Flest til ordinært arbeid etter endt kvalifiseringsprogram

Publisert:

Flere enn 2 av 5 av dem som fullførte kvalifiseringsprogrammet i 2019, gikk over i ordinært heltids- eller deltidsarbeid. Denne andelen har hatt en jevn økning de siste årene.

42 prosent av dem som fullførte kvalifiseringsprogrammet (KVP) i 2019, gikk over i ordinært heltids- eller deltidsarbeid. Denne andelen har hatt en jevn økning de siste årene, og økte med 2 prosentpoeng fra 2018 til 2019. Det er for øvrig en liten kjønnsforskjell i utviklingen fra 2018 til 2019. Mens 2 prosent flere kvinner gikk over i ordinært arbeid i 2019 enn i 2018, viser tallene en nedgang på 2 prosent for menn i samme periode.

Færre til arbeidsmarkedstiltak og skolegang

Blant dem som ikke går over i ordinært arbeid etter avsluttet program, er deltakelse i arbeidsmarkedstiltak i statlig regi og gjennomføring av skole/utdanning vanlige utfall. Fra 2018 til 2019 er andelen deltakere som går i gang med arbeidsmarkedstiltak etter endt program redusert med 4 prosentpoeng, mens andelen som har startet opp med skole/utdanning har gått ned med 2 prosentpoeng i samme periode.

I 2019 var det ellers 2 prosent flere som hadde avsluttet programmet og som ventet på avklaring på søknad om uføretrygd enn i 2018.

Over 1 milliard kroner til kvalifiseringsstønad

2019 var første år som utbetaling av kvalifiseringsstønad til deltaking i kvalifiseringsprogrammet (KVP) oversteg 1 milliard kroner. En fjerdedel av utbetalt stønad ble utbetalt i Oslo. Utbetalt stønad økte med 18 prosent fra 2018 til 2019.

Nesten halvparten av de totale utbetalingene av kvalifiseringsstønad gikk med til programdeltakere i de tre fylkene Oslo (26 prosent), Rogaland (10 prosent) og Akershus (9 prosent). Sogn og Fjordane var for øvrig det fylket hvor det ble utbetalt minst stønad til deltakere i kvalifiseringsprogrammet, med i underkant av 1 prosent av de totale utbetalingene.

Antallet mottakere av sosialhjelp på samme nivå som i 2018

Antall deltakere som i 2019 mottok sosialhjelp før oppstart i kvalifiseringsstønad, ligger på samme nivå som i 2018. I alt 38 prosent av KVP-deltakerne hadde sosialhjelp eller sosialhjelp kombinert med andre ytelser som viktigste kilde til livsopphold de to siste månedene før oppstart av programmet.

Det er nærliggende å slutte at et slikt nivå og en slik utvikling innebærer at kvalifiseringsprogrammet når færre personer fra målgruppen som programmet var utformet for. Det er likevel noen fylkesvise forskjeller som nyanserer bildet noe.

I 2019 mottok eksempelvis 54 prosent av deltakerne i Hordaland sosialhjelp før programmet, det vil si en oppgang på 3 prosentpoeng fra 2018. Til sammenlikning viser tallene at dette gjaldt for halvparten eller 50 prosent av deltakerne i Oslo, noe som er en nedgang på 2 prosentpoeng fra 2018 til 2019. Den laveste andelen deltakere som mottok sosialhjelp før kvalifiseringsprogrammet i 2019, har vært og er fortsatt å finne i Trøndelag. I 2019 var det 11 prosent av deltakerne som mottok sosialhjelp før programmet, mens tallet for 2018 lå på i underkant av 12 prosent.

Figur 1. Deltakere i Kvalifiseringsprogram fordelt på alder. 2019

Deltakere i Kvalifiseringsprogram fordelt på alder
Under 20 år 78
20 - 24 år 1075
25 - 29 år 1643
30 - 39 år 3399
40 - 49 år 2437
50 - 66 år 1276
67 år eller eldre 5

Deltakerne i kvalifiseringsprogrammet blir eldre

Det blir stadig færre yngre under 25 år som deltar i kvalifiseringsprogrammet.

I underkant av 49 prosent av deltakerne startet opp i kvalifiseringsprogrammet i løpet av 2019, og av disse var 42 prosent 25 år eller eldre. 15 prosent av deltakerne startet opp i 2018 og fortsatte i KVP i 2019, mens 33 prosent ikke oppgir oppstartsår.

I 2019 utgjorde personer under 25 år 12 prosent av alle deltakere, noe som er 2 prosentpoeng lavere enn i 2018. De resterende 88 prosent av deltakerne var 25 år eller eldre, og av disse var 34 prosent i aldersgruppen 30-39 år.

Bostøtte fra Husbanken er vanligste tilleggsstønad

Deltakerne i KVP trenger fortsatt økonomisk støtte i tillegg til kvalifiseringsstønaden, og Husbankens bostøtte er den vanligste tilleggsstønaden.

I 2019 mottok 32 prosent av deltakerne bostøtte fra Husbanken, noe som er 3 prosentpoeng lavere enn i 2018. Husbankens bostøtte er for øvrig den vanligste tilleggsstønaden for mottakerne i alle landets fylker. Eksempelvis mottok 48 prosent av programdeltakerne i Oslo bostøtte i 2019.

Flere deltakere fortsetter og færre avslutter programmet ved årets slutt

Flere deltakere er fortsatt i programmet ved årets slutt i 2019 enn i 2018. 74 prosent av deltakerne i 2019 fortsatte i programmet, en økning på i overkant av 4 prosentpoeng fra 2018. 21 prosent av deltakerne fullførte programmet eller avsluttet etter avtale i 2019, en nedgang på 5 prosentpoeng fra 2018.

En lovendring i regelverket for kvalifiseringsprogrammet 1. januar 2019 gjør det mulig å avtale avbrudd i løpet av året. Lovendringen har bidratt til en økning i gruppen som tar permisjon i løpet av året. I 2019 var antallet som tok permisjon 178 deltakere, mot 25 deltakere året før. Avbrytelser på grunn av uteblivelse eller flytting til en annen kommune, ligger på henholdsvis 2 og 1 prosent.

Kommunale og fylkesvise forskjeller i utgifter til kvalifiseringsstønad

Figur 2. Netto driftsutgifter til KVP per innbygger. Fylke. 2019

Kroner
Østfold 256
Akershus 197
Oslo 581
Hedmark 228
Oppland 162
Buskerud 181
Vestfold 203
Telemark 236
Aust-Agder 165
Vest-Agder 383
Rogaland 283
Hordaland 266
Sogn og Fjordane 60
Møre og Romsdal 146
Trøndelag 230
Nordland 167
Troms 160
Finnmark 122

Tar vi hensyn til folketallet (se fig. 2) var Oslo den kommunen som brukte mest penger på kvalifiseringsstønad i 2019 av alle landets kommuner, med 581 kroner per innbygger. Sogn og Fjordane var det fylket som brukte minst, med 60 kroner per innbygger.

Tar vi utgangspunkt i netto driftsutgifter til KVP så var det Oslo som brukte mest med 170 900 kroner per deltaker. Møre og Romsdal var det fylket som brukte minst med 111 200 kroner per deltaker.

Faktaside

Kontakt