Nedgang i bruk av sosialhjelp blant innvandrere

I Rapporten Sosialhjelpsmottakere blant innvandrere 1999-2002, 2005-2008 ser SSB på hvordan innvandreres bruk av sosialhjelp varierer etter landbakgrunn, botid og innvandringsgrunn, og hvordan utviklingen har vært over tid. I sosialhjelpsstatistikken for 2003 og 2004 kan man ikke skille mottakere av sosialhjelp fra mottakere av introduksjonsstønad. På grunn av dette tidsbruddet ser vi her kun på tidsutviklingen i periodene 1999-2002 og 2005-2008. Rapporten tar også for seg norskfødte 18-30 år med innvandrerforeldre for å se om disse skiller seg fra befolkningen i Norge.

Få arbeidsinnvandrere med sosialhjelp

Av alle innvandrere 18 år og eldre mottok 8 prosent sosialhjelp minst en gang i løpet av 2008. Dette er en nedgang fra 12 prosent i 2005 (se figur 1). I perioden 1999-2002 lå andelen jevnt på 12 prosent. For hele befolkningen 18 år og eldre ble andelen sosialhjelpsbrukere redusert fra 4 prosent i 2005 til 3 prosent i 2008. I perioden 1999-2002 holdt denne andelen seg rundt 4 prosent.

Innvandrere fra land i Norden, Nord-Amerika og EU/EøS-land er i stor grad arbeidsinnvandrere. Blant disse er det svært uvanlig å motta sosialhjelp; mellom 1 og 2 prosent mottok slike ytelser i 2008 (se figur 2). Hovedgrunnen til dette er at arbeidsinnvandrere allerede har en arbeidskontrakt idet de ankommer landet, noe som naturlig nok bidrar til at behovet for sosialhjelp er mindre siden de allerede er i jobb.

Innvandrere fra Afrika skiller seg derimot ut med en særlig høy andel; 25 prosent mottok sosialhjelp i 2008 (se figur 2). Blant innvandrere fra øst-Europa utenom EU var andelen 10 prosent, mens de fra Sør- og Mellom-Amerika lå på 7 prosent. Blant innvandrere fra Asia var andelen sosialhjelpsmottakere 11 prosent, men dette gjennomsnittet skjuler store variasjoner mellom de ulike landene. Innvandrere fra ulike land i Asia varierer nemlig med hensyn til både innvandringsgrunn og botid. Det er for eksempel tydelig forskjell på de fra Pakistan (6 prosent med sosialhjelp i 2008), som i stor grad består av tidlige arbeidsinnvandrere og etter hvert familieinnvandrere, og de fra Irak og Afghanistan (henholdsvis 25 prosent og 26 prosent i 2008), som hovedsakelig har flyktningbakgrunn og kort botid. Variasjonene ut fra hvilke land/verdensdeler innvandrerne kommer fra kan altså delvis forklares med at landgruppene er ulike med hensyn til innvandringsgrunn og botid.

Flest sosialhjelpsbrukere blant flyktninger

Dersom vi ser på innvandrere etter innvandringsgrunn, finner vi at flyktninger er innvandrergruppen med høyest andel sosialhjelpsmottakere; i 2008 mottok 26 prosent sosialhjelp. Blant familieinnvandrerne var andelen 7 prosent, og blant arbeidsinnvandrerne og blant dem som kom for å ta utdanning, mottok bare rundt 1 prosent sosialhjelp. Ser man på hver av disse gruppene ut fra hvor lenge de har bodd i landet, finner vi at økt botid har størst positiv effekt for flyktninger; det er særlig flyktninger med kort botid som mottar sosialhjelp.

Nedgang i andel flyktninger med sosialhjelp etter 2005

I perioden 1999-2002 holdt andelen sosialhjelpsbrukere blant flyktninger seg stabil på rundt 40 prosent. I 2005 var andelen sunket til 36 prosent og i 2008 falt den ytterligere til 26 prosent (se figur 3).

Blant familieinnvandrere finner vi en lignende tendens. Fra 1999 til 2002 lå andel familieinnvandrere med sosialhjelp på rundt 10 prosent. Fra 2005 til 2008 sank andelen fra 10 til 7 prosent.

Andel sosialhjelpsmottakere blant arbeidsinnvandrere og blant dem som kommer på grunn av utdanning, har jevnt over vært svært lav, også lavere enn blant den øvrige befolkningen.

Nedgang etter 2005 også blant flyktninger med kortest botid

Fra og med 1. september 2004 har alle nyankomne flyktninger og deres familiegjenforente hatt rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram. Som deltakere i program mottar de introduksjonsstønad. Introduksjonsprogrammet ble innført i noen kommuner allerede i 2003, i tillegg hadde enkelte kommuner liknende program før den tid. Men først i 2004 ble programmet obligatorisk for alle kommuner. Sammen med andre faktorer som et bedre arbeidsmarked kan innføringen av denne ordningen ha bidratt til færre sosialhjelpsmottakere blant flyktninger.

Det er hovedsakelig de med 0 til 2 års botid som deltar i introduksjonsprogram. Det er derfor nyttig å dele inn flyktninger etter botid for å se om utviklingen over tid er forskjellig fra flyktninger med kort og lang botid.

For flyktninger med kort botid (0-2 år) steg bruken av sosialhjelp i perioden 1999-2002, altså før introduksjonsprogrammet ble innført. Etter 2005 ser vi derimot en nedgang (se figur 4). Siden 2005 har denne gruppen i stor grad bestått av personer som er deltakere i introduksjonsprogrammet. Når disse mottar sosialhjelp, et det i hovedsak som et supplement til introduksjonsstønaden. Det kan synes som at behovet for slik supplerende sosialhjelp blant nyankomne flyktninger har blitt noe mindre de siste årene, med en nedgang fra 58 prosent i 2005 til 47 prosent i 2008.

Blant flyktninger med middels lang botid (3-7 år) har det også blitt en lavere andel sosialhjelpmottakere etter 2005. Denne gruppen er sammensatt av flyktninger som i varierende grad har deltatt i introduksjonsprogrammet. Blant flyktninger med middels lang botid er det hovedsakelig de med 3-4 års botid som hadde rukket å gjennomføre introduksjonsprogrammet i de to siste årene i tidsserien, henholdsvis i 2007 og 2008. Det er vanskelig på bakgrunn av denne analysen å konkludere hvorvidt introduksjonsprogrammet har hatt noen effekt på disse flyktningene.

Så godt som ingen flyktninger med lang botid (8 år og lenger) har deltatt i introduksjonsprogram. I denne gruppen har det vært en jevn nedgang hvert år - ned fra 1999 til 2002 og en ytterligere reduksjon mellom 2005 og 2008.

Få norskfødte med innvandrerforeldre mottar sosialhjelp

Fremdeles er norskfødte med innvandrerforeldre en gruppe som skiller seg fra befolkningen totalt ved at de er yngre. For å få sammenlignbare tall for sosialhjelpsmottakere, ser vi derfor kun på dem i alderen 18-30 år. Blant disse mottok 3,9 prosent sosialhjelp i 2008. Dette er en lavere andel enn i tilsvarende aldersgruppe i hele befolkningen, som ligger på 5,1 prosent.