunn er 14 prosentpoeng lavere i Oslo enn i landet ellers,. Til sammenligning er andelen barn i kontantstøttealder med ikke-vestlig bakgrunn 10 prosentpoeng høyere i Oslo enn blant ikke-vestlige barn i landet ellers. Ikke-vestlige innvandreres bruk av kontantstøtte er mer likt befolkningen ellers i landet utenom Oslo.
En forklaring på at det er høyere bruk blant ikke-vestlige barn i Oslo enn i resten av landet, er at det er en overrepresentasjon av landgrupper bosatt i Oslo der barn i stor grad bruker kontantstøtte. For eksempel er det en høy andel barn med bakgrunn fra Pakistan og Marokko som er brukere av kontantstøtte sammenlignet med andre ikke-vestlige landgrupper.
I tillegg er det betydelig lavere bruk av kontantstøtte blant alle barn i Oslo enn i landet sett under ett. En mulig forklaring på dette, kan være at det er flere familier der begge foreldre har høy utdanning og egen karriere.
økning i andel ett- og to-åringer i barnehage
Barnehagedekningen har i hele landet blitt høyere for ett- og to-åringer i løpet av 1999-2004. Dette ser ut til å ha påvirket bruken av kontantstøtte blant barn uten innvandrerbakgrunn. økning i barnehagedekningen ser derimot ikke ut til å gi nedgang i bruk av kontantstøtte blant barn med ikke-vestlig bakgrunn.
Oslo er unntaket hvor barnehagedekningen ikke har økt tilsvarende for denne aldersgruppa i perioden. Her har det heller ikke vært noen særlig nedgang i bruken av kontantstøtte blant barn uten innvandrerbakgrunn. Stor etterspørsel etter barnehageplasser i Oslo kan forklare at færre ikke-vestlige innvandrere har barn i barnehage.
Det er også færre ett- og to- åringer som er delvis brukere av kontantstøtte i Oslo enn i hele landet. Ikke-vestlige barn er i mindre grad brukere av deltidsplass i barnehage, og mottar delvis kontantstøtte i mindre grad enn andre barn.
Ikke-vestlige barn er de mest stabile brukerne i løpet av et år
Ved å se på brukerne av kontantstøtte fra måned til måned gjennom 2004, kan vi se at barn uten innvandrerbakgrunn påvirkes mest av hovedopptaket i barnehagene. Blant disse er det en stor nedgang i både antall og andel brukerer fra august til september. Ikke-vestlige innvandrere er langt mer stabile kontantstøttebrukere, og bruken ser ut til å være lite påvirket av barnehageopptakene. Dette kan bety at ikke-vestlige innvandrere i mindre grad har barna i barnehage enn befolkningen generelt. I Oslo hadde for eksempel 40 prosent av alle brukerne av kontantstøtte ikke-vestlig bakgrunn ved inngangen til august, mens de utgjorde 49 prosent av brukerne ved inngangen til september.
Se også:
Daugstad, Gunnlaug (2006): Omfang av bruk av kontantstøtte blant barn med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn Rønsen, Marit (2005): Kontantstøttens langsiktige effekter på mødres og fedres arbeidstilbud . Vatne Pettersen, Silje (2003): Barnefamiliers tilsynsordninger, yrkesdeltakelse og bruk av kontantstøtte våren 2002 . |
Ikke-vestlige familier har flere barn og lav sysselsetting
Flere barn under skolealder og lavere sysselsettingsnivå blant foreldrene må anses å være medvirkende til at bruken av kontantstøtte blant ikke-vestlige innvandrere er høyere enn i befolkningen ellers. Bare 1 prosent av foreldre med barn i kontantstøttealder har 2 eller flere barn under skolepliktig alder i tillegg til barnet i kontantstøttealder. Til sammenligning har 12 prosent av somaliske og 5 prosent av afghanske og pakistanske familier i målgruppa det samme.
Det er også færre parfamilier med innvandrerbakgrunn som er kontantstøttemottakere og som har to yrkesaktive parter, enn i befolkningen ellers. I 2003 mottok parfamilier med barn i kontantstøttealder i gjennomsnitt kontantstøtte tilsvarende 3 prosent av familienes samlede inntekt. I parfamilier der begge foreldrene var førstegenerasjonsinnvandrere utgjorte kontantstøtten 5 prosent av familiens samlede inntekt.
Kontakt
-
SSBs informasjonstjeneste