Mindre vanlig med alderspensjon for menn tidlig i 60-åra

Ved utgangen av 2018 bodde det 889 500 personer som mottok alderspensjon i Norge, viser statistikken over Alderspensjonister. I tillegg mottok 84 700 personer, som enten døde eller utvandret i løpet av året, alderspensjon fra Folketrygden i 2018.

Selv om det totalt sett var 19 500 flere bosatte som mottok alderspensjon ved utgangen av 2018 enn ved utgangen av 2017, sank andelen personer 62 år og over som mottok alderspensjon med 0,1 prosentpoeng.

Nedgang blant 62- og 63-årige menn

I 2011 ble pensjonsalderen redusert fra 67 til 62 år, og personer som hadde rett på tidlig alderspensjon kunne velge å ta ut, samtidig som de sto fritt til å kombinere med arbeid. I 2018 var 31,9 prosent av alle 62-66 åringer alderspensjonister. Det er 0,5 prosentpoeng mindre enn i 2017, men litt over nivået i 2015.

Nedgangen blant 62-66 åringene fra 2017 til 2018 skyldes blant annet en lengre trend med at en mindre andel menn på 62 og 63 år tar ut alderspensjon. For menn på 62 år sank andelen fra 35,7 til 34,3 prosent fra 2015 til 2018, for 63 åringer var tilsvarende reduksjon fra 45,8 til 43,5 prosent.

Blant kvinner finner vi ikke en like tydelig trend. For kvinner er andelen med alderpensjon større i 2018 enn i 2015 for 63-66 åringer, selv om andelen til dels har vært enda større i mellomliggende år. 

I alt mottar 18,5 prosent av kvinner i alderen 62-66 år alderspensjon, mens tilsvarende andel blant menn er 45,3 prosent. Det kan være flere årsaker til at kvinner i denne alderen sjeldnere tar ut alderspensjon enn menn. For det første mottar relativt mange uføretrygd eller offentlig AFP, og i tillegg er det flere kvinner enn menn som mangler tilstrekkelig opptjening til å kunne starte uttak av alderspensjon.

Også blant 67-69 åringer er det en svak tendens til at en mindre andel tar ut alderspensjon i 2018 enn i foregående år. Det kan skyldes valg om å utsette uttaket, eller at nye alderskohorter inneholder flere personer uten rett til alderspensjon.

Mer enten eller for pensjonister og arbeid

Begrepet «Alderspensjonist» fikk på mange måter en ny betydning etter pensjonsreformen i 2011. Det å motta alderspensjon fra Folketrygden er ikke det samme som å forlate arbeidslivet. I alt 54,4 prosent av alderspensjonistene på 62-66 år har det vi kaller full arbeidsintensitet. Dette er en økning på 0,7 prosentpoeng siden 2015. Økningen har skjedd blant menn, mens andelen blant kvinner har gått noe ned. Likevel er det fremdeles vanligere at kvinner på 62-66 år kombinerer pensjon og arbeid hele tiden.

I alt 30,4 prosent av 62-66 åringene har det vi kaller ingen arbeidsintensitet, som vil si at de ikke kombinerer alderspensjon med å være lønnstaker. Også denne andelen har økt noe fra 2015 til 2018. Dermed er det gruppen som kombinerer pensjon og arbeid deler av tiden som blir mindre, slik at pensjonistenes forhold til arbeidslivet blir mer todelt.

Samme tendens blant de eldre

Også blant 67-74-åringer med alderspensjon er det en liten økning i andelen som har full arbeidsintensitet. I 2015 var 7,7 prosent av alderspensjonistene i denne gruppen registrert som sysselsatt lønnstaker hele tiden mens de tok ut alderspensjon. I 2018 har denne andelen økt til 8,2 prosent, og også i denne aldersgruppen er det blant mennene arbeidsinnsatsen øker. For kvinnene er det ingen endring.

Samtidig ser vi også at en større andel alderspensjonister i alderen 67-74 ikke jobber i det hele tatt. I 2015 var det 79,8 prosent i denne aldersgruppen som ikke kombinerte pensjon og arbeid i det hele tatt, og denne andelen har økt til 80,6 prosent i 2018. Også her er det forskjell mellom kjønnene. Det er i hovedsak kvinner i denne aldersgruppen som har redusert sin arbeidsinnsats de siste årene.