Rapportering fra krisesentrene 2006

I denne rapporten presenteres beboerstatistikk fra alle landets krisesentre og dagbesøkstatistikk fra 48 av de 50 krisesentrene i landet. Krisesentret i Bergen tilbyr ikke dagbesøk på samme måte som de øvrige sentrene, mens krisesentret i Sauda og omland ikke har hatt noen dagbrukere i 2006.

1 900 beboere og 1 500 barn overnattet på krisesentrene i 2006

Med utgangspunkt i individstatistikken for landets 50 krisesentre i 2006 stod anslagsvis 1 900 personer bak 2 312 krisesenteropphold. Med unntak av 15 opphold hvor kjønn er uoppgitt var alle beboerne dette året, kvinner. 43 prosent av beboerne hadde til sammen med seg 1 500 barn på sentrene.

Over halvparten av beboerne hadde utenlandsk opprinnelse

I 2006 hadde 56 prosent av krisesenterbeboerne utenlandsk opprinnelse. Dette er en økning på 5 prosentpoeng fra 2005. I 2004 var andelen utenlandske beboere 48 prosent og i 2003 var den 45 prosent. Nesten en tredjedel av beboerne med utenlandsk bakgrunn hadde i 2006 blitt utsatt for vold av norske menn.

Flere unge blant de utenlandske brukerne

90 prosent av krisesenterbeboerne var i 2006 under 50 år. Beboere med utenlandsk opprinnelse var yngre enn de med norsk bakgrunn. Nær halvparten av de utenlandske beboerne var under 30 år mot 28 prosent av de norske.

De fleste overgriperne var ektefelle eller samboer

71 prosent av krisesenterbeboerne var enten gifte eller levde i samboerskap/partnerskap. Mens flesteparten av de norske var samboende (37 prosent), var flertallet av de utenlandske gifte (63 prosent). For alle beboerne var 18 prosent enslige, mens 9 prosent var enten skilte eller separerte. De fleste oppga nåværende eller tidligere ektefelle eller samboer som overgriper (79 prosent).

Over halvparten av de utenlandske beboerne hadde språkproblemer

55 prosent av de utenlandske krisesenterbeboerne kunne ikke norsk eller hadde begrenset norskkunnskap. Likevel fikk bare 23 prosent av beboerne med utenlandske bakgrunn hjelp av tolk i kontakten med krisesentrene.

Beboere med barn hadde lengre opphold

I 2006 varte et opphold på krisesenteret i gjennomsnitt 24 døgn. De utenlandske beboerne bodde i gjennomsnitt nesten dobbelt så lenge på sentrene som de norske, henholdsvis 31 mot 18 døgn. I tillegg bodde beboere med barn lengre på sentrene enn beboere uten barn. Flere kvinner med utenlandsk enn med norsk opprinnelse hadde med seg barn på krisesentrene.

Omkring tre av fire brukere hadde ikke bodd på eller besøkt sentrene tidligere

71 prosent av beboerne i 2006 var nye brukere. Disse hadde aldri tidligere vært på dagbesøk eller bodd på et krisesenter før oppholdet dette året.

Stor økonomisk avhengighet av overgriper

Sammenlignet med kvinner generelt i tilsvarende aldersgruppe, står mange av krisesentrenes beboere utenfor arbeidslivet. Bare 28 prosent av beboerne var i 2006 i inntektsgivende arbeid mot mellom to og tre ganger så mange blant kvinner generelt. Mange beboere fremstår som økonomisk avhengig av for eksempel ektefelle eller samboer, dette gjelder i noe større grad for beboere med utenlandsk bakgrunn. En tredjedel oppga å leve av ulike former for trygd, spesielt gjaldt dette de norske krisesenterbeboerne.

Overgriperne

56 prosent av overgriperne hadde norsk opprinnelse. 87 prosent av de norske beboerne hadde blitt utsatt for overgrep av norske menn, mens 31 prosent av de utenlandske beboerne oppga norske overgripere. Beboerne oppga at 60 prosent av de norske overgripere "av og til" eller "alltid" var ruspåvirket når de utøvde vold, tilsvarende gjaldt dette bare for 23 prosent av overgriperne med utenlandsk opprinnelse.

Barn med på krisesentrene

Halvparten av de 1 488 barna som var med beboerne på sentrene i 2006 var 5 år eller yngre, mens en tredjedel var mellom 6 og 12 år. Beboere som hadde med barn på sentrene reiste i noe større grad hjem til overgriper etter oppholdet sammenlignet med dem uten barn, henholdsvis 22 mot 19 prosent. 4

Beboernes situasjon ved henvendelsen til senteret

De fleste kvinnene som kom til krisesentrene hadde vært utsatt for vold over lengre tid. I 2006 oppga kun 7 prosent at de kom på grunn av en engangshendelse. For 29 prosent hadde overgrepene pågått det siste året. De øvrige beboerne hadde vært utsatt for gjentatt overgrep over flere år.

