Ny SA om seniorer i Norge

Flere pensjonister må forsørges av stadig færre yrkesaktive

Publisert:

I 1950 var det mer enn syv i yrkesaktiv alder per pensjonist, mens vi i 2050 kan forvente oss om lag to yrkesaktive per pensjonist. Utfordringen for Norge blir å øke antallet personer i yrkeslivet slik at de fremtidige offentlige pensjonsutgiftene reduseres. En ny rapport fra Statistisk sentralbyrå har sett nærmere på seniorenes hverdag.

Forfatter: Elisabeth Ugreninov


Selv om det er usikkert hvor mange vi blir, og hvor i landet vi velger å bo om 50 år, vet vi at levealderen vil stige. Det er gledelig for Norge at vi lever lenger, men medaljen har sin bakside. Både i Norge og andre europeiske land øker antallet yrkespassive mer enn antallet yrkesaktive. Dette får konsekvenser for finansieringen av alderspensjon, helsetjenester og eldreomsorg fordi de yrkespassive må forsørges av de yrkesaktive. Frem til man fyller 54 år, er yrkesaktiviteten høy. Da er mer enn åtte av ti personer yrkesaktive. Etter fylte 54 år, synker imidlertid yrkesaktiviteten gradvis med alderen. Nedtrappingen starter for alvor etter fylte 62 år, da er bare om lag halvparten yrkesaktive. Generelt er det flere yrkesaktive menn enn kvinner, imidlertid er denne forskjellen mindre i 2004 enn i 1989.

Personer med universitets- eller høyskoleutdanning er generelt mer yrkesaktive enn personer med lavere utdanning, og spesielt gjelder dette for kvinner. Forskjellene blir tydeligere når alderen øker. De største forskjellene finner vi i aldersgruppen 60-66 år. Blant menn i denne aldersgruppen med universitets- eller høyskoleutdanning er 74 prosent fortsatt yrkesaktive sammenlignet med 40 prosent blant menn med kun ungdomsskole. Tilsvarende forskjeller for kvinner er henholdsvis 73 og 20 prosent.

Personer med høy yrkesaktivitet 1 , etter alder, kjønn og
utdanning. Prosent av alle personer i hver aldersgruppe. 2003
 
Alder       Ungdomskole Videregående       Universitet/høyskole
      Menn       Kvinner       Menn       Kvinner       Menn       Kvinner
 
30-49 86 62 89 77 97 89
50-59 84 50 85 75 92 89
60-66 40 20 47 42 74 73
 
1   Høy yrkesaktivitet består av personer med inntekt høyere enn minsteytelsen til
alders- og uførepensjonister.
Kilde:  EU-silc 2003.

Hva gjør så de som ikke er yrkesaktive? Uføretrygd er helt klart den vanligste årsaken til at man ikke jobber etter fylte 50 år. Resultatene viser at over 60 prosent av dem uten yrkestilknytning er uføretrygdede. Her finner vi også at utdanning er svært avgjørende. Blant uføre menn og kvinner har om lag ni av ti videregående skole eller lavere utdanning.

Hvordan har seniorene det på jobben?

50-66-åringer oppfatter sitt eget arbeidsmiljø stort sett som bra. De fleste er fornøyde med utviklingsmulighetene i jobben. De opplever høy grad av selvbestemmelse i sine arbeidsoppgaver og hvordan arbeidet skal utføres. Det er en tendens til at flere menn enn kvinner i høy grad bestemmer selv i arbeidet. Når vi ser på det sosiale miljøet på arbeidsplassen, er det om lag tre av ti som sier at de har opplevd dårlige forhold på arbeidsplassen mellom ledelse og ansatte. Færre er det som har opplevd dårlige forhold på arbeidsplassen mellom ansatte, eller mellom ansatte og kunder/klienter/elever. Svært få er utsatt for trakassering eller mobbing i arbeidslivet. Bare 2 prosent oppgir at de har vært utsatt for dette et par ganger i måneden eller mer. Imidlertid er det flere 50-66-åringer som oppgir å ha vært utsatt for vold eller trussel om vold på arbeidsplassen, og det har vært en økning fra 2 prosent i 1989 til 7 prosent i 2003. Kvinner er mer utsatt enn menn, noe som kan skyldes at vold og trussel om vold i stor grad er yrkes- og kjønnspesifikt fremfor aldersavhengig. Sykepleiere og ansatte innen salgs- og serviceyrker er mer utsatt for vold eller trussel om vold på arbeidsplassen enn personer i andre yrker. Dette er yrker der kvinner er i flertall.

Helseplager og sykefravær øker med alderen. Typiske helseplager som skyldes jobb er smerter i nakke, skuldre, rygg og armer, håndledd og hender. Det er flere kvinner enn menn som oppgir at de har helseplager som skyldes jobb, og dette gjelder alle typer helseplager. Det ser ut som om helseplager som skyldes jobb i større grad er et kvinneproblem enn et aldersproblem. Vi finner kjønnsforskjeller i materialet, men ikke systematiske forskjeller når vi sammenligner med yngre arbeidstakere. Én av tre 50-66-åringer føler seg fysisk utmattet når de kommer hjem fra jobb. Også dette er mer vanlig blant kvinner enn menn.

Hva kan gjøres for å lette arbeidsdagen for seniorer?

