Om presters levetid, hansker og åpningsreplikker

Finnes det noen grenser for hva man kan lage statistikk om, og forske på?

En av pionerene i utviklingen av statistiske metoder, Sir Francis Galton (1822-1911), skal etter sigende ha vært blant dem som mente at nesten alt kunne kvantifiseres og bevises matematisk.

Galton var en britisk antropolog, psykolog og statistiker, for øvrig fetter av Charles Darwin. En av hans mer kontroversielle undersøkelser gjaldt sammenhengen mellom bønn og levealder. Han antok at hvis bønner til Gud virkelig hadde en virkning, burde prestene, yrkesgruppen som ba lenger og mer iherdig enn andre, ha lengst levetid. Ved blant annet å undersøke opplysninger om alder ved død i biografiske leksikon kom Galton fram til at framstående geistlige ikke levde lenger enn leger og advokater, snarere tvert imot. Det så ut til at fromme bønner var uten virkning.

Kan det likevel være at Galton tok feil? I Norge er det faktisk prestene som lever lengst, i hvert fall mannlige prester. Som seniorrådgiver Jens-Kristian Borgan i Statistisk sentralbyrå (SSB) kunne berette i et tidligere nummer av Samfunnsspeilet, har mannlige prester en forventet levetid på hele 81 år. Samtidig var forskjellen i forhold til andre akademiske yrker, som lektorer, arkitekter og leger, liten, mindre enn ett år, slik at noe sterkt vitnesbyrd om bønnens legende kraft er kanskje ikke dette heller.

Hverdagslivets små hendelser

Andre forskere har tatt for seg hverdagslivets små, for ikke å si bitte små, hendelser. Amerikaneren John Trinkaus, professor i administrasjon og ledelse, er klassikeren på feltet. Han har for eksempel skrevet om problemene som mange av oss har med å miste en sokk, en hanske, og så sitter vi igjen med en av hvert par.

Trinkaus bestemte seg for å gå til bunns i mysteriet. Over en tiårsperiode (!) førte han nøye regnskap over om det var høyre- eller venstrehansken som forsvant. Registreringen ble opphav til en avslørende statistikk: Over tre ganger så mange venstre- som høyrehansker ble borte. Trinkaus spekulerte på om årsaken kunne være at han tok av seg høyrehansken først, og la den i lomma, slik at venstrehansken kom på toppen av den høyre, og dermed lettere falt ut.

Håp for single

Fra den unektelig nokså trivielle hanskestatistikken over til statistikk og forskning på noe som har langt større praktisk betydning: Hvordan gjøre inntrykk på ditt hjertes utkårede? I et forsøk på å slå an en optimistisk tone på nyåret blant de hundretusener av single er det med stor glede jeg kan presentere forskning rundt temaet «gode åpningsreplikker».

I et «speed-dating»-eksperiment ble 50 menn og 50 kvinner tilfeldig fordelt på fem langbord, med menn og kvinner på hver sin side av bordet. Eksperimentet er gjengitt i Richard Wiseman: Quirkology. The Curious Science of Everyday Lives (2007).

Fire av bordene fikk tildelt hvert sitt tema; alle på bordet skulle snakke enten om filmer, bøker, reiser eller hobbyer. Det femte bordet var et «kontrollbord», hvor de kunne snakke om hva som helst. Hvert par fikk tre minutter på seg til en samtale, før de skulle vurdere samtalepartneren på et skjema, angi hvor attraktiv han eller hun var, og så videre.

Hvilket samtaleemne fungerte best? Selv ville jeg gjettet på film, kanskje fordi jeg selv elsker å diskutere filmer jeg har sett. Men den statistiske analysen viste noe annet. Faktisk var det slik at når deltakerne snakket om film, ville bare 9 prosent av dem se hverandre igjen, mens når de snakket om reiser, ville dobbelt så mange treffes igjen. Årsaken kan være de store forskjellene i filmsmak. Menn liker for eksempel actionfilmer i langt større grad enn kvinner.

Hvilke åpningsreplikker fungerte så best? Å prøve å imponere med doktorgrad eller å ta den tradisjonelle «Er du ofte her?» falt pladask til jorden. Det som kjennetegnet dem som alle ville møte igjen, var at de oppfordret partneren til å snakke om seg selv på en uvanlig og morsom måte. Den topprangerte kvinnen spurte: «Hvis du var noe som skulle legges på en pizza, hva ville du da være?»

Forklaringen på suksessen er formodentlig at denne og lignende replikker er et signal om lek. Det er nå en gang slik de voksne leker; ikke fysisk ved å dra hverandre i slipset eller leke gjemsel under bordet, men ved å leke med ord. Leken skaper glede og opplevelse av nærhet.

Bestemte seg på 30 sekunder

All forskning har sine begrensninger, så også denne. «Speed-dating» utgjør en svært spesiell ramme for møtet mellom dem som leter etter en partner. Undersøkelsen viste at nesten halvparten av kvinnene brukte under 30 sekunder på å bestemme seg. Da er det kanskje ikke så rart at uvanlige, kreative åpningsreplikker er det som skiller klinten fra hveten. De som melder seg som frivillige til slike eksperimenter, kan også være forskjellige fra folk flest.

Så hvis du er av dem som nå føler prestasjonsangsten tynge, finnes det noen oppmuntrende resultater fra annen forskning. En undersøkelse av hva som faktisk virket i en amerikansk «singles’ bar» er beskrevet av R. Miller, D. Perlman og S. S. Brehm i Intimate Relationships (2006). Undersøkelsen viste at fleipete åpningsreplikker fra menn sjelden gikk hjem hos damene. Da var det langt bedre enten å bruke harmløse «Hei, hvordan står det til?», eller det helt direkte som «Hei, jeg synes dette er litt vanskelig, men jeg har lyst til å bli bedre kjent med deg».

Enkelt ga full klaff

Ute i det virkelige livet er det antakelig mye viktigere bare å ta kontakt enn å pønske ut en superkvikk åpningsreplikk. Det gjelder ikke minst for kvinner, viser statistikken. I den nevnte undersøkelsen hadde kvinnene 100 prosent suksess med den enkle, men likevel svært virkningsfulle åpningsreplikken «Hei»! Vi menn er enkle skapninger. Det skal ikke så mye til. Bare si hei.

Hvis samtalen går i stå, må du gjerne bruke noen av opplysningene i denne artikkelen for å få den på gli. For eksempel det relativt oppsiktsvekkende faktum at det finnes forskere som bruker tiår av sine liv på å demonstrere at venstrehansker oftere blir borte enn høyrehansker. Og kan mannlige presters høye levealder ha noe med bønnens makt å gjøre? Statistikk kan brukes til så mangt, fra å være informasjonsgrunnlag for politiske beslutninger til å krydre den gode samtalen, stimulere fantasien og belyse åpningsreplikkenes kunst.