Innvandrere og folketrygdepensjoner

Innvandrere har sjeldnere pensjon fra folketrygden

Publisert:

Det er knyttet en del myter til innvandreres trygdebruk. Mange av oss har kanskje et bilde av innvandrere som en befolkningsgruppe som ofte mottar pensjon fra folketrygden, men både alderspensjon, uførepensjon og pensjon til gjenlevende ektefelle er mindre vanlig blant innvandrere enn i befolkningen generelt.

Forfatter: Grete Dahl

Vel én av ti førstegenerasjonsinnvandrere* har enten alderspensjon, uførepensjon eller pensjon til gjenlevende ektefelle. I befolkningen totalt har én av fem personer en eller annen av disse pensjonene. Opplysningene stammer fra år 2000 og omfatter personer som er bosatt i hele landet. Førstegenerasjonsinnvandrerne utgjorde 5,5 prosent av totalbefolkningen i 2000, men de mottok bare 2,3 prosent av alle alderspensjonene fra folketrygden, 4,5 prosent av alle uførepensjonene og 5,2 prosent av alle pensjonene til gjenlevende ektefelle.

Uførepensjon

Uførepensjon fra folketrygden kan gis til personer i alderen 18-67 år som har fått sin inntektsevne/arbeidsevne varig nedsatt med minst 50 prosent på grunn av sykdom, skade eller lyte.

I 2000 mottar nesten 12 300 førstegenerasjonsinnvandrere uførepensjon, og disse personene utgjør 6,0 prosent av alle førstegenerasjonsinnvandrere i alderen 18-67 år. Blant alle bosatte personer i samme aldersgruppe mottar 9,6 prosent uførepensjon i 2000 (tabell 1).

Med unntak for flyktninger, setter folketrygdens regelverk krav til at botiden må være på minst tre år for å ha rett til uførepensjon. Blant førstegenerasjonsinnvandrere med minst tre års botid og som oppfyller dette kravet i folketrygdloven, er likevel andelen personer med uførepensjon bare på 7,9 prosent i 2000, altså mye lavere enn landsgjennomsnittet. Uføreandelen øker imidlertid jevnt med botiden, og blant førstegenerasjonsinnvandrere med botid på minst syv år er andelen personer med uførepensjon like høy som i befolkningen generelt.

Andelen minstepensjonister er på 32 prosent blant førstegenerasjonsinnvandrere med uførepensjon, mens bare 22 prosent av alle uførepensjonister i landet mottar minstepensjon. Blant førstegenerasjonsinnvandrere med uførepensjon mottar 16 prosent sosialhjelp, og sosialhjelp er dobbelt så vanlig blant disse som blant alle uførepensjonister.

Nesten to av tre førstegenerasjonsinnvandrere med uførepensjon har bakgrunn fra ikke-vestlige** land, og det er til dels store forskjeller i uførepensjonering mellom innvandrere med ulik landbakgrunn. Andelen uførepensjonister blant førstegenerasjonsinnvandrere fra for eksempel Marokko og Pakistan er på mellom 13-15 prosent, og denne andelen er over dobbelt så stor som gjennomsnittlig uføreandel for alle førstegenerasjonsinnvandrere. Denne gruppen har også lang botid i Norge, på om lag 13-16 år. Uføreandelen er imidlertid lav, og langt under landsgjennomsnittet, for en del andre førstegenerasjonsinnvandrere, selv om disse personene også har bodd forholdsvis lenge i Norge. Eksempler på slike grupper er førstegenerasjonsinnvandrere fra Kina og Sri Lanka.

Som for etniske nordmenn er uføretilbøyeligheten blant førstegenerasjonsinnvandrere størst i de eldste aldersgruppene. Innvandrerne er en forholdsvis ung befolkningsgruppe. Etter hvert som flere av disse personene kommer opp i eldre aldersgrupper er det derfor grunn til å tro at gjennomsnittlig uføreandel blant førstegenerasjonsinnvandrere vil øke, selv om mange andre faktorer også vil påvirke uføretilbøyeligheten i årene som kommer.

Personer med uførepensjon. 2000. Antall og prosent
 
     Personer med uførepensjon
      Antall     Prosent 1
 
Alle førstegenerasjonsinnvandrere i alderen 18-67 år     12 255 6,0
Alle bosatte personer i alderen 18-67 år     273 023 9,6
 
1   Prosent av alle personer i alderen 18-67 år i hver gruppe.

Alderspensjon

Det er forholdsvis få eldre personer blant førstegenerasjonsinnvandrerne. Pensjonsalderen i folketrygden er på 67 år, og ganske få førstegenerasjonsinnvandrere er 67 år eller eldre. Dette forklarer hvorfor førstegenerasjonsinnvandrere er underrepresentert med hensyn til mottak av alderspensjon, og at andelen personer med alderspensjon er lav i denne gruppen. I alt mottar 14 100 førstegenerasjonsinnvandrere alderspensjon i 2000, og disse personene utgjør 5,6 prosent av alle førstegenerasjonsinnvandrere. I befolkningen totalt er tilsvarende andel på 13,5 prosent (tabell 2).

