Laveste antall oppklarte lovbrudd siden 90-tallet

Reduksjonen i det totale antallet etterforskede lovbrudd skyldes først og fremst nedgangen i etterforskede eiendomstyverier. Statistikken etterforskede lovbrudd viser at de 99 000 eiendomstyveriene som ble ferdig etterforsket i 2016, er 9,4 prosent færre enn året før. De siste to årene har det også vært en nedgang i rusmiddellovbrudd og ordens- og integritetskrenkelser. Dette har bidratt til at antallet etterforskede lovbrudd er redusert med en fjerdedel siden årtusenskiftet. I og med at tyveri- og rusmiddelsakene utgjør en stor andel, og mange av disse har en relativt kort behandlingstid hos politiet og påtalemyndigheten, gjenfinnes flere av disse utviklingstrekkene også i de siste årenes statistikk over anmeldte lovbrudd.

De siste to årene har det på den annen side vært en økning i lovbrudd som i den nye statistikken er definert som annet vinningslovbrudd og seksuallovbrudd. Trafikkovertredelser og lovbrudd i kategorien vold og mishandling er også lovbruddsgrupper med et større antall i 2016 enn i 2015, men med omtrent samme omfang som i 2014.

166 200 lovbrudd oppklart

Antallet oppklarte lovbrudd er det minste siden slutten av 90-tallet. Det har også vært et langvarig fall i uoppklarte lovbrudd, da først og fremst lovbrudd som blir henlagt på grunn av manglende opplysning om gjerningsperson. I 2016 var det 68 600 lovbrudd som endte med tiltale for endelig avgjørelse i domstolen. Dette er på nivå med de siste årene, men langt færre enn i perioden 1999–2008.

Samlet sett er det 2 900 færre lovbrudd med en avgjørelse som klassifiseres som oppklart i 2016 enn i 2015. Fordelt på lovbruddsgrupper er det både færre oppklarte rusmiddellovbrudd, eiendomstyveri og annet vinningslovbrudd. Antallet oppklarte seksuallovbrudd og trafikkovertredelser var imidlertid noe større enn året før.

Færre tyverier gav høyere oppklaringsprosent

Hvilke avgjørelser som blir gitt av politi og påtalemyndigheten, og hvorvidt lovbrudd blir oppklart eller ikke, er svært ulikt for de forskjellige lovbruddsgruppene og typene av lovbrudd. Endringer i kriminalitetsbildet har dermed stor betydning for mange av de endringene i oppklaringsprosenter som vi ser fra år til år. For eksempel var det slik at oppklaringsprosenten for alle lovbrudd samlet sett økte fra 51,4 i 2015 til 52,0 i 2016. Ser vi bort fra eiendomstyveriene, gikk imidlertid den samlede oppklaringsprosenten ned, fra 66,9 prosent til 65,9 prosent. Med andre ord kan siste års økning i den totale oppklaringsprosenten tilskrives nedgangen og endringene i hvilke typer av tyverier som blir anmeldt. Dette er noe som har vært en av de sentrale grunnene til at oppklaringsprosenten økte også i de tre foregående årene.

Fortsatt nedgang i antall siktelser og siktede personer

I 2016 resulterte politi- og påtalemyndighetens etterforskning i 169 500 siktelser mot 80 000 personer. Det er noe færre enn året før, og utviklingen fra de foregående år med nedgang i siktelser og siktede personer ble dermed forsterket. Siste års endring varierer imidlertid betydelig mellom de ulike typene lovbrudd og aldersgrupper.

Færre unge tatt for lovbrudd

I en lengre periode har det vært en betydelig nedgang i andelen siktede i de yngre aldersgruppene, som det klart fremgår av figur 3. Tar vi hensyn til befolkningsøkningen, har omfanget av siktede under 30 år blitt redusert med 31 prosent i årene 2007–2016.

35 600 personer under 30 år ble siktet for ett eller flere lovbrudd i 2016, 3 prosent færre enn i 2015. Nedgangen i siktede for vold har tidligere år bidratt til den generelle trenden med færre unge siktede. I de siste årene er det flere andre typer av lovbrudd – da særlig eiendomstyveri, rusmiddellovbrudd og ulike typer av ordens- og integritetskrenkelse – som har medført en ytterligere nedgang.

Blant dem under 30 år var det i 2016 for eksempel 4 200 siktede med tyveri som hovedlovbrudd, slik tyveri nå er definert i de nye kriminalstatistikkene. Det er nesten 11 prosent færre enn året før, og mer enn 19 prosent færre enn i 2014. Nedgangen siste år er størst for grove tyverier. Blant dem under 30 år var det også nær 8 prosent færre siktede med et narkotikalovbrudd som hovedlovbrudd. Nedgangen var større for dem som ble siktet for narkotikalovbrudd som klassifiseres som overtredelse av straffeloven, enn for dem som ble siktet for mindre alvorlige brudd på legemiddelloven. I 2016 var det også nesten 8 prosent færre siktede med en ordens- og integritetskrenkelse som sitt hovedlovbrudd i denne aldersgruppen.

Unge menn mest overrepresentert

Som tidligere er det unge i aldersgruppen 18–20 år som har den største andelen siktede, og dette gjelder for begge kjønn. I 2016 ble 6,6 prosent av alle bosatte menn i denne aldersgruppen tatt for ett eller flere lovbrudd. Den tilsvarende andelen blant kvinner var 1,4 prosent. Som det også fremgår av figur 4, er menn på alle alderstrinn langt oftere siktet for lovbrudd enn kvinner på samme alder, og av alle siktede for lovbrudd i 2016 var drøyt 83 prosent menn.

 

10 000 personer siktet for vold og mishandling

I løpet av 2016 ble 32 500 lovbrudd i gruppen vold og mishandling ferdig etterforsket, og av disse var drøyt halvparten ilagt en avgjørelse som tilsier at de regnes som oppklart.

Dette medførte 16 200 siktelser for vold- og mishandlingslovbrudd. Av disse siktelsene var drøyt 6 300 for kroppskrenkelse, 1 250 for kroppsskade, mer enn 800 for mishandling i nære relasjoner og drøyt 1 500 for vold mot offentlig tjenestemann. Det var også også nesten 4 000 siktelser for trusler og 1 500 siktelser for hensynsløs atferd og personforfølgelse.

I alt 10 000 personer ble siktet for ett eller flere tilfeller av vold og mishandling i 2016. Av disse var drøyt 15 prosent siktet for andre lovbrudd med en høyere strafferamme og dermed klassifisert under andre hovedlovbruddsgrupper. Det var dermed 8 500 siktede med vold- og mishandling som hovedlovbrudd, slik det fremgår av figur 5.