Indeks for levekårsproblemer, 2000

Indeks for levekårsproblemer

Levekårsindeksen utarbeides som en del av Statistisk sentralbyrås (SSBs) arbeid med Hjulet (Styrings- og informasjonshjulet for helse- og sosialtjenesten i kommunene). Hjulet utgis hvert år av Sosial- og helsedepartementet i samarbeid med SSB og Statens helsetilsyn.

Indeksens formål er å belyse forskjeller mellom kommuner i utbredelsen av sosiale problemer. En bredere anlagt indeks ville gitt mer relevante holdepunkter for hvordan gjennomsnittsborgerens levekår varierer mellom ulike kommuner og bydeler. Men en slik utvidet indeks ville i mindre grad være egnet til å belyse problemskapende forhold i kommunene. Også som en indikasjon på geografiske forskjeller i sosiale problemer, må imidlertid indeksen tolkes med stor forsiktighet. Bl.a. er alle problemene tillagt samme betydning i indeksen, mens for mange representerer arbeidsledighet det største levekårsproblemet. Utdanningsnivået er ofte fremholdt som en god indikator på materielle levekår, og kan supplere det bildet indeksen gir.

Indeksen må derfor ikke tolkes som et uttrykk for "hvor det er best å bo". På den annen side må det ikke underslås at indeksen gir et bilde av en viktig side av velferdssituasjonen i kommunene. For mer utfyllende kommentarer om indeksen henvises det til Samfunnsspeilet 6/99, SSB.

Regional variasjon

Indeksen viser følgende regionale hovedtrekk: Det gis tall for i alt 680 geografiske områder (kommuner, bydeler og kretser, hvorav kommuner og bydeler i Oslo er presentert her). De sosiale problemene, slik de her er målt, er størst i sentrums- og drabantbyområder i større byer samt i en rekke kommuner i Nord-Norge, især i Finnmark. Av de 50 områdene med flest sosiale problemer (indeksverdi 8,4 eller høyere) finner vi 25 kommuner i Nord-Norge samt 22 bykretser. Færrest sosiale problemer finner man i "vestkant"-områder i større byer samt i mindre Vestlandskommuner. Av de 54 områdene med færrest sosiale problemer (indeksverdi 2,6 eller lavere) finner vi 24 kommuner fra Rogaland til Møre og Romsdal samt 23 bykretser (inkl. områder i Asker og Bærum).

Definisjonen av de ulike indikatorene i indeksen er nærmere omtalt under de andre nøkkeltallene (se SSBs websider). For hver indikator i indeksen er kommunene og bydelene rangert i 10 like store grupper. Verdien 1 innebærer at kommunen eller bydelen tilhører de 10 prosent med lavest verdi på indikatoren osv., mens verdien 10 innebærer at kommune eller bydelen tilhører de 10 prosent med høyest verdi på indikatoren. Samleindeksen uttrykker den gjennomsnittlige verdien på de 7 indikatorene for levekårsprob-lemer. Utdanningsnivået er oppgitt som en supplerende opplysning og er ikke regnet inn i indeksen. Fylkestallene er uveide gjennomsnitt av alle kommunene i i fylket (alle kommuner veier m.a.o. like tungt). Tilsvarende er gjort for landet under ett ved beregning av tall for kommunestørrelser og tall for hele landet. (Bydelene er med andre ord holdt utenfor i disse tre gjennomsnittsberegningene.) Levekårsindeksen er en samlet beskrivelse av levekår i Norge. Indeksen er en slags 'elendighetsindeks', slik at jo høyere verdi, desto flere levekårsproblemer sammenlignet med andre kommuner og bydeler. I indeksen har en ikke tatt hensyn til at tallene for en del små kommuner er statistisk usikre. Det må derfor vises ekstra varsomhet i tolkningen av indeksen for små kommuner.