Liten bruk av velferdsordninger blant EU-innvandrere

Før EU ble utvidet 1. mai 2004, var mange opptatt av hvilke konsekvenser denne utvidelsen ville kunne få for Norge. Det var særlig effektene på arbeidsmarkedet i Norge og usikkerhet knyttet til hvor mye innvandrere herfra ville bruke av norske velferdsordninger en var opptatt av. Statistisk sentralbyrå legger nå fram en beskrivelse av bruken av velferdsordninger blant nyankomne innvandrere fra de nye EU-landene i 2004 og 2005. Undersøkelsen er gjort på oppdrag av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Se notat 2006 / 52 : Bruk av velferdsordninger blant nyankomne innvandrere fra de nye EøS-medlemslandene i 2005

Unge og friske arbeidende menn

Det var betydelig antall som mottok sykepenger en eller annen periode i 2005, 160 personer eller 2 prosent av målgruppen. Det var en klar oppgang fra 2004 til 2005 for dem som ankom i 2004, men fortsatt er bruken langt mindre enn gjennomsnittet i Norge, og lavere enn blant andre innvandrergrupper, særlig når vi tar hensyn til den store yrkesaktiviteten. Ordningen er slik utformet at siden så mange i vår målgruppe er i arbeid, vil antallet med rett til sykepenger ved sykdom være stort.

Dagpenger ved arbeidsledighet er det naturlig nok relativt få som mottar, siden oppholdstillatelsen i utgangspunktet er knyttet til om personen har heltids arbeid. I 2004 var det nesten ingen som fikk slik stønad, og i 2005 var det fortsatt mindre enn én prosent av målgruppen. Sosialhjelp var det fortsatt ikke mange som fikk i 2005, og det var små beløp som var involvert. De som før utvidelsen fryktet innvandring for å utnytte velferdsordningene hadde kanskje denne ordningen i tankene, men det er altså få som får tildelt sosialhjelp.

Stønad ved fødsel

Noen av ordningene som brukes i et visst omfang, er rettigheter som under gitte betingelser tilfaller de som føder eller har barn. Med såpass stor andel av de nyankomne fra nye EøS i reproduktiv alder, men med såpass få barn som flytter med til Norge, kan det fortsatt være mulig at det er færre som bruker disse ordningene enn antallet som har rett til dem.

Fødselspenger er en slik ordning, og det er fortsatt relativt få som benytter seg av denne. Men en snau prosent av dem som kom i 2004 fikk det i 2005. I 2004 var det nesten ingen som fikk fødselspenger, siden det skulle ganske mye til å fylle kravene for tildeling etter mindre enn åtte måneders opphold i Norge.

Mange fikk tilgang til engangsstønad ved fødsel i ankomståret i 2004, og den samme andelen av kvinnene (3,5 prosent) fikk det i 2005, både blant de ankomne i 2004 og i 2005.

Barnetrygd er den ordningen som klart de fleste mottar, om lag 10 prosent av dem fra de nye EøS-landene som er kommet etter 1. mai 2004. Over halvparten av antallet velferdsordninger som gruppen har fått, gjelder barnetrygd. Det er en stor oppgang i antall mottakere fra 2004 til 2005. Det er grunn til å tro at bedre kjennskap til ordningen er viktigere enn oppgang i andelen med barn. Dette er i overensstemmelse med det vi antydet om underforbruk av visse ordninger i fjor. Selv om SSB ikke har opplysninger om hvem som har barn i hjemlandet, synes det som om andelen som mottar barnetrygd er relativt liten, siden så mange av innvandrerne er i reproduktiv alder.

Bruken av kontantstøtte viser en klar oppgang i fra 2004 til 2005, trolig igjen på grunn av bedre kjennskap til ordningen. For alle disse ordningene knyttet til barn, er det relativt mange menn fra de nye EøS-landene som er mottakere. Det er trolig en betydelig andel av barna som det mottas støtte for som fortsatt befinner seg i hjemlandet.

Samlet beløp for disse fire ordningene relatert til barn var i 2005 litt under 25 mill kroner, eller om lag tre firedeler av det samlede beløpet som ble utbetalt til målgruppen. Antallet mottakere av barnetrygd er nesten 700, og de fleste mottakerne av de andre ordningene er trolig også mottakere av barnetrygd.

Sterk utbetalingsøkning

I alt var det i 2005 1 200 stønadstilfeller for nyankomne innvandrere fra de nye EU-landene, med samlet utbetalt beløp på vel 30 millioner kroner. Dette er langt mer enn i 2004, dels fordi det nå dreier seg om dobbelt så mange personer, og fordi tallene for ordninger som henger nøye sammen med botid (eller erfaring) stiger. Den store økningen er knyttet til ordninger som angår barn (barnetrygd, kontantstøtte etc.). Her tror SSB at mye av økningen også er knyttet til øket kjennskap til ordningene. Det er fortsatt svært liten bruk av ordninger som er knyttet til høy alder eller lang botid, som rimelig er.

På lengre sikt vil selvfølgelig dette bildet måtte endre seg, og bruken av mange velferdsordninger vil bli vanligere som følge av at rettighetene blir annerledes når oppholdstiden blir lenger. Så langt virker det som om innvandrere fra de nye EøS-landene i sin atferd likner atskillig mer på innvandrere fra de gamle EøS-landene enn de likner på andre fra øst-Europa. Dette kan vise seg å bli enda tydeligere når innvandringen i framtida vil kunne skje på samme grunnlag som for andre EøS-borgere.

FAKTABOKS:

Et ukjent antall arbeidere

• Det er kun personer bosatt i Norge som har tilgang på velferdsordningene, og SSB har oversikten over hvilke som har benyttet seg av disse.
• Ingen vet derimot med sikkerhet hvor stort det samlede innslaget i det norske arbeidsmarkedet er av arbeidskraft ankommet fra de nye EøS-landene etter utvidelsen. I tillegg til de som er registrert som innvandrere (skal oppholde seg i Norge i minst 6 måneder), er det svært mange som ikke skal registreres som innvandrere, men som kan fanges opp gjennom andre kilder som Arbeidstakerregisteret, UDIs tillatelsesdata og informasjon som kommer til Sentralskattekontoret for utenlandssaker. Det er imidlertid en god del som ikke dekkes av disse kildene, i tillegg til at det nok er mange som etter regelverket skulle vært registrert, men som ikke blir det.
• Det store flertallet av dem som er registrert, kommer særlig fra Polen og deretter Litauen. Fra landene utenom Polen og Baltikum er tallene beskjedne.
• Det er fortsatt langt flere som kommer til Norge enn til de andre nordiske landene. Det har versert tall på over 100 000 personer fra disse landene som skal oppholde seg i Norge, men antallet ligger kanskje nærmere halvparten av dette.

Se også : Innvandring og innvandrere - Temaside