Krigsbarns levekår

Krigsbarna er definert som barn med norsk mor og tysk far, født under eller like etter annen verdenskrig. Undersøkelsen tar sikte på å gi et mest mulig representativt bilde av krigsbarnas levekår, til forskjell fra tidligere presentasjoner basert på svært skjevt sammensatte utvalg. Metodikken er ny, i det vi tar utgangspunkt i et utvalg av registrerte barn i manuelle, tyske krigsarkiver lokalisert på Riksarkivet. Gjennom et oppsporingsarbeid er vi i stand til å finne personnumrene til en betydelig andel av disse barna, og slik kunne gjenfinne data om deres levekår i moderne registre. Vi antyder også at denne metodikken har et betydelig potensiale i forhold til andre aktuelle forskningsoppgaver.

Det levekårsbildet vi får av krigsbarna er sammensatt. På den ene siden er det mange funn som indikerer at mange har hatt dårligere levekår enn sine jevnaldrende. Dødeligheten i perioden fra 1960 og fram til nå er klart høyere blant krigsbarna. Selvmordsdødeligheten er høyere enn blant deres jevnaldrende, det samme gjelder dødelighet på grunn av hjerte-karsykdommer. Flere har blitt uførepensjonister i relativt ung alder. Samlet antyder dette at betydelige andeler har hatt helseproblemer og derav følgende lavere livskvalitet. Skilsmisseandelen er klart høyere blant kvinnene. Færre har høyere utdanning. Inntektsnivået er lavere, og formuene er klart mindre.

På den andre siden er det flere likhetspunkter mellom krigsbarna og deres jevnaldrende, og også en gruppe av andre barn med enslig mor som vi sammenlikner dem med der dette er mulig. Svært få er ikke blitt gift. Skilsmisseandelen blant mennene er om lag identisk med andelen blant deres jevnaldrende. De som har fått barn, har i snitt fått like mange barn som andre født i samme periode. Mange krigsbarn ser ut til å ha levd sine liv som "folk flest", i det minste sett utenfra: De har en vanlig utdannelse, en gjennomsnittlig inntekt, bor greit, er gift og har barn. Samlet peker dette mot sosiale utviklingsmønstre påvirket av stigmatiserende prosesser, men også av et betydelig potensiale for mer "restituerende" livsforløp. Denne studien kan konstatere en rekke ulikheter i levekår mellom krigsbarn og andre grupper som vi har valgt å sammenlikne med. I hvilken grad disse ulikhetene (bare) er forårsaket av deres status som krigsbarn er det imidlertid ikke mulig å si på grunnlag av de data og den metodikk som vi har kunnet benytte innen våre tids- og ressursrammer.

Ulikhetene i levekår mellom krigsbarn og andre grupper som vi har valgt å sammenlikne med, gjelder først og fremst mellom krigsbarna og deres jevnaldrende. Sammenlikningen mellom krigsbarna og kontrollgruppen av andre barn med enslige mødre er på mange felter svært komplisert, samtidig som flere av de forskjellene som kan observeres ikke er statistisk signifikante. Det er i tillegg vesentlige skjevheter i utvalget av barn med enslige mødre, noe som reduserer verdien av sammenlikningene.

Se engelsk oversettelse av denne rapporten

Prosjektstøtte : Sosialdepartementet og Barne- og familiedepartementet.