Internasjonale naturfagtester

Gutter kan mest, jenter forstår mest

Publisert:

En undersøkelse blant 15-åringer viser at jenter er flinkest til å oppfatte problemstillingene i naturfagene, mens gutter gir de beste naturvitenskapelige forklaringene. Denne kjønnsforskjellen går igjen over hele verden. Det er svært store forskjeller på hvor mye undervisningstid elevene får og hvor mye penger som brukes.

Forfatter: Alice Steinkellner

Disse opplysningene kommer frem i en artikkel Alice Steinkellner har skrevet i Samfunnsspeilet. Hun har studert statistikk som er offentliggjort i OECDs publikasjon Education at a Glance 2008.

Undersøkelse på tre nivåer

I testen som Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) arrangerte i 2006, ble grunnskoleungdom testet i tre forskjellige naturfaglige ferdigheter.

For det første skulle elevene identifisere naturvitenskapelige problemstillinger. Her skåret jentene i gjennomsnitt 17 poeng mer enn guttene. Norske jenter fikk 24 flere poeng enn de norske guttene.

For det andre skulle deltagerne forklare fenomener på en naturvitenskapelig måte. På dette området oppnådde derimot guttene i gjennomsnitt 15 poeng mer enn jentene. For Norges del var kjønnsforskjellene mindre: Guttene (6 poeng) lå litt foran.

Det siste kompetanseområdet som ble undersøkt, var evnen til å bruke naturvitenskapelige beviser. Her var kjønnsforskjellene ubetydelige.

Norge nesten på bunnen - finnene topper

De norske elevene fikk i gjennomsnitt 487 poeng på naturfagtesten i 2006 og er med det godt under snittet for OECD, som er akkurat 500 poeng. Finnene fikk 563 poeng og slo dermed nummer to (Canada) med nesten 30 poeng. Tysk- eller engelsktalende elever, unntatt amerikanere, ligger alle over gjennomsnittet.

PISA

Programme for International Student Assessment

Hva? Tester som undersøker elevenes ferdigheter i lesning, matematikk og naturfag.

Hvem? Organisasjonen for økonomisk samarbeid og

utvikling (OECD) står bak testene.

Hvor? Avholdes i 57 land, også utenom OECD.

Hvordan? Elevene testes først og fremst i konkrete problemer, uavhengig av de enkelte lands pensum.

Hvorfor? Man ønsker å se på utviklingen i prestasjonene over tid.

Hvor mange? 400 000 elever deltok på naturfagtesten i 2006.

Hvor ofte? Hvert 3. år

Over 90 tusen USD til norske elever

Det er tilsynelatende ingen sammenheng mellom prestasjoner og ressursbruk. De som "mottar" mest penger -- hver elev blir påkostet nesten 160 tusen USD i Luxembourg -- skåret faktisk lavere enn Norge på naturfagtesten. Vårt land har de fjerde mest påkostede elevene; de norske utgiftene til privatskoler og offentlige skoler kommer årlig opp i 92 tusen USD per elev.

De suverene, finske testvinnerne får drøye 64 tusen dollar per hode.

Et visst minimum av penger er nødvendig for å undervise godt, men bevilgninger utover dette påvirker ikke nødvendigvis prestasjonene.

Toppresultat tross lite undervisning

I aldersgruppen 7-11 år er det de finske elevene som får færrest timer med klasseromsundervisning i OECD. Finske barn får langt flere timer så snart de blir ungdommer, men ligger stadig nesten på bunnen i OECD. I Finland bruker skolene omtrent én femtedel av undervisningstiden til matematikk. Nesten like mye tid (17 prosent) vies naturfag. Flest undervisningstimer totalt sett har italienerne, men de havner bak nordmennene på PISA-testen.

 

Les hele artikkelen her

Kontakt