Levekår blant norskfødte med innvandrerforeldre i Norge 2016

Hovedformålet med undersøkelsen var å få kunnskap om innvandreres og deres norskfødte barns levekår i Norge, og å oppdatere den kunnskapen man har fått gjennom tidligere register- og levekårsundersøkelser. Resultater for innvandreres levekår finnes i Vrålstad og Wiggen (2017).

Utvalget består av 1 049 norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 16 til 39 år med familiebakgrunn fra Tyrkia, Pakistan, Sri Lanka og Vietnam. I rapporten sammenligner vi resultatene for norskfødte med innvandrerforeldre med befolkningen generelt i samme aldersgruppe. Disse dataene er hentet fra de generelle levekårsundersøkelsene.

Helt generelt likner de norskfødte med innvandrerforeldre mer på befolkningen sett under ett enn det innvandrerne fra de samme landene, «deres foreldregenerasjon», gjør. De norskfødte med foreldre fra de fire landene skiller seg samtidig en del fra hverandre på de ulike levekårsområdene.

Transnasjonale bånd og tilhørighet

De norskfødte med innvandrerforeldre føler mer tilhørighet til Norge enn til foreldrenes fødeland. Selv om de fleste har besøkt foreldrenes fødeland, har få nær familie der. De med foreldre fra Tyrkia besøker foreldrenes fødeland oftest, og opplever også mest tilhørighet dit. 76 prosent av de norskfødte med innvandrerforeldre snakker norsk hjemme. I tillegg snakker også 80 prosent hovedspråket i foreldrenes fødeland.

Bolig og boforhold

Norskfødte med innvandrerforeldre flytter senere ut fra foreldrehjemmet enn unge i befolkningen generelt. En større andel bor i tettbygde strøk, og nesten halvparten bor i blokk. Unge med innvandrerforeldre eier boligen noe oftere enn unge i befolkningen som helhet. En av tre bor trangt, men relativt få opplever boligen som for liten.

Familieforhold og sosiale relasjoner

En av fire er gift, men samboerskap blant norskfødte med innvandrerforeldre er lite utbredt. Blant dem som har en partner har nesten halvparten en partner som ikke er født i Norge. Dette er vanligst blant de med foreldre fra Pakistan og Tyrkia. De aller fleste norskfødte med innvandrerforeldre har god kontakt med familie og venner: De med bakgrunn fra Pakistan og Tyrkia treffer og har oftest kontakt med foreldre og søsken som de ikke bor sammen med, mens de med foreldre fra Sri Lanka og Vietnam treffer venner oftere enn de to andre gruppene.

Religion

Religion er viktig for mange norskfødte med innvandrerforeldre. De aller fleste med familiebakgrunn fra Tyrkia og Pakistan er muslimer. De med foreldre fra Sri Lanka og Vietnam er mer sammensatt som gruppe når det gjelder religion: en del er henholdsvis hinduister og buddhister. En betydelig andel med bakgrunn fra disse to landene er også kristne eller oppgir å ikke tilhøre noen religiøs tro. Vi ser en sekularisering blant norskfødte med innvandrerforeldre fra disse fire landene: De som ikke lenger har den tro de er vokst opp i, går ikke over til andre religioner.

Arbeid og arbeidsmiljø

Arbeidstilknytningen og arbeidsmiljøet til norskfødte med innvandrerforeldre blir påvirket av at de er relativt unge. De er i mindre grad i arbeid enn befolkningen som helhet, men mye av dette kan forklares av at en stor andel er studenter. Mange av de sysselsatte norskfødte med innvandrerforeldre jobber innen salgs- og serviceyrker. Dette gjelder særlig studentene med en deltidsjobb. Overordnet rapporterer ikke norskfødte med innvandrerforeldre om flere arbeidsmiljøproblemer enn sysselsatte generelt i samme aldersgruppe, og et stort flertall er tilfreds med jobben. Det er likevel en del som har arbeidsmiljøutfordringer. For eksempel blir fire av ti utsatt for sterk støy, hudirriterende stoffer, kjemikalier, støv eller gass i sitt daglige arbeid.

Utsatthet for lovbrudd

Norskfødte med innvandrerforeldre er mer utsatt for både vold og trusler. Andelen som er utsatt for vold er betydelig større for menn enn kvinner. Flest menn med foreldre fra Vietnam er utsatt for vold. Størst andel med foreldre fra Pakistan og Tyrkia er blitt utsatt for trusler som gjorde dem redde, og dette gjelder begge kjønn. Blant dem med foreldre fra Pakistan og Tyrkia har også flest problemer med kriminalitet, vold og hærverk i boområdet.

Diskriminering

Flertallet av de norskfødte med innvandrerbakgrunn har ikke opplevd forskjellsbehandling på grunn av sin innvandrerbakgrunn det siste året. Likevel rammer det mange. På arbeidsplassen, ved ansettelser og i utdanning opplever en ganske stor andel å bli forskjellsbehandlet. I tillegg opplever også noen det i det offentlige rom. De med foreldre fra Pakistan og Tyrkia har oftere opplevelser med forskjellsbehandling enn de med bakgrunn fra Sri Lanka og Vietnam.

Holdninger, verdier og tillit

Tilliten til samfunnsinstitusjonene blant de norskfødte med innvandrerforeldre er på nivå med den jevnaldrende befolkningen, men tilliten til andre mennesker er noe lavere. Flertallet av norskfødte med innvandrerforeldre mener at rasisme, hån av religion og/eller mobbing/trakassering ikke bør tolereres, som i befolkningen generelt. En større andel enn i befolkningen støtter ulike likestillingsverdier, men et flertall norskfødte med innvandrerforeldre mener også at husmorsrollen kan være tilfredsstillende.

Helse

Norskfødte med innvandrerforeldre vurderer sin helse som god, og som i befolkningen i samme aldersgruppe har få nedsatt funksjonsevne. Det er noe vanligere med psykiske helseplager blant de norskfødte med innvandrerforeldre enn i den jevnaldrende befolkningen. Når det kommer til livsstilsvaner som trening, røyking og alkoholkonsum finner vi større kjønnsforskjeller enn i befolkningen. Det er også store forskjeller i livsstilsvaner etter foreldrenes fødeland.

Økonomisk romslighet

Norskfødte med innvandrerforeldre fra Tyrkia, Pakistan, Vietnam og Sri Lanka har et inntektsnivå som er 15 prosent lavere enn for befolkningen i samme alder. Likevel er forskjellene i opplevelsen av økonomisk romslighet mellom dem og den jevnaldrende befolkningen små. Norskfødte med innvandrerforeldre som har flyttet ut av foreldrehjemmet skiller seg noe ut med en større andel som opplever blant annet uventede utgifter som vanskelige og boligutgifter tyngende.