Over halvparten av sosialhjelpsutbetalingene går til innvandrere

Innvandrere mottar mer i sosialhjelp enn mottakere som ikke er innvandrere. Samtidig utgjør innvandrere en stadig større andel av dem som mottar sosialhjelp. Fra 2013 til 2019 har andelen innvandrere blant dem som mottar sosialhjelp økt fra 36 til 45 prosent. Til sammenlikning har andelen innvandrere i befolkningen økt fra i underkant av 12 til mer enn 14 prosent i samme periode.

Personer fra Afrika og Asia er overrepresentert

Blant innvandrerne som mottar sosialhjelp, er det personer med landbakgrunn fra Asia og Afrika som dominerer. Relativt sett er det større sjanse for å motta sosialhjelp hvis man har landbakgrunn fra Afrika enn hvis man har landbakgrunn fra Asia (Tønseth og Grebstad 2019).

Median utbetalt sosialstønad for innvandrere per år var 42 600 kroner i 2019, mens det for mottakere som ikke er innvandrere var 23 200 kroner. Norskfødte med innvandrerforeldre mottok til sammenligning 27 400 kr.

Tabell1. Nøkkeltall for mottakere av økonomisk sosialhjelp. 2019

Til tabellen

Det er viktig å understreke at økonomisk sosialhjelp er en stønad som er behovsprøvd. Derfor vil den enkeltes inntekts- og livssituasjon avgjøre størrelsen på stønaden. I tillegg kan det være viktig å poengtere at stønadsperiodens lengde også er behovsprøvd, og at økonomisk sosialhjelp derfor er en stønad som kan innvilges for kortere eller lengre tidsrom.

Langtidsmottak vanligst blant innvandrere

Blant innvandrere er det en noe høyere andel med langvarig behov for økonomisk sosialhjelp enn for mottakere som ikke er innvandrere (befolkningen for øvrig), se figur 1. Norskfødte med innvandrerforeldre følger imidlertid samme mønster som mottakere som ikke er innvandrere.

Regnet om til gjennomsnittlig stønadstid viser grunnlagstallene at innvandrere i snitt mottok sosialhjelp i 6,3 måneder i 2019, mens mottakere som ikke er innvandrere i snitt mottok sosialhjelp i 5 måneder. Figur 1 viser at det er relativt få sosialhjelpsmottakere som ligger rundt gjennomsnittet. Det vil i praksis si at det var en forholdsvis stor variasjon i stønadstiden blant sosialhjelpsmottakerne i 2019. 

For de som kun mottok sosialhjelp i én måned, er det i all hovedsak utbetalinger som kommer på toppen av egen inntekt, trygd eller pensjon. I denne gruppen hadde om lag 25 prosent sosialhjelp som sin hovedinntekt. Blant de som mottok sosialhjelp gjennom hele året, hadde 66 prosent sosialhjelp som hovedinntekt.

Median utbetaling for de som mottok sosialhjelp gjennom hele året var 132 400 kroner, mens de som bare mottok stønad i én måned hadde en median på 5 000 kroner.

Supplering til andre inntektskilder eller viktigste kilde til livsopphold?

Stønadsutbetalingene avhenger blant annet av om sosialhjelpen er å anse som hovedkilden til livsopphold eller om det kommer på toppen av annen inntekt, trygd/pensjon eller lignende.

Økonomisk sosialhjelp var den vanligste hovedkilde til livsopphold for mottakere av sosialhjelp i 2019, etterfulgt av trygd/pensjon. Trygd og pensjon vil her hovedsakelig være arbeidsavklaringspenger og uføretrygd.

For innvandrere er introduksjonsstønad en tidsbegrenset ordning for nyankomne innvandrere til dekning av livsopphold. Denne stønaden utbetales når innvandrere deltar i et kommunalt introduksjonsprogram der det gis norskopplæring, samfunnskunnskap og øvrige tiltak som forbereder dem for videre opplæring eller tilknytning til yrkeslivet.

Introduksjonsstønaden er i utgangspunktet lik for alle og blir ikke behovsprøvd. Av de 7 000 personene som deltok i ordningen i 2019, var også 16 prosent langtidsmottakere av sosialhjelp. For innvandrere som hadde introduksjonsstønad som hovedkilde til livsopphold og mottok sosialhjelp, så hadde halvparten barn. Til sammenlikning hadde 30 prosent av innvandrerne med sosialhjelp eller trygd/pensjon som hovedkilde til livsopphold barn.

Norskfødte med innvandrerforeldre skiller seg i utgangspunktet ut ved at en større andel har sosialhjelp som hovedkilde til livsopphold i 2019, om lag 55 prosent mot 40 prosent blant innvandrere og befolkningen ellers. Justert for alder mottar imidlertid norskfødte med innvandrerforeldre omtrent like mye sosialhjelp som befolkningen for øvrig. Som vist i tabell 1 er norskfødte med innvandrerforeldre vesentlig yngre enn de andre gruppene.

For mottakere av sosialhjelp som ikke er innvandrere, er det en relativt høy andel av sosialhjelpsmottakerne i 2019 som har trygd/pensjon som hovedkilde til livsopphold. Her er det flest med uføretrygd, tett fulgt av personer med arbeidsavklaringspenger.

Median utbetaling for de som hadde sosialhjelp som hovedkilde til livsopphold gjennom hele året, var 141 800 kroner. Til sammenlikning hadde de med trygd/pensjon som hovedkilde til livsopphold, og mottok sosialhjelp på toppen av det gjennom hele året, en median på 80 100 kroner.

Innvandrere har flere barn

Sosialhjelpsmottakere med innvandrerbakgrunn har oftere barn under 18 år enn sosialhjelpsmottakere i befolkningen for øvrig. Mens om lag 40 prosent av innvandrerne som mottar sosialhjelp har barn, gjelder det bare 20 prosent blant befolkningen ellers. I tillegg har innvandrere flere barn per person enn befolkningen ellers.

Forsørgeransvar for barn medfører større behov til livsopphold og høyere utbetalinger av økonomisk sosialhjelp. Et stort flertall av kommunene inkluderer imidlertid både barnetrygd og kontantstøtte i inntektsgrunnlaget før de beregner stønadssummen (Skjøstad 2019). Dette medfører at tillegget man får for å ha barn blir mindre enn dersom disse ordningene hadde vært holdt utenfor inntektsberegningen ved beregning av sosialhjelp.

Median utbetaling for de som hadde sosialhjelp som hovedkilde til livsopphold gjennom hele året og ikke hadde barn, var 131 600 kroner. Til sammenlikning hadde de som hadde ett barn en median på 163 300 kroner.