Levekår i Longyearbyen

Statistisk sentralbyrå gjennomførte høsten 2009 en levekårsundersøkelse i Longyearbyen på Svalbard. Det har tidligere vært gjennomført en levekårsundersøkelse på Svalbard i 2000 (Kleven 2000, og Kleven 2002). 600 personer, fra 16 år og over ble trukket ut til å delta og 372 personer deltok i undersøkelsen. Datafangsten ble primært gjennomført som telefonintervju, med mulighet for besøksintervju i Longyearbyen hos utenlandske statsborgere med mangelfulle ferdigheter i norsk. Det ble også gjennomført enkelte oppfølgingsintervjuer med besøk i det øvrige utvalget.

Formålet med undersøkelsen som ble gjennomført i 2009 har vært todelt. Ett formål er å kunne fange opp endringer fra forrige undersøkelse i 2000. I tillegg er det lagt vekt på å kunne sammenligne levekårene i Longyearbyen med levekårene for befolkningen generelt på fastlandet. Dette medfører at det i 2009 er inkludert spørsmål som ikke var med i 2000. Noen spørsmål er i tillegg endret slik at en direkte sammenligning mellom 2009 og 2000 for disse variablene ikke er mulig. Tema som behandles i rapporten er sammensetningen av befolkningen i Longyearbyen, årsaker til å bo på Svalbard, fremtidsplaner og tilfredshet, arbeid, arbeidsmiljø, bolig, boforhold, nærmiljø, holdninger til natur og miljø, helse, helsetilbud, levevaner, organisasjonsdeltakelse, valgdeltakelse, holdninger til skatt og tjenester, fritids- og kulturdeltakelse og sosial kontakt.

Resultatene presenteres samlet og sammenlignes i den grad det er mulig med resultatene fra 2000 og med befolkningen på fastlandet. I tillegg blir også resultatene fordelt på ulike grupper etter kjønn, alder, husholdningssammensetning, utdanning, næring/sektor man er ansatt i, botid og om man har norsk eller utenlandsk bakgrunn. På grunn av relativt få svar i de ulike gruppene blir forskjellene mellom gruppene ofte små og usikre og må av den grunn tolkes med forsiktighet. De største forskjellene omtales i teksten, mens resultatene fordelt på de ulike gruppene presenteres i sin helhet som vedleggstabeller bakerst i rapporten.

Befolkningen i Longyearbyen skiller seg fra befolkningen på fastlandet ved at det er en overvekt av menn, den er yngre, har høy utdanning, nesten alle er i arbeid og med stor inn- og utflytting. Unike naturopplevelser og tilbud om jobb er viktige grunner til å flytte til Longyearbyen, og et lavt skattenivå er blitt mindre viktig for å bli. De aller fleste trives med livet i Longyearbyen, flere ønsker seg en tilværelse som pensjonist der, men det er ikke flere som ønsker at Longyearbyen skal bli et livsløpssamfunn. Longyearbyen preges av høy sysselsetting. Mange jobber mer enn på fastlandet og det er flere i Longyearbyen enn på fastlandet som har en bijobb. De fysiske og psykososiale arbeidsmiljø skiller seg relativt lite fra fastlandet.

Få husholdninger i Longyearbyen bor i enebolig, og selv om andelen som eier egen bolig har økt er det fortsatt mest vanlig å leie bolig. Sammenlignet med undersøkelsen i 2000 er det nå færre som bor trangt, men det er fortsatt mindre plass enn på fastlandet. Mange eier bolig på fastlandet og det er også relativt vanlig å ha hytte eller fritidshus. Sammenlignet med fastlandet er det få i Longyearbyen som har økonomiske problemer.

De fleste opplevert at det er trygt å bo i Longyearbyen. Ganske mange er utsatt for trafikkstøy. Mange er opptatt av miljø, men i 2009 er det noen færre enn i 2000 som enig i at i avveiningen mellom næringsinteresser og miljøinteresser så må det tas mest hensyn til miljøvernet.

De fleste i Longyearbyen vurderer sin helse som god og rapporterer om færre helseplager enn på fastlandet. Det er blitt lettere å få legetime siden 2000. Alkoholkonsumet har ikke økt siden 2000, men det er fortsatt et høyere alkoholkonsum i Longyearbyen enn på fastlandet. Mange i Longyearbyen er medlem av en organisasjon og de deltar aktivt i de ulike fritids- og kulturtilbudene. Folk i Longyearbyen treffer sjeldnere sine foreldre enn dem på fastlandet, men er ofte sammen med venner.