Innvandreres levekår bedres over tid

Når det fokuseres på innvandrere og deres levekår, er det ofte negative forhold som blir stående i sentrum. I hele befolkningen varierer levekår med faktorer som alder, kjønn, sivil status, utdanning, bosted, men for innvandrere er levekårene i tillegg påvirket av forhold som botid, landbakgrunn og innvandringens årsak. Når vi publiserer statistikk om innvandrerbefolkningen i Norge, er det imidlertid viktig å huske på at det i personstatistikken neppe er noen gruppe som er mer heterogen enn nettopp innvandrerbefolkningen. Innvandrerbefolkningen i Norge er en svært sammensatt gruppe med bakgrunn fra 208 land og selvstyrte regioner.

Innvandrerbefolkningen har blitt mer enn doblet siden 1990

Siden 1970 er innvandrerbefolkningen mer enn seksdoblet, og siden 1990 har den blitt mer enn doblet. På begynnelsen av 1990-tallet var andelen vestlige og ikke-vestlige innvandrere omtrent lik, mens tre av fire personer i dagens innvandrerbefolkning har ikke-vestlig bakgrunn. Slik SSB per i dag avgrenser og definerer innvandrerbefolkningen, består den av personer med to utenlandsfødte foreldre. Innvandrerbefolkningen består av førstegenerasjons innvandrere og barn født i Norge av to utenlandsfødte foreldre (også kalt etterkommere). Førstegenerasjons innvandrere er, slik SSB definerer det, personer født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre. Ved inngangen til 2006 talte innvandrerbefolkningen 386 700 personer, og stod for 8,3 prosent av hele befolkningen.

Halvparten av ikke-vestlige førstegenerasjonsinnvandrere har flyktningbakgrunn

Ved inngangen til 2006 hadde totalt 117 000 personer kommet hit til landet som flyktning eller familiemedlem til en flyktning. Over halvparten av de ikke-vestlige førstegenerasjonsinnvandrerne hadde flyktningbakgrunn. Veksten i antallet personer med flyktningbakgrunn var svært stor i 2005, flyktningbefolkningen økte med i overkant av 10 000 personer, et par hundre flere enn i det forrige toppåret 2000.

Høyere arbeidsledighet blant ikke-vestlige innvandrere

Arbeidsmarkedet er trolig den viktigste arenaen for integrasjon av innvandrere. Arbeidsledigheten blant ikke-vestlige innvandrere er vesentlig høyere enn for befolkningen ellers. Den registrerte ledigheten i hele befolkningen var bare på 3 prosent fjerde kvartal 2005. Blant førstegenerasjonsinnvandrere med bakgrunn fra afrikanske land var ledigheten på nær 17 prosent, og blant de med bakgrunn fra asiatiske land på 11 prosent.

men stadig flere førstegenerasjonsinnvandrere er sysselsatt

Til tross for at det ikke har vært regulær arbeidsinnvandring i Norge på 30 år, gir all innvandring til Norge et betydelig bidrag til sysselsettingen, og antall sysselsatte førstegangsinnvandrere er økende . I fjerde kvartal 2005 lå antallet på disse på om lag 160 000, en økning på 26 000 fra 2001. Om lag to av tre hadde bakgrunn fra et ikke-vestlig land, inklusive de nye EU-landene i Øst-Europa. Antallet sysselsatte med bakgrunn fra de nye EU-landene har økt med 25 prosent fra 4. kvartal 2004 til 2005, og sysselsettingsandelen blant disse er høy (69 prosent). Antallet sysselsatte med bakgrunn fra de nye EU-landene er imidlertid fortsatt beskjedent, drøye 10 000 personer. I absolutte tall står personer med bakgrunn fra asiatiske land for den største økningen i sysselsatte (3 500 personer).

Sysselsettingen øker med botid for de fleste gruppene

Sysselsettingsandelen øker helt klart med botid. For førstegenerasjonsinnvandrere med bakgrunn fra afrikanske land, var andelen på kun 30 prosent etter mindre enn fire års botid i Norge. For de som hadde bodd i Norge i mer enn 4 år øker sysselsettingsandelen til 45 prosent. Den samme tendensen ser vi blant andre ikke-vestlige grupper.

