Innvandrerbarn i barnevernet

Av vel 1,1 millioner barn og unge i alderen 0-19 år var 21 500 registrert med ett eller flere barnevernstiltak ved utgangen av 1996. Dvs. at 19 pr. 1 000 barn, eller i underkant av 2 prosent, mottok tiltak fra barnevernet.

Barn med to norskfødte foreldre, også kalt "norske" barn, er den klart største av analysegruppene i undersøkelsen. I denne gruppen med nær 1 million barn og unge, finner vi åtte av ti barnevernsklienter. Sett i forhold til befolkningen under 20 år, var det 17 pr. 1 000 "norske" barn som mottok barnevernstiltak. Dette ligger litt under gjennomsnittet for alle barn og unge.

Gruppen utenlandsadopterte barn, som var den minste av analysegruppene, har også den laveste klientraten, 13 pr. 1 000 barn 0-19 år. Selv om disse barna, som har et utseende og røtter fra en annen verdensdel, vokser opp i et helnorsk miljø, er det relativt få som får kontakt med barnevernet.

Barn med flyktningbakgrunn hadde ikke uventa den klart høyeste klientraten, 62 pr. 1 000 barn. Den relativt høye klientraten må ses i sammenheng med deres spesielle bakgrunn, ofte preget av krig, flukt, tap av nær familie og venner. I gruppen inngår dessuten enslige mindreårige asylsøkere. Selv om klientraten er høy (6 prosent), klarer det store flertall av flyktningbarn seg uten tiltak fra barnevernet.

Gruppen barn med en norsk og en utenlandsfødt forelder, med nær 74 000 barn og unge, hadde den nest høyeste klientraten. I denne gruppen mottok 29 pr. 1000 barn barnevernstiltak.

Gruppen innvandrerbarn uten flyktningbakgrunn, består av barn med to utenlandsfødte foreldre. Her fant vi vel 41 500 barn, og 5 prosent av alle barnevernsklienter. Det var 27 pr. 1 000 barn under 20 år som mottok barnevernstiltak. Den relativt høye klientraten kan tilskrives en utstrakt bruk av hjelpetiltak som barnehage og støttekontakt. Svært få innvandrerbarn uten flyktningbakgrunn var under omsorg av barnevernet.

Undersøkelsen viser en overvekt av gutter blant barnevernsbarna. Dette mønsteret går igjen i samtlige analysegrupper. Tenåringer 13-17 år er den aldersgruppen som har høyest andel barn med tiltak. Få ungdommer blir fulgt opp med barnevernstiltak etter fylte 18 år.

Barn i enforelderfamilier mottok langt oftere tiltak fra barnevernet enn barn som bor sammen med gifte eller samboende foreldre. Ofte vil det her være snakk om tiltak som avlastning, støttekontakt eller barnehageplass. Familietype framstår som en variabel med stor forklaringskraft i undersøkelsen. Når det er sagt, bør det også tilføyes at 95 prosent av barn fra enforelderfamilier ikke mottok barnevernstiltak ved utgangen av 1996.

Undersøkelsen bekrefter en klar sammenheng mellom barns bakgrunn og klientrater. Sjansen for å bli barnevernsklient er minst blant utenlandsadopterte barn, og størst blant barn med flyktningbakgrunn. De vanligste tiltakene til flyktningbarn er støttekontakt, fosterhjem og avlastning.

Emneord: Barnevern, barnevernstiltak, innvandrerbarn.

Prosjektstøtte: Barne- og familiedepartementet.