Inntekt og inntektsulikhet før uførepensjonering

På oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet har Statistisk sentralbyrå gjennomført en analyse av inntekt og inntektsulikhet for nye uførepensjonister med hovedvekt på opplysninger for årene før personene blir uførepensjonert. De nye uførepensjonistene er 21 814 personer som er i alderen 35-65 år ved utgangen av 2000. Disse er under risiko for uførepensjon pr. 1.1.2001, og de blir uførepensjonert i 2001. For disse er registrert inntekt åtte år bakover i tid, det vil si for perioden 1993-2000, så vel som for pensjoneringsåret, 2001, og for året etter, 2002.

Inntektsdataene for de nye uførepensjonistene i 2001 er sammenlignet med inntektsopplysninger for tilsvarende år for personer som ikke blir uførepensjonert i 2001. Personene som ikke blir uførpensjonert er inndelt i to grupper, likt sammensatt utvalg og tilfeldig utvalg. Hvert av disse utvalgene består av 21 814 personer, og utvalgene er trukket fra de personene som er under risiko for uførepensjon pr. 1.1.2001, men som ikke blir uførepensjonert i 2001. Likt sammensatt utvalg er sammensatt likt etter kjønn, alder og utdanning som gruppen nye uførepensjonister, mens tilfeldig utvalg består av personer som er trukket tilfeldig blant alle personer som er under risiko for uførepensjon, men som ikke blir uførepensjonert i 2001.

Analysen kan ses på som en fortsettelse av analysen Uførepensjonisters bakgrunn som ble publisert i 2005 (Notater 2005/16), og en kort sammenfatning av resultatene i den analysen er derfor også tatt med i denne rapporten. Hovedfunnene i denne rapporten er:

• Nye uførepensjonister i 2001 har lavere gjennomsnittlig samlet inntekt pr. person enn personer som ikke blir uførepensjonert, og denne inntektsforskjellen gjelder for alle de seneste (åtte) årene før uførepensjonering. Samlet inntekt er en bruttoinntekt som omfatter yrkesinntekt, kapitalinntekter og overføringer.

• Etter 1999, det vil si to år før uførepensjoneringen, er det en nedgang i gjennomsnittlig samlet inntekt for de nye uførepensjonistene, og inntektsforskjellen mellom uførepensjonistene og personene som ikke blir pensjonert er spesielt stor de to siste årene før pensjonering, i pensjoneringsåret, 2001, og i året etter.

• Inntektsnivået for de nye uførepensjonistene er spesielt lavt sammenlignet med inntekten for personene i tilfeldig utvalg. Vi vet at kjønn, alder og utdanning generelt betyr mye for personenes inntekter, og denne inntektsforskjellen er hovedsakelig forklart ved at det er flere menn og flere personer med høy utdanning i tilfeldig utvalg enn blant de nye uførepensjonistene. Men også personene i likt sammensatt utvalg har høyere inntektsnivå enn de nye uførepensjonistene, til tross for at dette utvalget er sammensatt likt etter kjønn, alder og utdanning som gruppen nye uførepensjonister.

• Som for samlet inntekt er gjennomsnittlig inntekt etter skatt lavere i alle årene 1993-2002 for de nye uførepensjonistene i 2001 enn for personene i likt sammensatt utvalg og i tilfeldig utvalg. Inntektsforskjellen mellom gruppene er imidlertid mindre for inntekt etter skatt enn for samlet inntekt. Inntekt etter skatt er samlet inntekt fratrukket sum utlignet skatt og negative overføringer.

• Målt ved Gini-koeffisienten er det mindre ulikhet i samlet inntekt blant de nye uførepensjonistene i 2001 enn blant de personene som ikke blir uførepensjonert. Dette gjelder alle årene 1993-2002.

• De nye uførepensjonistene har en signifikant mer lik fordeling av samlet inntekt i året de blir uførepensjonert, og i året etter, enn i årene før pensjoneringen.

• Både for de nye uførepensjonistene og for personene som ikke blir uførepensjonert er inntekt etter skatt mer jevnt fordelt enn samlet inntekt.

• Resultatene fra en logistisk regresjon viser at risikoen for å bli uførepensjonert er høyere for kvinner enn for menn. Risikoen øker med alderen, men avtar med utdanningsnivået.

• Risikoen for å bli uførepensjonert er rimeligvis høyere for de som har mottatt sykepenger i årene før uførepensjonering enn for de som ikke har mottatt slike ytelser fra folketrygden.

• Det er en høyere uførerisiko for de som har mottatt sosialhjelp i årene før uførepensjoneringen enn for de som ikke har mottatt slik hjelp, og uførerisikoen er høyere for de som har søkt arbeid i årene før pensjoneringen enn for de som ikke har vært arbeidssøkende i disse årene.

• Personer som har forholdsvis lav inntekt i 1993, det vil si åtte år før pensjoneringsåret, har også høyere risiko for å bli uførepensjonert enn personer med høyere inntekt.

• For personer som blir uførepensjonert skjer det store endringer i inntektssammensetningen i de to seneste årene før pensjoneringen. I disse årene reduseres personenes yrkesinntekter ganske betraktelig samtidig med at overføringene øker. Yrkesinntekt omfatter både lønnsinntekt og næringsinntekt. Overføringene omfatter folketrygdytelser, dagpenger, barnetrygd, bostøtte, sosialhjelp etc.

• I de to seneste årene før pensjoneringen skjer det en stor økning i folketrygdytelsene for de som senere blir uførepensjonert. Økningen gjelder først og fremst sykepenger og rehabiliteringspenger, mens pensjonsytelsene rimeligvis er en svært dominerende folketrygdytelse i pensjoneringsåret og i året etter.

• I årene før uførepensjoneringen er sosialhjelp fire ganger så vanlig blant de nye uførepensjonistene som blant personene i likt sammensatt utvag. I pensjoneringsåret er sosialhjelpsandelen enda høyere, og tre ganger så høy som generelt i befolkningen.

• Noen av de nye uførepensjonistene synes å komme fra næringer hvor det er forholdsvis mange lavlønnsyrker, men personers totale økonomiske og sosiale situasjon betyr også mye for rekrutteringen til uførepensjon. Dette er relatert både til størrelsen på samlet inntekt og mottak av sosialhjelp.

• I alt 30 prosent av alle nye uførepensjonister i 2001 har hatt en svært lav inntekt i de seneste åtte årene før uførepensjoneringen. For disse personene har samlet inntekt i alle årene vært lik eller lavere enn medianen for samlet inntekt for alle nye uførepensjonister. I denne lavinntektsgruppen er kvinner og personer med lav utdanning overrepresentert, og gruppen er karakterisert ved forholdsvis høye overføringer i årene før uførepensjoneringen, og en økning i gjennomsnittlig samlet inntekt i pensjoneringsåret.

Prosjektstøtte : Arbeids- og inkluderingsdepartementet