Levekårsundersøkelsen blant personer med innvandrerbakgrunn 2016

Med finansiering fra myndighetene har Statistisk sentralbyrå (SSB) tidligere gjennomført tre særskilte levekårsundersøkelser blant innvandrere, i 1983, 1996 og 2005/2006. I 2014 ble det besluttet at Statistisk sentralbyrå i 2016 skulle gjennomføre en ny undersøkelse blant innvandrere og barn av innvandrere i Norge.

Formålet med undersøkelsen er å kartlegge viktige sider ved levekårene for ulike innvandrergrupper og deres etterkommere i dagens Norge, og samtidig videreføre resultatene fra ti år tilbake. I tillegg er det viktig at undersøkelsen skal gjøre det mulig å sammenligne levekår for personer med innvandrerbakgrunn med levekår for den generelle befolkningen.

Undersøkelsen omfatter over 8 000 innvandrere i alderen 16 til 74 år fra tolv av de største innvandringslandene i Norge: Polen, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Tyrkia, Irak, Iran, Afghanistan, Pakistan, Sri Lanka, Vietnam, Eritrea og Somalia. I tillegg omfatter undersøkelsen 2 000 norskfødte barn av innvandrere i alderen 16 til 39 år fra fire land; Tyrkia, Pakistan, Sri Lanka og Vietnam.

Tema for undersøkelsen er bolig og boforhold, arbeid og arbeidsmiljø, ubetalt arbeid og frivillighet, norskferdigheter, sosial kontakt med familie og venner, bakgrunn fra opprinnelseslandet, transnasjonale bånd, økonomisk romslighet, helse, diskriminering, statsborgerskap, holdninger og verdier, tillit og tilhørighet. Mange av spørsmålene er hentet fra SSBs ordinære levekårsundersøkelser, for å kunne sammenligne med levekår i befolkningen generelt.

Datainnsamlingen foregikk enten ved personlig møte med respondenten eller over telefon. Det var et grunnleggende prinsipp at man skulle kunne kommunisere med intervjuobjektene på deres eget språk. Informasjonsmateriell og spørreskjema ble derfor oversatt til en rekke språk og det ble ansatt egne intervjuere spesielt for denne undersøkelsen.

Datafangsten foregikk i perioden 27. oktober 2015 til 9. juli 2016. Svarprosenten totalt endte på vel 54 prosent, men det er store variasjoner mellom landene. Innvandrere fra Vietnam og Somalia har en svarprosent på bare litt over 45, mens innvandrere fra Eritrea og Sri Lanka har en svarprosent på over 60. Ved å øke bruttoutvalget i noen landgrupper, nådde vi likevel målsettingen om intervju med 350 innvandrere fra hvert av de tolv landene, og intervju med 250 norskfødte fra hvert av de fire landene. Dette var svært viktig for å kunne gjennomføre ønskede analyser i etterkant.

Den klart viktigste årsaken til frafall i undersøkelsen er at vi ikke har kommet i kontakt med intervjuobjektene. Det har vært spesielt vanskelig å få tak i personer med bakgrunn fra Polen, Vietnam og Somalia.

Vi har undersøkt om frafallet har medført skjevheter for kjennetegnene alder, kjønn, utdanning, botid og landbakgrunn. Vi finner at avvikene mellom netto- og bruttoutvalgene stort sett er ganske små når vi ser hele utvalget under ett, men de med høyere utdanning har større tilbøyelighet til å delta enn de med lav utdanning. Når vi ser på de ulike landene hver for seg, finner vi større avvik mellom netto- og bruttoutvalget, og da spesielt knyttet til utdanning og botid. Det er beregnet vekter slik at de skal korrigere for skjevheter på kjønn, alder, utdanning, landsdel og landbakgrunn.