Levekårsundersøkelse blant personer med nedsatt funksjonsevne, 2007

Mange har store helseutgifter

Publisert:

Høye helseutgifter medvirker til at mange med nedsatt funksjonsevne har stram økonomi. 40 prosent sier de vil ha problemer med å takle en uforutsett utgift på 10 000 kroner.

Forfatter: Berit Otnes

Personer med nedsatt funksjonsevne (se ramme) bruker i gjennomsnitt vel 9 000 kroner per år til helseformål. Halvparten av de med nedsatt funksjonsevne har helseutgifter på mindre enn 5 800 kroner per år, mens noen trekker gjennomsnittet opp: 29 prosent bruker mer enn 10 000 kroner, og 16 prosent bruker mer enn 15 000 kroner per år på helseutgifter.

Tannlegebehandling største enkeltutgift

Nesten en tredjedel av helseutgiftene (29 prosent) går til tannlege. De med nedsatt funksjonsevne bruker om lag 2 500 kroner på tannlegebehandling i gjennomsnitt per år. Dette vil si at tannlegebehandling er den største enkeltutgiften til helseformål. Andelen som har vært hos tannlege er omtrent den samme blant de med nedsatt funksjonsevne som i befolkningen, vel 70 prosent.

Mindre til legetjenester

De med nedsatt funksjonsevne bruker nær 1 800 kroner i gjennomsnitt per år på behandling hos fastlege, legespesialist, psykolog/psykiater og legemidler på blå resept (se ramme).

Andel som har brukt ulike typer helsetjenester blant personer med nedsatt funksjonsevne 20-67 år og i befolkningen 16 år og over. Prosent

    

Gjennomsnittlig utgift til utvalgte helseformål blant personer med nedsatt funksjonsevne, etter type utgift. Kroner per år. 2007

Legetjenester brukes av svært mange. Mest brukt er fastlegene. I befolkningen har 70 prosent konsultert fastlege i løpet av siste år. Nesten alle med nedsatt funksjonsevne, 94 prosent, har konsultert fastlege siste år. Personer med nedsatt funksjonsevne bruker også legespesialist i større grad enn befolkningen. Om lag 20 prosent av befolkningen og over 40 prosent av de med nedsatt funksjonsevne har vært hos legespesialist på sykehus i løpet av det siste året.

Grunnen til at utgiftene likevel ikke blir større er at det er et tak på egenandeler for utgifter til disse tjenestene, som var på 1 660 kroner i 2007. Pasientene må selv dekke utgifter til lege og psykolog uten avtale (se ramme). Vel 60 prosent av personer med nedsatt funksjonsevne når taket og får frikort 1. I følge Nav er tilsvarende tall for befolkningen i samme aldersgruppe 18 prosent. Vel 10 prosent av de med nedsatt funksjonsevne som har frikort 1, har likevel hatt utgifter som de ikke har kunnet føre på egenandelskortet sitt.

Medisiner på blå resept skrives ut for pasienter med kronisk sykdom hvor det er behov for langvarig behandling. Pasienten betaler en egenandel, resten dekkes av NAV.

Medisiner på hvit resept er alle andre reseptbelagte medisiner der pasienten selv dekker hele kostnaden. Det er anledning til å søke NAV om å få refundert utgifter til medisiner på hvit resept, men Levekårsundersøkelsen blant personer med nedsatt funksjonsevne registrerte ikke beløp som eventuelt ble refundert.

Egenandelstak 1 . Ordningen gjelder egenandeler ved

- undersøkelse og behandling hos lege, psykolog i poliklinikk og røntgeninstitutt

- reise i forbindelse med undersøkelse og behandling

- viktige legemidler og spesielt medisinsk utstyr på blå resept

Ordningen forutsetter at fastlegen har avtale med kommunen, og at legespesialisten eller psykologen har avtale om driftstilskudd med et regionalt helseforetak.

Frikort 1 . Når man har betalt egenandeler opp til et visst beløp, kan man få frikort. Da slipper man å betale egenandeler resten av kalenderåret. Beløpet blir fastsatt av Stortinget hvert år. I 2007 var beløpet (egenandelstaket) 1660 kroner.

Om undersøkelsen

SSB gjennomførte en levekårsundersøkelse blant personer med nedsatt funksjonsevne i 2007, på oppdrag fra Helsedirektoratet, Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne, NTNU og NOVA. Et utvalg på 11 000 personer i alderen 20-67 år ble intervjuet om sykdom og helseplager, vansker med å utføre enkelte aktiviteter og i hvilken grad dette påvirket hverdagen deres. De som svarte bekreftende på dette, eller opplyste at de mottok grunn- eller hjelpestønad, pensjon eller stønad på grunn av uførhet (25,5 prosent av alle) ble intervjuet om levekårene sine: Helse, bolig, utdanning, arbeid, transport og sosiale nettverk. De ble også spurt om bruk av helsetjenester og kommunale omsorgstjenester, om sine utgifter til slike tjenester og til hjelpemidler og medisiner.