Én av tre 50-66-åringer tror ikke at de vil orke, eller er friske nok til å jobbe frem til pensjonsalderen. Denne gruppen fikk i undersøkelsen presentert mulige tiltak som kan lette arbeidsdagen slik at de kan fortsette frem til pensjonsalder. Mellom 40 og 50 prosent svarte at mindre arbeidsmengde og kortere arbeidstid ville ha meget stor eller stor betydning for å være yrkesaktive frem til pensjonsalder. En del mente også at mindre fysisk tungt arbeid og roligere arbeidstempo vil ha meget stor eller stor betydning for at de skulle bli i arbeidslivet lenger.

Seniorer vurderer egen helse som god

Helse og sykdom henger sammen med alder. Jo eldre man er, jo flere sykdommer og plager må man vanligvis leve med. På tross av at 73 prosent av seniorene har en eller flere varige sykdommer, vurderer bare 16 prosent sin egen helse som dårlig eller svært dårlig. Seniorer dør av litt andre årsaker i dag enn tidligere. Dødeligheten av hjerte- og karsykdommer har gått ned i mange år, mens flere dør av kreft nå enn tidligere. Blant personer over 70 år er likevel den viktigste dødsårsaken hjerte- og karsykdommer.

I de senere år har institusjonene i pleie- og omsorgstjenesten blitt bygget ned, mens hjemmetjenestetilbudet og tilrettelegging av boliger er trappet opp. Dette betyr at færre eldre bor på institusjon, mens flere mottar hjemmetjenester. I tillegg til ulike former for hjelp fra kommunale pleie- og omsorgstjenester mottar én av fem hjemmeboende eldre regelmessig hjelp fra slekt, naboer eller venner.

Ut på tur, aldri sur?

Spaserturer og fotturer er den vanligste fysiske aktivitet blant seniorer. Andre friluftslivsaktiviteter som bær- og soppturer er også forholdsvis vanlig blant personer over 50 år. Fysisk aktivitet for å trene eller mosjonere avtar med alderen. Likevel trener eller mosjonerer halvparten av 50-66-åringene to eller flere ganger i uka, tilsvarende for 67-79-åringer er 42 prosent.

Av naturlige årsaker har personer over 67 år mer fritid enn yngre. Av denne fritiden bruker kvinner mye av tiden til husarbeid, om lag halvannen time mer enn menn. Menn på sin side bruker mer tid til vedlikeholdsarbeid. Kulturtilbud som teater/musikal og revy, i tillegg til kunstutstillinger, brukes ofte av 50-66-åringer. De eldre, 67-79 år, benytter i større grad kulturtilbud som klassisk musikk, folkebibliotekene, museer og kunstutstillinger.

Seniorer er i høy grad integrert i det politiske liv. Imidlertid finner vi betydelige forskjeller for personer over 50 år. Frem til og med 59 år er seniorene godt representert i folkevalgte organer, etter dette synker andelen kraftig. Menn i alderen 50-66 år er den gruppen som i størst grad deltar i politiske aktiviteter, mens kvinner over 67 år er den gruppen som i minst grad deltar.

De fleste bor bra

For 25 år siden var eldre blant de gruppene som oftest bodde i umoderne og dårlige boliger. I dag er situasjonen annerledes. Siden 1987 har det blitt færre som bor trangt og flere som bor svært romslig, og svært få som bor i kalde eller fuktige boliger. Det er også flere som eier boligen sin i dag enn tidligere. Imidlertid er det store ulikheter i boligutgiftene blant seniorene. Boligutgiftene har økt siden 1987, flere har fått høye utgifter til bolig. I 2003 slet én av ti seniorer med høye boligutgifter sett i forhold til inntekten. Samlet inntekt etter skatt er høyest for husholdninger hvor hovedinntektstakeren er under 55 år. Likevel antas det at 55-66-åringer kommer bedre ut økonomisk fordi disse i mindre grad forsørger barn og allerede er etablert på boligmarkedet. Dårligst ut kommer minstepensjonister som bor alene. Når vi ser på hvilke materielle goder de ulike aldersgruppene disponerer, finner vi bare små ikke-signifikante forskjeller. Ikke uventet finner vi også at personer over 50 år i liten grad har vanskelig eller svært vanskelig for å få endene til å møtes sammenlignet med personer under 30 år.

Ikke-vestlige seniorer

I den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen i Norge er det en høy andel unge voksne og en lav andel eldre. En relativt liten utvandring blant ikke-vestlige eldre kombinert med lav dødelighet vil føre til at andelen ikke-vestlige eldre vil begynne å stige om noen år. Det har vært spekulert i om fremtidige omsorgs- og pleiebehov i større grad kan dekkes av familiene blant ikke-vestlige innvandrere. Imidlertid viser tall fra folke- og boligtellingen at bare én av fem ikke-vestlige innvandrere bor i storfamilier. På sikt vil det derfor bli mange ikke-vestlige innvandrere med omsorgsbehov. Sysselsettingstallene viser at ved starten av 2000-tallet var omtrent annenhver ikke-vestlig innvandrer i arbeid. Dette har vært en positiv trend siden midten av 1990-tallet da bare en av tre var i arbeid. Likevel forteller tallene at store deler av den ikke-vestlige befolkningen har en svak tilknytning til arbeidsmarkedet.

Kontakt