Flere unge uføre – færre arbeider samtidig

I følge OECD er andelen unge som går på helserelaterte ytelser stor i Norge sammenliknet med andre land (OECD, 2018). Denne andelen har dessuten økt over tid. I 2017 mottok 5,2 prosent av 18-29-åringene arbeidsavklaringspenger (AAP) eller uføretrygd, mot 4 prosent i 2008.

Noen unge med helserelaterte ytelser kombinerer disse ytelsene med en annen aktivitet, som arbeid eller utdanning. Imidlertid gikk andelen som gjorde dette ned fra 41 prosent i 2008 til 28 prosent i 2017. Mest markant var nedgangen blant dem som kombinerte arbeid med AAP eller uføretrygd – fra 22 til 14 prosent, som vist i figur 1.

I denne artikkelen ser vi på mulige årsaker til denne utviklingen. Er det slik at stadig flere i denne gruppen aldri har vært i stand til å jobbe av helsemessige grunner? Eller er det noen i denne gruppen som tidligere har vært i arbeid uten å motta AAP eller uføretrygd? For å kunne svare på dette tar vi utgangspunkt i unge mottakere av disse ytelsene i 2017 og ser tilbake på utviklingen deres fra og med 2012.

Hva kjennetegnet unge mottakere av AAP/uføretrygd i 2017?¹

I 2008 var det i underkant av 29 000 personer i alderen 18-29 år som mottok AAP eller uføretrygd. I 2017 var dette antallet betydelig høyere, og utgjorde rundt 44 000 personer.

Litt over halvparten av unge mottakere av AAP/uføretrygd i 2017 var mellom 25 og 29 år.

Personer med lav utdanning var sterkt overrepresentert. Kun 20 prosent av mennene og 30 prosent av kvinnene i denne gruppen hadde fullført videregående skole. Tilsvarende andeler for alle bosatte i alderen 18-29 år var 64 og 72 prosent.

Innvandrere var underrepresentert. 6 prosent av unge mottakere av AAP og uføretrygd hadde innvandret til landet, mens den totale andelen innvandrere i hele denne aldersgruppen var 16 prosent i 2017.

¹ Siste avsnitt under denne tittelen, om andelen fast ansatte, er fjernet.

Over halvparten var i jobb eller utdanning fem år tidligere

Figur 1 viser at 72 prosent av unge mottakere av AAP eller uføretrygd var utenfor arbeid og utdanning i 2017. Fem år tidligere var situasjonen en helt annen:

-          Kun 21 prosent var helt utenfor arbeid og utdanning

-          Den største andelen, 34 prosent, var i utdanning

-          23 prosent var sysselsatt

Den store andelen som tok utdanning er ikke uventet for denne aldersgruppen. Over halvparten av disse var i 2012 under 18 år, og var dermed for unge til å få innvilget AAP eller uføretrygd. De var samtidig i en alder der det store flertall går på skole.

Gruppen sysselsatte var i snitt eldre enn de som var under utdanning, og derfor hadde nesten alle rett på AAP eller uføretrygd også i 2012. Til tross for dette jobbet de fleste uten å motta ytelse, som vist i figur 2.

Videre i denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan veien fra arbeid til AAP og uføretrygd har endret seg over tid, samt hvilke faktorer som påvirker denne overgangen. For å kunne si noe om utviklingen over tid sammenlikner vi 18-29-åringene som mottok AAP eller uføretygd i 2017 med fire tilsvarende grupper (kohorter) i årene mellom 2013 og 2016.

Synkende andel som har jobbet

Vi ser på sysselsettingsandelen i hver av gruppene, både i referanseåret (for eksempel er 2013 referanseåret for 2013-kohorten) og fem år tilbake i tid. Ikke uventet var sysselsettingsandelen minst i referanseåret for alle de fem gruppene. Det er imidlertid også noen forskjeller i overgangen fra arbeid til AAP og uføretrygd mellom de ulike kullene.

Figur 3 viser at sysselsettingsandelene i de fleste tilfellene var større for de tidligere kohortene.  For eksempel var 30 prosent av 2013-kohorten i arbeid fem år tidligere. Tilsvarende andel for 2017-kohorten var 23 prosent. Med andre ord ser det ut som tidligere tilknytning til arbeid har blitt svakere over tid hos unge mottakere av AAP og uføretrygd. En stadig mindre andel unge har jobbet før de begynte å motta av AAP eller uføretrygd, og en stadig mindre andel kombinerte arbeid med disse ytelsene. Denne utviklingen gjelder også hvis vi ser på mottakerne av AAP og uføretrygd hver for seg.

En del av variasjonen i tidligere sysselsettingsandeler henger klart sammen med økonomiske konjunkturer. I årene med lavere arbeidsledighet (2008, 2012 og 2017) var nedgangen i sysselsettingsandelen ikke like sterk som i lavkonjunktur-årene (2009 og 2015). Noe av nedgangen i sysselsettingen mellom 2014 og 2015 kan i tillegg forklares med brudd i datagrunnlaget som følge av overgang til ny datakilde.