70 prosent av beboere meldte om psykiske skader, mens 35 prosent oppga fysiske skader. 10 prosent sa at de ikke hadde fått noen skader av overgrepene.

Anmeldelser

I omtrent ett av tre tilfeller oppga beboerne at forholdet var anmeldt til politiet. De norske beboerne anmeldte i hovedsak norske overgripere, mens utenlandske beboere i stor grad anmeldte utenlandske overgripere. Nærmere to av tre krisesenterbeboere ønsket ikke å anmelde forholdet. 6 prosent sa imidlertid at de ønsket å anmelde overgrepet, men at de ikke våget.

Kontakten med krisesenteret

Langt flere av de norske beboerne enn de utenlandske tok selv kontakt med krisesentrene i 2006, henholdsvis 36 mot 22 prosent. For de utenlandske beboerne var det mer vanlig enn for de norske at politiet, familie, venner eller bekjente tok kontakt med sentrene på deres vegne.

De aller fleste opphold på krisesentrene skyldes psykisk vold, fysisk vold og/eller trusler. I tillegg oppga 8 prosent barnemishandling og 6 prosent voldtekt som årsak til henvendelsen. 4 prosent av de utenlandske beboerne oppsøkte sentrene på grunn av tvangsgifte.

Formidling av andre tjenester

Krisesentrene er ikke behandlingsinstitusjoner, men gir mishandlede kvinner og deres barn fysisk beskyttelse, midlertidig botilbud, omsorg, støtte, rådgivning og formidler hjelp til det ordinære hjelpeapparatet. Bistand i form av støtte og praktisk hjelp ble ytt i hele 81 prosent av tilfellene. I 35 prosent av tilfellene fulgte krisesenteransatte brukerne til hjelpeapparatet, mange fikk også hjelp til å finne bolig, til barnepass og til flytting.

Krisesentrene formidlet oftest beboerne til tjenester som advokat, sosialkontor, politi og lege, og de utenlandske beboerne ble i større grad henvist til disse hjelpeinstansene.

43 prosent av beboerne flyttet inn i egen bolig uten overgriper etter krisesenteroppholdet, mens 24 prosent reiste hjem til overgriperen. De øvrige dro til familie eller venner, til et annet krisesenter eller ble lagt inn på institusjon. De norske beboerne flyttet i noe større grad for seg selv, mens de utenlandske oftere flyttet tilbake til overgriper.

Krisesentrenes dagbrukere

På dagtid kan kvinner, og ved noen krisesenter også menn, få råd i forbindelse med problematiske relasjoner og situasjoner fortrinnsvis knyttet til voldsproblematikk. Mange tidligere brukere kommer for oppfølging og samtaler. Noen deltar i krisesentrenes gruppetilbud der slike finnes. I tillegg bistår en del sentre i forbindelse med barns kontakt med far.

Dagbrukerne skiller seg fra krisesenterbeboerne i 2006 ved at en høyere andel hadde norsk opprinnelse, det var noen menn, dagbrukerne var eldre, og færre var gifte eller samboende. Det er også flere dagbrukere som hadde barn. Flere dagbrukere enn beboere oppga tidligere partnere som overgripere, samtidig som færre oppga fysisk vold som årsak til kontakten med krisesentrene. Dette kan sannsynligvis forklares med at mange av dagbrukerne går til jevnlige samtaler ved sentrene og har kommet ut av voldsrelasjonen. Av samme grunn ble de i mindre grad enn beboerne videreformidlet til andre hjelpeinstanser. Samtidig oppga noen flere dagbrukere voldtekt og incest som årsak til at de oppsøkte sentrene sammenlignet med beboerne. Nesten samtlige dagbrukere fikk hjelp i form av samtaler – samtidig som de i mindre grad benyttet seg av sentrenes andre former for bistand.

Endringer i statistikken fra 2005 til 2006

Antall personer som oppsøkte krisesentrene i 2006 er meget stabilt sammenlignet med 2005. Både antall beboere og dagbrukere er så å si det samme. Tilsvarende resultat finner vi for antall barn som var med mor på krisesentrene. Det har derimot skjedd en klar økning i andelen utenlandske beboere og antall overnattingsdøgn på krisesentrene. Også for dagbrukerne har det skjedd det en økning i andelen med utenlandsk opprinnelse.

Prosjektstøtte: Barne-, ungdoms- og familiedirektora