Levekårsundersøkelsen for veteraner fra Forsvaret og politipersonell med erfaring fra internasjonale operasjoner

Statistisk sentralbyrå (SSB) har høsten 2012 gjennomført levekårsundersøkelsen for veteraner fra forsvaret og politipersonell med erfaring fra internasjonale operasjoner – heretter forkortet; Levekårsundersøkelsen for veteraner. Det er første gang en slik undersøkelse er gjennomført i Norge. SSB har vært ansvarlig for utforming og gjennomføring av undersøkelsen. Resultatene formidles til offentligheten og myndighetene og skal være styrende for videre forskning. Det er stort behov for økt kunnskap om levekårene til disse gruppene. Undersøkelsen skal gi informasjon som kan danne grunnlag for nye tiltak.

Levekårsundersøkelsen for veteraner skal gi kunnskap om levekårene til personer som har vært ute på internasjonale oppdrag for Forsvaret eller politiet i perioden 1975 og fremover. Undersøkelsen favner bredt og dekker flere viktige levekårs¬områder for denne gruppen. Et viktig formål med undersøkelsen er å kunne sammenligne levekårene for personer som har deltatt på internasjonale oppdrag for Forsvaret eller politiet med resten av befolkningen. Det benyttes derfor levekårs¬spesifikke spørsmål, som i stor grad er hentet fra andre levekårsundersøkelser i SSB. I tillegg er deler av undersøkelsen knyttet til det å ha deltatt på internasjonale operasjoner, og følger av dette. Disse spørsmålene er utformet i samarbeid med referansegrupper, og på bakgrunn av kognitive intervju med testpersoner i målgruppen. Referansegruppene bestod av både militært og sivilt fagmiljø, samt representanter fra veteranorganisasjoner.

Det ble trukket utvalg på til sammen 3 500 personer, hvorav 3 000 fra Forsvaret og 500 fra politiet. Data ble samlet inn ved hjelp av telefonintervju i perioden oktober til slutten av desember 2012. 59 av personene i det originale utvalget var ikke lenger i målgruppen fordi de var utvandret, bosatt på institusjon eller døde. Svarprosenten blant de resterende var på 63,4 prosent.

Frafall kan føre til utvalgsskjevhet, noe som innebærer at nettoutvalget (de som er intervjuet i undersøkelsen) ikke nødvendigvis er helt representativt for målgruppen. De to vanligste årsakene til frafall er at folk ikke ønsker å delta eller at man ikke kommer i kontakt med dem. I denne undersøkelsen var det kun 6 prosent som ikke ønsket å delta, mot 28 prosent som vi ikke kom i kontakt med. For å korrigere for noen av skjevhetene i forbindelse med frafall vektes dataene i analyser. I analyse¬sammenheng kan man beregne usikkerheten til ulike kjennemerker og teste om de forskjellene man ser mellom ulike grupper skyldes tilfeldigheter i utvalget.

Dataene som hentes inn kompletteres med opplysninger fra registre: Før intervjuet kobles det til opplysninger om hvem som bor i husholdningen, bosted og arbeidssted. Opplysningene kontrolleres under intervjuet. I ettertid kobles det til informasjon om inntekt, utdanning, samt opplysninger om trygder og stønader fra NAV.

De innsamlede dataene analyseres av SSB, og det blir skrevet en rapport til Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet med hovedfunn og anonyme statistikktabeller. Dataene blir innen utgangen av 2013 også gjort tilgjengelig for forskere gjennom Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD).