Menn mer avhengig av sosialhjelp enn kvinner

Den typiske mottaker av sosialhjelp i 2009 har gått inn og ut av sosialhjelp i femårsperioden 2009-2013. 78 prosent av dem som mottok sosialhjelp i 2009 mottok det også én eller flere ganger etter 2009. 27 prosent mottok sosialhjelp hvert av årene i femårsperioden, men ikke nødvendigvis i alle 60 måneder. Ser vi på de som mottok sosialhjelp i 2006 var det 28 prosent som mottok sosialhjelp hvert år i femårsperioden.

Menn er mer avhengige av sosialhjelp enn kvinner, når man ser på antall år de har fått stønad. 29 prosent av mennene og 24 prosent av kvinnene som mottok sosialhjelp i 2009, fikk slike utbetalinger alle fem årene 2009-2013.

Klare kjønnsforskjeller blant velutdannede sosialhjelpsmottakere

Det er færre mottakere av sosialhjelp blant dem med høyere utdanning enn blant dem med bare grunnskole. Blant de 8 prosent av mottakerne som hadde utdanning på universitets- og høyskolenivå, var avhengigheten av sosialhjelp over tid mindre enn blant dem med bare grunnskole. Tar vi for oss de med høyere utdanning som fikk utbetalinger i 2009, var 22 prosent mottakere av sosialhjelp alle årene 2009-2013, mens dette gjaldt 29 prosent av mottakere med grunnskoleutdanning.

Menn med utdanning på universitets- og høyskolenivå er vesentlig mer avhengige av sosialhjelp enn kvinner på samme utdanningsnivå. 25 prosent av høyt utdannede mannlige mottakere fikk sosialhjelp alle årene i perioden 2009-2013. Dette gjaldt 18 prosent av kvinnene med tilsvarende utdanning.

Konjunkturene påvirker arbeidsutsiktene for sosialhjelpsmottakere

Det er ingen tvil om at mottakere av sosialhjelp sliter på arbeidsmarkedet. Av mottakerne i 2006 hadde 44 prosent ikke arbeid i noen av de påfølgende fem årene, mens 27 prosent hadde arbeidet i minst fire av de fem årene. Arbeidsmarkedskonjunkturene i perioden 2006-2010 var bedre enn i den andre femårsperioden vi tar for oss her. Det resulterte i at andelen av mottakerne i 2009 som ikke var i arbeid noen av årene i femårsperioden, var oppe i 48 prosent, mens andelen som var i arbeid minst fire av de fem årene gikk ned til 23 prosent.

Det er viktig at mottakere av sosialhjelp kommer tidlig ut av sosialhjelp. Antall år med sosialhjelp er et uttrykk for hvor mye mottakeren sliter på arbeidsmarkedet. Samtidig er sjansene for å få arbeid mindre jo lenger mottakeren har vært uten arbeid. Jo flere år med sosialhjelp i årene 2009-2013, jo mindre var sjansen for å være i arbeid i 2013. Særlig mottakerne i 2009 som mottok sosialhjelp alle årene i femårsperioden skiller seg ut: bare en av ti hadde noe arbeid i 2013.

Flest yngre mottakere har suksess på arbeidsmarkedet

Vurderer vi ut fra antall år i arbeid, er det blant de yngre at det er klart flest som klarer seg på arbeidsmarkedet. 30 prosent av de yngste og bare 7 prosent av de eldste mottakerne arbeidet minst fire år i femårsperioden 2009-2013. Andelen som ikke hadde arbeid i perioden, var henholdsvis 31 og 42 prosent blant aldersgruppene 18-24 år og 25-34 år. Hele 80 prosent av de eldste hadde ikke noe arbeid i perioden.

Forverringen i konjunkturene mellom de to periodene slår imidlertid sterkest ut for de yngre sosialhjelpsmottakerne. Virkningen var særlig stor for den andelen som var i arbeid minst fire av de fem årene etter mottak. For de yngste gikk andelen som ikke var i arbeid i femårsperioden opp fra 25 prosent for mottakerne i 2006 til 31 prosent for mottakerne i 2009. Andelen som var i arbeid minst fire av de fem årene, gikk ned fra 37 til 30 prosent.

Høy utdanning hjelper mottakere i arbeid

Som vi kunne vente, står høyt utdannede mottakere noe sterkere på arbeidsmarkedet enn dem med lav utdanning. Andelen av sosialhjelpsmottakere i 2009 som ikke arbeidet noen av årene i femårsperioden, var 42 prosent for de høyest utdannede og 50 prosent for dem med lavest utdanning. 31 prosent av dem med høy utdanning og 20 prosent av dem med lav utdanning var i arbeid i minst fire år. Altså stiller også sosialhjelpsmottakere med høyere utdanning ganske svakt på arbeidsmarkedet.

Forskjellen i suksess på arbeidsmarkedet mellom dem med bare grunnskole og dem med utdanning på universitet- og høgskolenivå blir antagelig noe undervurdert fordi det er en større andel unge blant dem med bare grunnskole, og unge sosialhjelpsmottakere har generelt en sterkere stilling på arbeidsmarkedet.

Forverringen i konjunkturene fra første til andre periode hadde samme virkning for dem med bare grunnskole som for dem med universitets- og høgskoleutdanning. Det gjelder både andelen som var helt uten arbeid og andelen som hadde arbeid i minst fire av de fem årene i perioden.

Utdanning har mest å si for kvinnelige sosialhjelpsmottakere. Generelt har utdanning altså en viss betydning for deltakingen på arbeidsmarkedet. Det er imidlertid stor forskjell på hva utdanning betyr for kvinner og menn. Andelen av mottakerne i 2009 som ikke hadde arbeid noen av årene var ganske lik for menn med lav og høy utdanning, med henholdsvis 49 og 47 prosent. Tilsvarende tall for kvinner 51 og 36 prosent. Det er altså langt større forskjell på arbeidsdeltaking blant høyt og lavt utdannede for kvinner enn for menn. Tilsvarende tall for andelen som arbeidet minst fire år i perioden, er for menn 20 og 27 prosent og for kvinner 20 og 36 prosent.

36 prosent helt utenfor arbeidsmarkedet

Det er to grupper som står langt fra arbeidsmarkedet. Den ene er uføretrygdede eller langtidsmottakere av sosialhjelp som hverken har arbeid eller noen annen relasjon til arbeidsmarkedet. Den andre gruppen er hverken i arbeid, utdanning, mottar uføretrygd eller langvarig sosialhjelp – og mottar ikke arbeidsmarkedsrelaterte ytelser.

Blant sosialhjelpsmottakerne i 2009 var det 31 prosent som var i arbeid i 2013, 25 prosent var enten under utdanning eller mottok ulike arbeidsmarkedsrelaterte ytelser, mens 36 prosent var utenfor arbeidsmarkedet ved at de mottok uføretrygd eller var langtidsmottakere av sosialhjelp.

For sosialhjelpsmottakerne i 2006 var arbeidsmarkedssituasjonen i 2010 litt bedre enn den var i perioden vi sammenligner med. I denne gruppen var 33 prosent i arbeid og 34 prosent var uføre eller langtidsmottakere av sosialhjelp. Det var svært små endringer mellom de to periodene i de andre gruppene.

Selv om alle aldersgrupper har problemer på arbeidsmarkedet, har unge mottakere langt oftere suksess på arbeidsmarkedet enn eldre. Ser vi på mottakerne i 2009, var 46 prosent av 18-24-åringene og 37 prosent av 25-34-åringene i arbeid i 2013. På den annen side var bare 16 og 27 prosent av 18–24-åringene var uføretrygdede eller langtidsmottakere av sosialhjelp. I de to eldste aldersgruppene, 45-54 og 55-62 år, gjaldt dette respektive 60 og 78 prosent, og bare 16 og 7 prosent var i arbeid.