Lavere inntekt, men bedring over tid

På grunn av at mange innvandrere står utenfor arbeidsmarkedet, er inntekten mye lavere enn for resten av befolkningen. Ikke-vestlige innvandrere utgjør vel 6 prosent av befolkningen, men hele 32 prosent av dem som befinner seg under EUs lavinntektsgrense. Dersom man bruker EUs definisjon av "fattig", så har altså personer i ikke-vestlige innvandrerhusholdninger tre ganger så høy sannsynlighet for å tilhøre lavinntektsgruppen sammenlignet med hele befolkningen. Familier med landbakgrunn fra Somalia og Irak skiller seg ut med lavest inntekt, men disse har ofte kort botid i Norge. Det er en klar sammenheng mellom botid og økonomisk selvhjulpenhet. Yrkesinntektens andel av innvandrerfamiliers inntekt øker med botiden, som også inntektsnivået gjør.

Etterkommerne tar utdanning

I innvandrerbefolkningen i Norge er forskjellene i utdanningsnivået store, og de med høyest utdanning har mer utdanning enn gjennomsnittet her til lands. For 27 prosent av innvandrere i alderen 30-44 år vet vi ikke hvor mye utdanning de har, ettersom dette ikke er opplysinger som hentes inn systematisk for personer som innvandrer til Norge i voksen alder. De fleste med uoppgitt utdanning har innvandret etter 1999.

Det vi imidlertid vet, er at 90 prosent av alle 16-18 åringer deltok i videregående opplæring i 2005. Prosenten for førstegenerasjonsinnvandrerne var drøyt 70 prosent , mens andelen for etterkommerne av samme årskull var 88 prosent. For etterkommerne følger altså skoledeltakelsen mer mønsteret for befolkningen som helhet enn for de som selv har innvandret. Av alle elever som fullførte videregående opplæring våren 2005, gikk 23 prosent videre med høyere utdanning samme året . Blant førstegenerasjonsinnvandrere som fullførte videregående utdanning var andelen som fortsatte på høyskole eller universitet samme høst 30 prosent, og for etterkommerne 45 prosent. Andelen med innvandrerbakgrunn som gikk ut av videregående skole og som gikk direkte over i høyere utdanning var dermed større enn for hele elevgruppa. Det er større frafall blant ungdom med innvandrerbakgrunn enn blant andre i løpet av videregående opplæring, men for dem som fullfører er altså andelen som går videre stor.

og har høyere sysselsetting enn unge førstegenerasjonsinnvandrere

Etterkommerne er foreløpig en svært ung gruppe. De eldste er så vidt fylt 30, men det store flertallet er fremdeles langt yngre, per 1. januar 2006 var 86 prosent av dem under 20 år. I "Innvandring og innvandrere 2006" viser vi imidlertid at yrkesdeltakelsen for etterkommerne er høyere enn for førstegenerasjonsinnvandrere i tilsvarende aldersgrupper. Ikke-vestlige etterkommere i alderen 20-24 år hadde for eksempel en sysselsetting på 66,5 prosent fjerde kvartal 2005, noe som kun var 5 prosentpoeng lavere enn ungdommer i befolkningen ellers, men nesten 17 prosentpoeng høyere enn for førstegenerasjonsinnvandrere i samme alder.

Høy valgdeltakelse blant somaliske ungdommer

Valgdeltakelsen i innvandrerbefolkningen har vært vesentlig lavere enn valgdeltakelsen i befolkningen i alt, men det er store forskjeller etter landbakgrunn, kjønn og alder i innvandrerbefolkningen. Valgdeltakelsen blant norske statsborgere med vestlig bakgrunn var i 2005 på 76 prosent, og 49 prosent blant dem med ikke-vestlig bakgrunn. Ulikhetene skyldes blant annet at de med ikke- vestlig bakgrunn er yngre og har kortere botid enn de med vestlig bakgrunn.

Men i enkelte grupper er valgdeltakelsen høyest blant de unge. Blant ungdom (i aldersgruppen18-25 år) med bakgrunn fra Somalia finner vi en betydelig høyere valgdeltakelse enn blant eldre, og en nesten like høy deltakelse som for unge i hele befolkningen.

Levekårene for innvandrerbefolkningen bedres over tid

Innvandrerbefolkningen er trolig den mest sammensatte gruppen i befolkningen, og prosessen med å integreres i samfunnet tar lenger tid for noen grupper enn for andre. På 1970- og -80 tallet var personer med flyktningbakgrunn fra Vietnam relativt nyankommende, og mange av dem hadde da de samme problemene på arbeidsmarkedet som for eksempel de med flyktningbakgrunn fra Somalia har i dag. Nå har personer med bakgrunn fra Vietnam høyere sysselsetting enn gjennomsnittet for asiatiske innvandrere. Til tross for ulikheter mellom flyktninggruppene forteller dette oss at tid er viktig for integrasjon. Sammenligner vi førstegenerasjonsinnvandrerne og deres etterkommere, og ser på betydningen av botid, ser vi at bildet er under endring.