 

Det ble oppnådd intervju med 1652 av de 1948 som oppfylte kriteriene i screeningen, en svarprosent på 85. For mer informasjon om undersøkelsen, se http://www.ssb.no/emner/00/90/notat_200865/notat_200865.pdf http://www.ssb.no/emner/00/90/notat_200905/notat_200905.pdf .

 

Helseutgifter og nedsatt funksjonsevne

SSB har på oppdrag fra Helsedirektoratet analysert deler av datamaterialet, med hovedvekt på helseutgiftene til personer med nedsatt funksjonsevne. Det er stor variasjon innad i gruppen som ble intervjuet. SSB legger her fram de første resultatene fra analysen. Analysen videreføres når inntektsdata for 2007 og data om helseutgifter fra Levekårundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt foreligger. Først da vil en ha muligheter til å sammenlikne helseutgiftene til personer med nedsatt funksjonsevne med befolkningens helseutgifter.

 

Definisjoner

Nedsatt funksjonsevne kan defineres på ulike måter. Vi har valgt en snevrere definisjon enn den som ble brukt da utvalget ble trukket. Nedsatt funksjonsevne har de som oppfyller disse kriteriene:

Vansker med minst en av disse:

- å gå en trapp opp og ned uten å hvile

- å gå en 5 minutters tur i noenlunde raskt tempo

- å bære en gjenstand på 5 kilo

- å lese vanlig tekst i aviser, eventuelt med briller/linser

Eller

- Skår 6 eller høyere på skala for psykiske problem

Og i tillegg

- opplever begrensninger i hverdagen i stor eller noen grad

 

I alt 40 prosent av de som ble trukket ut til Levekårsundersøkelsen blant personer med nedsatt funksjonsevne oppfylte disse kriteriene. Dette tilsvarer 10 prosent av befolkningen i alderen 20-67 år, eller 290 000 personer.

Få har brukt kommunale omsorgstjenester

Få i alderen 20-67 år med nedsatt funksjonsevne har brukt kommunale tjenester som hjemmesykepleie og hjemmehjelp (4 prosent), vaktmestertjenester (3 prosent), brukerstyrt personlig assistent (2 prosent) eller matombringing og vask av klær (1 prosent). Dette betyr at gjennomsnittsutgiftene til disse tjenestene blir svært lave, vel 230 kroner per år. For de få som har brukt disse tjenestene kan utgiftene imidlertid utgjøre betydelige beløp per år, bortsett fra hjemmesykepleie, som skal være gratis.

Bruker mye på medisiner

Personer med nedsatt funksjonsevne bruker mye penger på medisiner. Det er særlig utgiftene til medisiner på hvit resept, (se ramme) som trekker opp helseutgiftene. Personer med nedsatt funksjonsevne bruker i gjennomsnitt 1 520 kroner per år til medisiner på hvit resept. I tillegg bruker de 540 kroner per år på ikke reseptbelagte medisiner og medisinsk utstyr. Personer med nedsatt funksjonsevne bruker dessuten 640 kroner på fysioterapi, 230 kroner på fotpleie, 280 kroner på hjelpemidler og 950 kroner på alternativ behandling. De bruker vel 270 kroner per år på kiropraktor og 90 kroner per år på bad i oppvarmet basseng. Om lag 35 prosent av de med nedsatt funksjonsevne hadde vært hos fysioterapeut i løpet av 2007, mens tilsvarende tall for befolkningen var 15 prosent.

En av ti helsekroner til alternativ behandling

En tiendedel av det personer med nedsatt funksjonsevne bruker på helseformål går til alternativ behandling som akupunktur, homeopati, fotsoneterapi, massasjeterapi og annen alternativ behandling.

Akupunktur er den alternative behandlingsformen som flest med nedsatt funksjonsevne har benyttet, 13 prosent har vært hos akupunktør siste 12 måneder. Deretter følger massasjeterapi (10 prosent), homeopati og fotsoneterapi (begge om lag 4 prosent). I alt 7 prosent har benyttet andre former for alternativ behandling.

Mange med nedsatt funksjonsevne har stram økonomi

Lav husholdningsinntekt er litt mer vanlig blant de med nedsatt funksjonsevne enn i befolkningen, henholdsvis 16 og 10 prosent har husholdningsinntekt under 200 000 kroner. De med nedsatt funksjonsevne har høye helseutgifter. Lavere inntekter og høye helseutgifter medvirker til at 40 prosent av de med store funksjonsnedsettelser sier de vil ha problem med å klare en uforutsett utgift på 10 000 kroner. I befolkningen generelt svarer om lag én av fire det samme. Det er også en betydelig andel (14 prosent) blant de med nedsatt funksjonsevne som sier det ofte eller av og til er vanskelig å klare løpende utgifter. I alt 10 prosent av de med nedsatt funksjonsevne får offentlig støtte for å dekke boutgifter, mens 12 prosent får økonomisk støtte fra familien.


Tabeller:

Kontakt