Livskvalitet blant innvandrere

Innvandrere er definert som personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre, og som har bodd i Norge i minst to år. I hovedsak er subjektiv livskvalitet målt gjennom svarene på et spørsmål om tilfredsheten med livet på en skala fra 0 til 10, der 0 er svært misfornøyd og 10 er svært fornøyd. Resultatene sammenlignes også med tilfredsheten i befolkningen som helhet, basert på data fra Levekårsundersøkelsen om helse 2015.

I gjennomsnitt er det små forskjeller i subjektiv livskvalitet mellom innvandrerne og befolkningen som helhet. Like mange i de to gruppene er svært fornøyde. Misnøyen (definert som 5 eller lavere på skalaen fra 0 til 10) er likevel noe større blant innvandrerne. Mens høyere utdanning er forbundet med større tilfredshet i befolkningen som helhet, er ikke det tilfelle blant innvandrerne. Det er liten eller ingen sammenheng mellom innvandringsgrunn og tilfredsheten med livet. Tilfredsheten stiger imidlertid med økende botid.

Forskjellene mellom innvandrerne fra de enkelte landene er langt større enn forskjellen mellom innvandrerne og befolkningen under ett. Innvandrere fra fire land skiller seg ut med særlig lav tilfredshet: Iran, Irak, Tyrkia og Polen. I den motsatte enden av fordelingen finner vi de som har somalisk bakgrunn. Forskjellene er betydelige. Andelen misfornøyde blant innvandrere fra Iran og Irak er nesten tre ganger så høy som blant somalierne.

Tilfredsheten blant innvandrerne henger sammen med en rekke sider ved levekårene, uavhengig av hverandre. I en multivariat analyse finner vi særlig sterke utslag av a) å ha en partner som ikke bor i Norge, b) opplevd diskriminering i minst to situasjoner de siste 12 måneder, c) nedsatt funksjonsevne, og d) en vanskelig økonomi. Blant de mer rendyrkede subjektive faktorene er det særlig sterke utslag av ensomhet og psykiske plager. Hovedresultatene er robuste for en alternativ måte å analysere dataene på.

Det er ikke mulig å trekke noen konklusjoner om årsak og virkning på grunnlag av analysene i denne rapporten, men det ser ut til at det er en rekke faktorer som kan bidra til å forklare forskjeller i livskvalitet mellom innvandrergrupper i Norge. Flere av disse faktorene er sannsynligvis også en del av forklaringen på hvorfor innvandrerne som helhet er noe mer misfornøyde med livet enn befolkningen som helhet. Likevel, på tross av utbredt diskriminering, slik de selv opplever det, og dårligere levekår på en rekke områder, har innvandrere påfallende høy tilfredshet med livet. Tilfredsheten ser ut til å være langt høyere enn det en skulle forvente, gitt deres relativt dårlige levekår. Det mest påfallende eksemplet er innvandrerne fra Somalia. Det er uklart hvordan dette paradokset kan forklares. Noe av forklaringen kan ligge i sammenligningen av situasjonen i Norge med hvordan forholdene er i opprinnelseslandet. En annen faktor er religiøsitet. I undersøkelsen er det spurt om hvor viktig religion er i livet til den enkelte. Innvandrerne er langt mer religiøse enn nordmenn flest, og analysen tyder på at den sterke religiøsiteten bidrar til en heving av tilfredshetsnivået.