Selv om vi tar høyde for faktorene nevnt over, ser vi fortsatt tendensen med synkende andel av unge mottakere av AAP- og uføretrygd som tidligere har arbeidet.

Hvordan henger denne utviklingen sammen med deltakelse i andre aktiviteter? Vi vet for eksempel at stadig flere tar lengre utdanningsløp, derfor har det vært en økende andel unge som tar utdanning i aldersgruppen 20-24 år. Er det slik at det også blant unge mottakere av AAP og uføretrygd var stadig flere som er kommet rett fra utdanning, og ikke arbeid?

Resultatene i figur 4 tyder på at dette bare delvis er tilfellet. Andelen som var under utdanning fem år tidligere, økte fra 31 prosent for 2013-kohorten til 34 prosent for 2017-kohorten. Samtidig var ikke denne økningen stor nok til å forklare hele differansen mellom sysselsettingsandelene i de ulike gruppene.

Tidligere og mer langvarig utenforskap

En annen trend som kan bidra til å forklare svakere tilknytning til arbeid over tid, er vist i figur 5. Andelen unge med AAP eller uføretrygd som viktigste inntektskilde, var større for de senere årgangene - ikke bare i referanseåret, men også fem år tidligere. Det vil si at en stadig større andel av unge som var utenfor arbeid og utdanning i referanseåret, også var det fem år tidligere.

Dette innebærer at andelen unge AAP- og uføretrygdmottakere som havnet utenfor i yngre alder, vokser mer og mer. For eksempel var 21 prosent av 2017-kohorten utenfor og på ytelse fem år tidligere, det vil si da de var i alderen under 25 år. Tilsvarende andel for 2013-kohorten var 15 prosent. Tallene i figur 5 viser også at for en stadig større andel unge mottakere av AAP og uføretrygd har utenforskapet vart i fem år eller mer.  

Det er flere mulige forhold som kan bidra til å forklare utviklingen vist i figur 3 og 5.

Hva påvirker overgangen til AAP og uføretrygd?

For det første sammenlikner vi sammensetningen av de ulike kohortene. Veien til AAP og uføretrygd kan variere en del avhengig av alder, kjønn eller utdanningsnivå. For eksempel er overgang fra arbeid til disse ytelsene vanligst blant unge i aldersgruppen 25-29 år, mens for dem under 25 år er overgangen rett fra utdanning vanligst. Tidligere tilknytning til arbeid er mindre vanlig for menn og personer som ikke har fullført videregående skole.

Det er imidlertid ingenting i informasjonen vi sitter med, som tyder på at de fem kohortene hadde ulik sammensetning. Tvert imot var gruppene nesten identiske når vi grupperte personene etter alder, kjønn, utdanningsnivå eller andel innvandrere.

Det var relativt flere mottakere av uføretrygd i de senere årgangene. Samtidig ser det ikke ut til å være avgjørende for resultatene. Vi finner at utviklingen beskrevet over gjelder også når vi ser på mottakere av AAP og uføretrygd hver for seg.

Endringer i unges helsetilstand er en annen naturlig forklaring på at andelen som får AAP og uføretrygd som unge, stiger og stiger. Ifølge Folkehelseinstituttet har det vært en økning i antall unge med psykiske plager. Denne økningen kan imidlertid ha flere årsaker enn forverring av psykisk helse. Mer presis diagnostisering og bedre behandling har bidratt til at flere personer med psykisk utviklingshemning får påvist nedsatt arbeidsevne og dermed har rett på uføretrygd. En annen utvikling som flere studier peker på, er en økt tendens til å medikalisere  det at unge faller ut av arbeid eller utdanning (Grødem m.fl.,2014; Kalstø og Kann, 2018).

Videre kan endringer i arbeidslivet også ha ført til svakere tilknytning til arbeid for unge mottakere av AAP og uføretrygd. Det har blitt færre av de ufaglærte jobbene, og konkurransen om disse jobbene har blitt hardere. Økende krav til kompetanse og ferdigheter kan være vanskelig å oppfylle for personer med helseutfordringer.

Sist, men ikke minst vil endringer i regelverket for de ulike ytelsene påvirke utviklingen i antall mottakere. Et eksempel er uførereformen som trådte i kraft i januar 2015. Reformen skulle gjøre det lettere å kombinere arbeid med uføretrygd. Dette kan være én av grunnene til at den negative utviklingen i sysselsettingsandelen vist i figur 1 ble bremset etter 2015. I 2016-2017 ser vi også en marginal økning i andelen unge som kombinerte arbeid med AAP og uføretrygd, som vist i figur 3.

Et annet eksempel er innføringen av AAP i 2010. Den medførte at nye grupper oppfylte vilkårene sammenliknet med de tidligere ordningene (attføringspenger, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad). Blant annet gjelder dette unge mennesker uten opptjent inntektsgrunnlag. Med andre ord kan regelendringene ha ført til økt tilstrømning til AAP blant unge.