- Økt valgfrihet skaper nye tapere

Av Marianne Tønnessen

Meritokrati- Det er særlig dem med evner, interesser og pågangsmot som kan utnytte valgfriheten, og som gjør det bra i dette samfunnet, sier østby. - Tidligere var det viktig for karrieren hvilken status foreldrene dine hadde. I dag er nok hver enkelt i større grad blitt sin egen lykkes smed, på godt og ondt.

- Vi kan si at vi har fått et meritokrati, altså et samfunn som belønner dem som har talenter og gir dem styringen. Men det holder ikke bare å være talentfull: Man må også gjøre talentet om til synbare resultater. Da blir det viktig å gjøre en jobb som mange ser, det blir viktig å markere seg, sier østby. Han mener at meritokratiet også skaper nye tapere:
- Tidligere var det mange talentfulle mennesker som ikke fikk brukt evnene sine, for eksempel fordi de ikke hadde anledning til å ta utdanning og heller ikke hadde særlig valgfrihet når det gjaldt yrke. Dermed gikk også samfunnet glipp av store menneskelige ressurser. I dag er disse gamle klasseskillene blitt mye svakere. Men samtidig har vi fått ei ny gruppe som er sårbar: De som ikke er spesielt ambisiøse, og som synes det hadde vært greitt for eksempel å sitte og sy slips hver dag mellom åtte og halv fem, sier østby.

Eksplosive kvinner

- Det er blitt stadig færre jobber for ufaglærte, særlig i typiske kvinneyrker som tjenestejente, i tekstilindustrien og på telegrafen, sier østby. Heller ikke husmorrollen er noe permanent alternativ for så mange. - Det er nok ikke tilfeldig at vi samtidig har fått stadig større andel av kvinner i høyere utdanning. I den utdanningseksplosjonen vi har hatt de siste tiårene, er det jo særlig kvinnene som har vært eksplosive. For menn er det fortsatt et visst tilbud av ufaglært arbeid. Fra 1971 til 1997 ble antallet kvinnelige studenter ved universiteter og høyskoler mer enn seksdoblet, mens antallet menn bare ble fordoblet.

Utdanning gir valgfrihet

østby mener at utdanning både er resultat av og årsak til den økte valgfriheten.
- For femti år siden, da få tok høyere utdanning, ble vi satt på et spor i mye større grad enn i dag. Du skulle gifte deg og få barn - i den rekkefølgen. Avsporinger fra dette mønsteret kunne være dramatiske. Men de få som tok utdanning, brøt med mange av forventningene. For eksempel ventet de lenger med å få barn, selv om rekkefølgen av begivenhetene var ganske fast.
- I dag er det slik at unge mennesker med høyere utdanning får barn ennå senere enn dem som ikke har så mange år på skolebenken. Og hvis de først begynner å få barn, får de faktisk flere barn enn dem uten lang utdannelse.

Stort skille mellom 1950- og 1965-barna

- Hvis vi sammenligner situasjonen for dem som ble født i 1950 og dem som ble født i 1965, ser vi at de er født på hver sin side av det store skillet som går mellom etterkrigsgenerasjonene. Dette skillet er særlig tydelig når det gjelder fødselshyppighet ved hver alder for kvinner født 1950 og 1965. I den eldste gruppen fødte 125 av 1 000 kvinner barn det året de fylte 20 år, og knapt 100 per 1 000 det året de fylte 30 år. Ser vi på dem som var født 15 år senere, var det bare vel 50 blant 1 000 20-åringer som fikk barn, men hele 133 per 1 000 30-åringer. Deres endelige barnetall trenger ikke bli så forskjellig, men plasseringen over livsløpet er ganske ulik. Den yngste gruppen har hatt tilgang på moderne prevensjon og selvbestemt abort hele sitt liv, de har hatt full tilgang til utdanning og arbeidsmarked, men en ren familiekarriere var det få som kunne velge, sier østby.

Ikke noe valg

I 1977 gjennomførte Statistisk sentralbyrå en fruktbarhetsundersøkelse blant kvinner. Ett av spørsmålene dreide seg om hvorfor kvinnene hadde valgt som de gjorde mellom familieliv og egen utdanning:
- Da vi stilte dette spørsmålet, var det mange som - ikke uten bitterhet - fortalte at de aldri hadde opplevd å ha et sånt valg. Omgivelsene hadde vært så styrende at det ikke hadde vært plass til noen avveining, forteller østby.

Antall samboere åttedoblet

I dag er valgfriheten betydelig større, ikke minst for kvinner. På arbeidsmarkedet blir det stadig flere kvinner blant ledere og i akademiske yrker og høyskoleyrker. Bare siden 1996 har antallet kvinner i akademiske yrker og lederyrker økt med 20 prosent.

Og det blir stadig flere, både kvinner og menn, som ikke lever i noen kjernefamilie. Antall samboere fra 25 til 29 år har blitt mer enn åttedoblet siden 1977, og andelen som lever alene har blitt omtrent fordoblet de siste 20 årene.
- At det er så mange som lever alene, behøver ikke bety at de aldri har levd i noe samliv, men det kan bety at forholdet har tatt slutt, og kanskje at de har en pause mellom to samlivsforhold, sier østby.

Ikke så spenstige som vi tror

Likevel er det fremdeles mange som lever i gamle, kjente familiemønstre.
- Det snakkes så mye om familier med "mine barn, dine barn og våre barn". Men det viser seg at det bare er 0,75 promille av barna som lever i slike familier. De fleste av oss er nok ikke så spenstige i familiekonstellasjonene som vi kanskje tror! smiler østby.

Se også SSBs samboerstatistikk , familiestatistikk , husholdningsstatistikk , utdanningsstatistikk og arbeidskraftundersøkelsen - yrkesfordeling ,
samt artikler i Samfunnsspeilet: Akademikere får også barn, bare senere og Familiemønstre på slutten av et århundre