Blant førstegenerasjonsinnvandrere med alderspensjon er det forholdsvis få personer som har bakgrunn fra ikke-vestlige land**. I 2000 har bare vel 20 prosent av de førstegenerasjonsinnvandrede alderspensjonistene bakgrunn fra ikke-vestlige land, mens over 60 prosent av alle bosatte førstegenerasjonsinnvandrere har denne landbakgrunn.

Andelen minstepensjonister er på 40 prosent blant førstegenerasjonsinnvandrere med alderspensjon, og tilsvarende andel er på 37 prosent for alle bosatte alderspensjonister. Men en del førstegenerasjonsinnvandrere har ikke krav på alderspensjon fra folketrygden, selv om de er 67 år eller eldre. Dette er personer med kort botid i Norge, og i 2000 er det i alt 12 prosent av alle førstegenerasjonsinnvandrere, eller 1 500 personer, på 70 år over som ikke mottar alderspensjon. Disse eldre førstegenerasjonsinnvandrerne har meget dårlige økonomiske kår, og spesielt vil det gjelde de personene som er enslige og som ikke mottar noen form for underhold eller forsørgelse fra egen familie. I alt 45 prosent av personene i denne gruppen mottar sosialhjelp i 2000, mens tilsvarende andel er på 3 prosent blant førstegenerasjonsinnvandrere som er 70 år og over og som mottar alderspensjon. I mars 2005 er det imidlertid innført en lov om supplerende støtte til personer med kort botid i Norge. Dette vil gjøre denne gruppen mindre avhengig både av økonomisk sosialhjelp, og av eventuell forsørgelse fra egen familie.

Forskjellen mellom andelen personer med alderspensjon blant førstegenerasjonsinnvandrere og totalt i befolkningen vil trolig ikke bli mindre i de nærmeste årene. Tallet på personer på 67 år og over i befolkningen vil øke raskt i tiden som kommer, og med mindre det skjer store endringer i innvandringsmønsteret, synes ikke andelen eldre førstegenerasjonsinnvandrere å kunne holde tritt med den etter hvert økende andelen eldre i befolkningen.

Personer med alderspensjon. 2000. Antall og
prosent
 
     Personer med alderspensjon    
  Antall Prosent 1
 
Førstegenerasjonsinnvandrere 14 100 5,6
Hele befolkningen  607 230 13,5
 
1   Prosent av alle personer i hver gruppe.

Pensjon til gjenlevende ektefelle

Pensjon til gjenlevende ektefelle kan gis til fylte 67 år. I folketrygdloven er det ikke satt noen nedre aldersgrense for rett til denne pensjonen, men svært få av pensjonistene er under 20 år. I 2000 mottar nesten 1 400 førstegenerasjonsinnvandrere pensjon til gjenlevende ektefelle, og disse personene utgjør 0,7 prosent av alle førstegenerasjonsinnvandrere i alderen 20-67 år. Pensjonsandelen generelt i befolkningen er på 1,0 prosent (tabell 3).

De fleste som mottar pensjon til gjenlevende ektefelle er kvinner. I 2000 er kvinneandelen på 91 prosent for førstegenerasjonsinnvandrere med pensjon til gjenlevende ektefelle, og andelen er på 93 prosent for alle personer med slik pensjon. Blant førstegenerasjonsinnvandrere har 35 prosent av pensjonistene minstepensjon, og tilsvarende andel i befolkningen er på 17 prosent.

Pensjon til gjenlevende ektefelle forekommer oftest i eldre aldersgrupper, og dette forklarer at pensjonsandelen er forholdsvis lav blant førstegenerasjonsinnvandrere, siden det er en forholdsvis ung befolkningsgruppe. Siden pensjon til gjenlevende ektefelle er en typisk kvinneytelse, betyr imidlertid kvinners yrkesdeltakelse mye for utviklingen i tallet på personer med slik pensjon. Pensjonen er behovsprøvd mot egen inntekt, og etter hvert som flere kvinner blir yrkesaktive og mottar egen yrkesinntekt, har færre etterlatte kvinner behov for slik pensjon. På grunn av økt yrkesdeltakelse blant kvinner har pensjonsandelen i senere tid vært avtakende totalt i befolkningen. Vi tror at dette i noen grad vil fortsette i årene som kommer, og også gjelde for førstegenerasjonsinnvandrere dersom yrkesdeltakelse blir mer vanlig for innvandrerkvinner, og spesielt for kvinner fra ikke-vestlige land.

Personer med pensjon til gjenlevende ektefelle. 2000. Antall og prosent
 
  Personer med pensjon til gjenlevende ektefelle
  Antall Prosent 1
 
Alle førstegenerasjonsinnvandrere i alderen 20-67 år 1 371 0,7
Alle bosatte personer i alderen 20-67 år 26 195 1,0
 
1   Prosent av alle personer i alderen 20-67 år i hver gruppe.

*  Førstegenerasjonsinnvandrer: Bosatt person født i utlandet med to utenlandsfødte foreldre.
** Ikke-vestlige land: Øst-Europa, Asia, Afrika og Sør- og Mellom-Amerika og Tyrkia.

Kontakt