Om å gjenspeile samfunnet - og eget fag

Statistikk er politikkens fremste verktøy. Den kartlegger tilstandene i samfunnet, og den gir en nøkkel til forståelse av hvilke endringer og tilpasninger som er nødvendige.

I Norge, sammenlignet med andre land, har vi et særdeles pålitelig og velegnet verktøy til bruk for styrende organer og politiske partier: Stortinget har gitt Statistisk sentralbyrå (SSB) en unik adgang til å koble forskjellige offentlige registre sammen, slik at de kan utfylle hverandre og gjøre det mulig å se «skjulte» sammenhenger. Ofte blir dataene supplert av intervjuundersøkelser.

Taushetsplikt og andre strenge forholdsregler, og full faglig uavhengighet av oppdragsgiverne, er noe SSBs ansatte er levende opptatt av. I tillegg passer Datatilsynet aktivt på. Alt dette gjør Norge til et forbilde i statistikkens verden.

Den norske ordningen vekker internasjonal oppsikt. Den roses i det britiske tidsskriftet The Economist, som på lederplass understreker hvor viktig det er å ha tall man kan stole på. Ordet «man» står i dette tilfellet både for myndighetene og opinionen, altså mediene og resten av samfunnet. Den britiske redaktøren er begeistret for SSBs praksis med å offentliggjøre all ny statistikk på samme dato for alle, etter en fastlagt kalender.

Å vite mest mulig

Den offentlige debatten og hver enkeltes mulighet til å påvirke beslutninger, grunnpilarene i vårt demokrati, avhenger samtidig av at såkalte folk flest, også de som ikke er vant med å bruke statistikk, vet mest mulig om eget samfunn. Og de bør vite like mye om hva tallene forteller, som hvordan de blir til.

Det er her Samfunnsspeilet ser sin oppgave: å formidle utvalgte statistiske funn, gjerne på områder som er offentlig debattert, nyansere der det er nødvendig og mulig, og gi innsikt i statistikkens metoder. Mange av artiklene i årets første utgave reflekterer forfatternes blikk på eget fag – på muligheter og begrensninger for hva statistikken kan fortelle oss.

Miljø, narkotikaforbrytelser, likestilling

Utgaven du holder i hendene, presenterer spennende funn fra et knippe forskjellige samfunnsområder.

Reid Stene, seniorrådgiver i SSB, tar oss dypt inn i kriminalstatistikken for å belyse en utvalgt gruppe siktede: de som er siktet for narkotikaforbrytelser og andre lovbrudd samtidig. Denne gruppen har en helt spesiell plass i rettssystemet. Han viser blant annet hvor statistikken egner seg til å gjenspeile virkeligheten tilnærmet korrekt, og hvor den kan komme til kort. Tallet han selv kommer fram til på denne gruppen, ved å anvende data fra politiets straffesaksregister på en ny måte, er høyere enn det kriminalstatistikken ellers forteller.

Gjesteskribentene Ola Listhaug og Tor Georg Jakobsen ved NTNU skriver om norske holdninger til lokale og globale miljøproblemer, på bakgrunn av Verdiundersøkelsen 2007. De har blant annet registrert at nordmenn synes global oppvarming er et alvorlig problem, men er enda mer bekymret over at plante- og dyrearter forsvinner, og at hav og elver er forurenset. Undersøkelsen gjennomføres hvert tiende år; forrige gang var i 1996. SSB har stått for intervjuingen.

Kristin Henriksen bringer utvalgte funn fra den ferske levekårsundersøkelsen blant ikke-vestlige innvandrere. Visste du for eksempel at innvandrerne ikke er mer utsatt for vold og trusler enn befolkningen generelt? Eller at iranere som bor her i landet, er like sekulære, eller lite religiøse, som nordmenn flest? Hun forklarer også hvordan undersøkelsen ble gjennomført, og hvorfor den var nødvendig.

Odd Frank Vaage sammenligner europeiske menns arbeidsinnsats i hjemmet. Sammen med sin svenske kollega Klas Rydenstam plukker han ut og sammenligner tall fra en ny felleseuropeisk database bygget på nasjonale tidsbruksundersøkelser. Nordiske menn er flinkest, slik som ventet, men det betyr ikke at de rydder, vasker og stryker mer enn før.

Er tall uproblematiske?

Noen av artikkelforfatterne forteller om metodene bak datafangsten og hvordan utvalgene er satt sammen for å være representative. Andre setter tall mot hverandre på en ny måte og peker på statistikkfagets fallgruver.

I år åpner vi også spaltene for kritikk utenfra. Filosofen Hans Farsethås ved Universitetet i Bergen skriver om SSBs begrepsbruk i artikkelen «Hva tallene ikke forteller om industri». I forståelse med forfatteren lar vi SSBs fageksperter imøtegå kritikken allerede i denne utgaven. Slik tar vi hensyn til våre lesere, mange ville ellers kunne gå glipp av en av de to artiklene.

Årets nye spalter

I vår nye faste spalte «Tall kan temmes» vil en av byråets fremste formidlere, Jan Erik Kristiansen, lose leserne i statistikkens ikke ufarlige farvann, forbi feller og forvillelser, og hjelpe dem med fagsjargongen, slik han har gjort i en bok med samme tittel utgitt i fjor høst.

Den andre nye spalten er viet tall «Utenfor allfarvei». Her byr SSBs medarbeidere på godbiter i form av morsomme, oppsiktsvekkende og bent fram rare funn fra statistikk og forskning. Først ute er demografiforsker Anders Barstad.

Og som alltid bringer vi siste nytt i spalten «Siden sist».

Vi håper stoffet i denne utgaven, og videre utover året, gir mersmak. De av våre lesere som vil vite mer, kan ta direkte kontakt med forfatterne eller gå inn på SSBs nettsider der de kan søke på det emnet de er opptatt av.