Innvandreres bruk av velferdsordninger i 2009

Rapporten gir et innblikk i innvandreres bruk av 16 typer stønader og trygdeytelser. Tallene er basert på uttrekk fra registre og er avgrenset til overføringer mottatt i 2009 blant 305 427 bosatte innvandrere som kom til Norge i perioden 1990-2008.

Ytelsene som behandles er - rangert etter samlet beløp mottatt av innvandrerne - sykepenger, barnetrygd, dagpenger ved arbeidsledighet, rehabiliterings- og attføringspenger, sosialhjelp, fødselspenger, introduksjonsstønad, bostøtte, uførepensjon, overgangsstønad, kontantstøtte, engangsstønad, alderspensjon, stønad til barnetilsyn, kvalifiseringsstønad og utdanningsstønad. Rekkefølgen blir en annen målt ved andel mottakere eller gjennomsnittlig beløp per mottaker.

Målt ved andel mottakere er barnetrygd den klart vanligste ytelsen. Én av fire innvandrere (26 prosent eller 42 prosent av kvinnene og 9 prosent av mennene) mottok barnetrygd i 2009. Deretter følger sykepenger (i alt 12 prosent), dagpenger (9 prosent), sosialhjelp (8 prosent), bostøtte (7 prosent) og kontantstøtte (5 prosent). Resten av ytelsene er mindre vanlige. Under én prosent har alderspensjon. Fordelingen må sees i sammenheng med at det er mange yngre og svært få gamle i utvalget.

Annenhver innvandrer - 48 prosent - mottok minst én av de 16 ytelsene i 2009. Andelen er litt høyere enn for totalbefolkningen, der andelen er 45 prosent. Målt ved beløp per person (inkl. ikke-mottakere) blir forholdet i utgangspunktet omvendt. I 2009 mottok innvandrerne 13,4 milliarder kroner gjennom de 16 velferdsordningene, som delt på totalt 305 427 innvandrere blir 44 000 kroner, mot 55 000 kroner i totalbefolkningen. Forskjellen må sees i lys av at det er svært få pensjonister/gamle blant innvandrerne i utvalget. Utelater vi alderspensjon er overføringene gjennomsnittlig 43 000 kroner blant (alle) innvandrerne mot 32 000 kroner for hele befolkningen. Innvandrere mottar også i gjennomsnitt mindre uførepensjon, men får mer dagpenger og - særlig eldre - bruker sosialhjelp i større grad enn totalbefolkningen.

Rapporten kartlegger hvordan bruk av velferdsordninger varierer mellom ulike innvandrergrupper, på bakgrunn av faktorene alder, kjønn, innvandringsgrunn, innvandringsår og landbakgrunn. Fokus er på hvordan bruk av velferdsordningene henger sammen med arbeidsinnvandring og med innvandringsår. Det legges vekt på at tall fra bare ett tidspunkt begrenser muligheten til å estimere effekter av botid.

Arbeidsinnvandrere mottar klart sjeldnere overføringer (43 prosent) enn flyktninger (59 prosent), men skiller seg lite fra familieinnvandrere (48 prosent). Målt ved samlete utbetalinger til innvandrere i hver gruppe delt på antallet i hver gruppe, får arbeidsinnvandrerne 29 000 kroner, mot 71 000 kroner for flyktninger og 39 000 kroner for familieinnvandrere. Familieinnvandrere gjør mindre bruk av velferdsordninger dersom de kommer fra regioner som representerer arbeidsinnvandring, og/eller hvis de har innvandret relativt nylig.

Innvandrere som innvandret tidlig og som dermed har lang botid i Norge er generelt oftere stønadsmottakere - og mottar noe mer per mottaker - enn senere innvandringskohorter. Analysen viser at sammenhengen gjelder uansett innvandringsgrunn og region - og for alle (40) mulige kombinasjoner av disse faktorene. Dette antyder at bruk av velferdsordninger tiltar med botid. Her er det imidlertid ikke kontrollert for alder eller faktorer som andre inntekter, utgifter, husholdningsforhold m.m.